Tannlege eller tannpleier skal benytte det minst inngripende tiltaket når barn eller ungdommer motsetter seg nødvendig tannbehandling
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tannlege eller tannpleier bør
- bruke tid til å få barnets tillit ved psykologisk tilvenning (lenke ved publisering)
- forsøke å motivere barnet i samarbeid med foresatte
- vurdere å
- bytte behandler eller tannklinikk
- henvise barnet til tilrettelagt tilbud (lenke ved publisering)
- henvise til spesialist i pedodonti
Tannlege bør tilby å
- behandle barnet i sedasjon med legemidler eller lystgass (lenke ved publisering) dersom ingen av tiltakene over fører fram eller er aktuelle
Tannlege skal
- benytte sedasjon eller henvise barnet til tannbehandling i generell anestesi (lenke ved publisering) dersom tvang er nødvendig for å gjennomføre nødvendig tannbehandling.
Regelverk ved bruk av tvang
Når barn under 16 år motsetter seg helsehjelp:
- Samtykke til helsehjelp gis av foreldrene når barnet er under 16 år.
- Det må vurderes om det er berettiget og forsvarlig og til barnets beste i den aktuelle situasjon å yte helsehjelp til barnet når barnet motsetter seg hjelpen, og ikke minst om slik tvang kan forsvares i lys av plikten til å gi barnet "omsorgsfull hjelp".
- Se mer i brevet Tvangsbruk overfor barn under 16 år som motsetter seg helsehjelp ved somatisk sykdom og skade
Når barn over 16 år motsetter seg helsehjelp:
- Barn over 16 år samtykker selv til helsehjelp. Hvis barnet ikke samtykker eller motsetter seg hjelpen, kan helsehjelpen som hovedregel ikke gis.
- Dersom pasienter over 16 år mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp, kan helsehjelp bare ytes etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Se Helsedirektoratets nettsider for mer informasjon, herunder vedtaksmaler og mer informasjon og e-læringsprogrammer
Unødvendig bruk av tvang er brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter. Tvang skal ikke benyttes hvis en kan oppnå det samme med andre, mindre inngripende hjelpemidler.
Helsepersonell har alltid rett og plikt til å utføre sitt arbeid i samsvar med gjeldende krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, jf. Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3. Dette betyr at helsepersonell må foreta en selvstendig vurdering av om tvang mot barnet er berettiget og forsvarlig og til barnets beste i den aktuelle situasjon, og ikke minst om slik tvang kan forsvares i lys av plikten til å gi barnet «omsorgsfull hjelp".
Ved vurderingen av om behandling skal iverksettes, har det også betydning hvilke midler som tas i bruk for å gjennomføre helsehjelpen. Jo sterkere grad av overtalelse og maktbruk som må til, desto mer nødvendig må helsehjelpen være for at den kan iverksettes. Tvangen må uansett utføres på en så skånsom måte som mulig.
Tvang bryter ned respekten og tilliten til den som skal gi behandling og omsorg. Tannbehandlingsituasjoner som innebærer bruk av tvang er alltid forbundet med fravær av kontroll og utgjør en stor risiko i forhold til utvikling av vegring eller angst for tannbehandling.
I barneombudets rapport Grenseløs omsorg fremkommer det tydelig hvor invaderende og krenkende barn opplever det å bli utsatt for tvang. Ett av barneombudets mål har i flere år vært at «Barn utsettes ikke for ulovlig tvang i noen offentlig institusjon». Dette inkluderer også tannhelsetjenesten, men det finnes lite lovpålagte føringer for hvordan det skal praktiseres.
Bruk av legemidler eller behandling under generell anestesi kan være faglig forsvarlig og til barnets beste som det minst invaderende tiltaket hvis det er nødvendig for å gjennomføre nødvendig tannbehandling.
Ressurshensyn
Det forventes ingen budsjettkostnader og heller ikke vesentlig mer tidsbruk for tannhelsepersonellet enn i dag. Tiltaket kan være besparende ved at gode relasjoner bygges og tannbehandlingsangst forebygges.