4. Sporsikring og skadedokumentasjon

Pasienter som er utsatt for vold og seksuelle overgrep kommer relativt ofte til akuttmottak. I slike situasjoner gis pasienten forsvarlig helsehjelp samtidig som skadens omfang og alvorlighet dokumenteres og spor sikres. Det er akuttmottakets oppgave å påse at arbeidet med sporsikring og skadedokumentasjon blir ivaretatt når pasienten er innlagt i mottak. Avhengig av hastegrad av pasientskaden vurderes hvilke rettsmedisinske prosedyrer som er mulige å utføre akutt, og hva som må vente til pasientens tilstand er stabilisert.

Anbefalte metoder for å sikre kompetanse, rutiner og utstyr til sporsikring og skadedokumentasjon er foreslått under. 

Kompetanse

Helsepersonell i akuttmottak har kompetanse til å gjenkjenne symptomer og kliniske tegn til vold og seksuelle overgrep slik at tilfellene identifiseres. De gjør adekvate rettsmedisinske vurderinger og henviser til relevante instanser ved behov. Akuttmottaket har til enhver tid ansatte på vakt med basiskunnskap innen sporsikring og skadedokumentasjon som sørger for at nødvendig arbeid blir utført i tide. Noen av legene har i tillegg rettsmedisinsk kompetanse for supervisjon og veiledning av andre samt utarbeidelse av legeerklæringer.

Ved voldsskader kontaktes den tilstedeværende legen ved sykehuset som har høyest kompetanse til å dokumentere og behandle skaden, hvem dette er vil variere avhengig av skadetype og lokale forhold. Ved seksuelle overgrep vil en god tilnærming være å kontakte nærliggende overgrepsmottak til å bistå i arbeidet, eventuelt gynekolog tilknyttet sykehuset.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har et nettbasert kurs kalt Volds- og overgrepshåndtering for legevaktpersonell (norceresearch.no) som er godkjent for helsesekretærer, sykepleiere og leger.

Den rettsmedisinske kommisjon arrangerer årlige kurs i strafferett og straffeprosess for rettsmedisinske sakkyndige (sivilrett.no).

Rutiner

Akuttmottakene har rutiner der det fremgår at klinisk undersøkelse, sporsikring og skadedokumentasjon gjennomføres så raskt som praktisk mulig hos pasienter som er utsatt for vold og seksuelle overgrep. Det er en fordel om rutinene beskriver hvem som gjør arbeidet, når det utføres, og hvordan det gjennomføres. Rutinene beskriver anamneseopptak og journaldokumentasjon samt metoder for sporsikring og skadedokumentasjon, herunder tiltak for å ivareta sporhygiene og adekvat oppbevaring av spor. 

Mottaket har rutiner for samarbeid med andre relevante instanser som for eksempel politi, overgrepsmottak, krisesenter og barnevern. 

Generelle anbefalinger for håndtering av vold mot vokse og barn fremgår av Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sin Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner (nkvts.no). Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utgitt anbefalinger for Vold og overgrep mot voksne og eldre (nkvts.no) og Vold og overgrep mot barn (nkvts.no).

Ved dødsfall der det er grunn til mistanke om at noens død er voldt ved en straffbar handling skal helsepersonell straks underrette politiet iht. Forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l. (lovdata.no).

Generelle anbefalinger for håndtering av seksuelle overgrep fremgår av Nasjonal faglig retningslinje for kvalitet og kompetanse i overgrepsmottak (helsedirektoratet.no). Norsk gynekologisk forening har utgitt en veileder Mottak av ungdom/voksne pasienter etter seksuelle overgrep (legeforeningen.no). Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har publisert Veiledere, faglige prosedyrer og rutiner for overgrepsmottak (norceresearch.no).

Legevaktshåndboken har utgitt anbefalinger om rutiner omkring rettsmedisinske forhold ved vold og seksuelle overgrep, dokumentet er tilgjengelig på nettsiden Rettsmedisinske forhold - Undersøkelse - Vold og seksuelle overgrep - Legevakthåndboken (lvh.no).

Utstyr

Akuttmottakene har nødvendig utstyr for skadedokumentasjon og sporsikring, herunder tilgjengelig kamera og fortrinnsvis ferdige utstyrspakker til sporsikring. Sporsikring innebefatter biologiske spor (humant materiale som blod, spytt, sæd, hår, hudrester og liknende) og tekniske spor (merker etter slag, spark, grep rundt hals, kloremerker, kutt, fremmedlegemer og liknende).