2. Prioritering av pasienter og bruk av team
Akuttmottakene bør bruke systemer for vurdering av alvorlighetsgrad og hastegrad, og på bakgrunn av innsamlet informasjon foreta riktig prioritering av pasienter. For utvalgte pasientgrupper med tidskritiske tilstander bør mottakene i tillegg opprette team.
Akuttmottakene sørger for at helsepersonell i mottakene har kompetanse i prioritering av pasienter og bruk av team som omtalt i denne retningslinjen, i anbefalingen om relevant kompetanse, opplæring, videreutdanning og etterutdanning er beskrevet i retningslinjen om Navn her.
Prioritering av pasienter er avgjørende for at alle pasienter får nødvendig helsehjelp i tide. Riktig bruk av team sikrer at pasientene raskt får tilgang til relevant kompetanse i akutte situasjoner.
Forslag til metoder for å oppnå riktig prioritering av pasienter og bruk av team er beskrevet under.
Felles system for prioritering for prehospitale tjenester og akuttmottak
Prioriteringssystemet som brukes er enkelt og baserer seg på pasientenes symptomer og kliniske tegn. Hvilket prioriteringssystem som brukes tilpasses lokale forhold. For god samhandling og kommunikasjon er det ønskelig at prehospitale tjenester og akuttmottakene i et område bruker samme beslutningsverktøy for prioritering.
System for prioritering og inndeling i ulike prioriteringsgrader
Det er utviklet ulike systemer for vurdering av hastegrad ved ulike medisinske tilstander. Ifølge en Kartlegging av triagesystemer for håndtering av alvorlige hendelser og katastrofer brukte 44 av 45 norske akuttmottak i 2018 ett av følgende etablerte prioriteringssystemer:
- RETTS: Rapid Emergency Triage and Treatment System
- MTS: Manchester Triage System
- SATS: South African Triage Scale
Felles for de tre prioriteringssystemene RETTS, MTS og SATS er en femgradige skala med lik fargesymbolikk:
- Prioritet 1 (rød farge): Umiddelbar
- Prioritet 2 (oransje farge): Haster veldig
- Prioritet 3 (gul farge): Haster
- Prioritet 4 (grønn farge): Vanlig
- Prioritet 5 (blå farge): Haster ikke
Bruk av team
I tillegg til et system for pasientprioritering, er det en fordel om akuttmottaket etablerer organiserte pasientsløyfer for tidskritiske tilstander. Det innebærer at innleggelse av slike pasienter umiddelbart fører til aktivering av relevante team av helsepersonell som møter samlet i mottak for å ta imot pasienten. Hvilke team som opprettes og hva som inngår i et team tilpasses lokale forhold. Eksempler på tilstander som medfører aktivering av team er traumer, hjertestans, hjerneslag, sepsis og akutt sykt barn.
Opplæring i prioritering av pasienter og bruk av team
Ledelsen av akuttmottaket sørger for at helsepersonell i mottaket får systematisk opplæring i sykehusets system for prioritering av pasienter ved ordinær drift og kjenner til lokale rutiner for håndtering av pasienter i team.
Formålet med prioritering av pasienter er å skille mellom pasienter som trenger rask hjelp og de det ikke haster med. Det er helsepersonellet som er ansvarlig for å innhente nødvendig informasjon for å kunne gjøre vurderingen.
De ansatte i akuttmottak som mottar henvendelser om nye pasienter må være i stand til å vurdere og prioritere henvendelsen med tanke på riktig tiltak og tidsperspektiv for tiltaket, jf. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-2 og Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 4.
Helsedirektoratet har utgitt egen publikasjon om Prioritering og triagering ved legevakt og legevaktssentral.
Helsedirektoratet har i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) gjort en Kartlegging av triagesystemer for håndtering av alvorlige hendelser og katastrofer. I denne kartleggingen inngår en kunnskapsoppsummering omkring effekten av å bruke ulike triagesystemer.
Folkehelseinstituttet har foretatt en kunnskapsoppsummering om Effekter av systemer for hastegradsvurdering i somatiske akuttmottak: oversikt over systematiske oversikter. Denne oppsummeringen viser at vi mangler kunnskapsgrunnlag for å si noe om et system for hastegradsvurdering er bedre enn et annet tilsvarende system.
Helsetilsynets rapport "Mens vi venter ….” – forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene? har avdekket at pasienter i akuttmottak i enkelte tilfeller har for lang ventetid for å få helsehjelp.
Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten har avdekket at pasienter som ankommer sykehusets akuttmottak kan risikere å måtte vente lenge før de blir vurdert av lege, og før de eventuelt blir overført til andre avdelinger i sykehuset.
Helsetilsynets rapport knyttet til tidlig oppdagelse og behandling av sepsis har avdekket at mange pasienter i akuttmottak med sepsis fikk for sen oppstart av behandling i form av antibiotika.
Sist faglig oppdatert: 22. september 2021