Akuttmottakene bør ha tilknyttede observasjonsposter (også kalt akuttposter eller avklaringsposter)
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Akuttmottakene bør ha tilknyttede observasjonsposter (også kalt akuttposter eller avklaringsposter) beregnet for pasienter med behov for kortvarig innleggelse på sykehus. Hvilke pasientgrupper som egner seg for innleggelse på observasjonspost avhenger av sykehusets størrelse, funksjon og lokale forhold.
På observasjonspostene bør det være tydelig hvem som har det medisinske ansvaret for pasientene og det bør være et tett samarbeid med andre avdelinger i sykehuset for å sikre at pasientene har tilgang til relevant kompetanse.
Observasjonsposter (også kalt akuttposter eller avklaringsposter) er ofte tilknyttet akuttmottakene og er tilrettelagt på en måte som gjør det mulig å gi fullverdig helsehjelp til ulike pasientgrupper som trenger kortvarig innleggelse på sykehus.
Anbefalte metoder for organisering og drift av observasjonspostene er beskrevet under.
Ledelse, bemanning og drift
Det er en fordel om observasjonspostene organiseres sammen med akuttmottakene og har felles ledelse. Fast ansatte sykepleiere og leger på observasjonspostene har ansvar for oppfølging av pasientene. Observasjonspostene driftes fortrinnsvis slik at de er åpne hele døgnet alle dager i året.
Pasientgrupper og liggetid
Observasjonspostene benyttes til ulike kategorier av pasienter som trenger kortvarig innleggelse på sykehus. Hovedandelen av pasientene utredes og behandles i sin helhet på observasjonsposten og utskrives til hjemmet eller annen institusjon. Noen pasienter trenger overflytning til annen sengepost på sykehuset. Det er lokalt tilpassede prosedyrer for hvilke pasientkategorier observasjonspostene håndterer og hvor lang liggetid som aksepteres.
Rutiner for overvåkning
Observasjonsposten har lokale rutiner for observasjon av pasienter i samsvar med Helsedirektoratets faglige råd for tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. Overvåkningsutstyr tilpasses de pasientkategorier som er aktuelle. Observasjonspostene har rutiner for å håndtere pasienter som er til fare for seg selv og/eller andre.
Muntlig kommunikasjon mellom helsepersonell
Helsepersonell tilknyttet observasjonspostene kommuniserer systematisk og strukturert med internt og eksternt helsepersonell som beskrevet i denne retningslinjen her.
Samarbeid med andre avdelinger på sykehuset
Pasientene tilknyttet observasjonspostene kan ha tilstander som involverer behov for kompetanse fra ulike grupper helsepersonell. Personellet som ivaretar pasientene på observasjonspostene samarbeider derfor tett med annet helsepersonell tilknyttet sykehuset. Det lages prosedyrer for samarbeid mellom observasjonspostene og relevante avdelinger som klargjør fordeling av ansvar, roller og oppgaver. Samarbeidet sikrer at pasientene har tilgang til relevant kompetanse til rett tid.
Samarbeid med instanser de sender pasienter til
Ved overføring av pasienter fra observasjonspostene til interne eller eksterne instanser følges de samme anbefalingene som gitt for overføring av pasienter fra akuttmottak som er beskrevet i denne retningslinjen her. Dette sikrer at pasienten utskrives til rett instans med nødvendig varsling og god informasjonsoverføring.
Kompetanse, opplæring, videreutdanning og etterutdanning
Hvilke grupper helsepersonell som benyttes på observasjonspostene tilpasses pasientgrunnlaget. Leger med spesialitet i akutt- og mottaksmedisin og akuttsykepleiere er spesielt egnet til å ivareta en blandet pasientpopulasjon. Helsepersonell tilknyttet observasjonspostene har tilstrekkelig kompetanse til å behandle de pasientgruppene posten håndterer.
I de tilfellene der observasjonspostene er organisert som en del av akuttmottakene vil øvrige anbefalinger som er angitt i denne retningslinjen gjelde for observasjonspostene. Dette inkluderer anbefalinger knyttet til kompetanse som er omtalt her, samt opplæring, videreutdanning og etterutdanning som beskrevet her.
Hovedformålet med anbefalingen er at rett pasient innlegges på observasjonsposten og får forsvarlig utredning, observasjon og behandling. Det er en målsetning at liggetiden på observasjonsposten skal være kort, og at antall overganger mellom tjenester og tjenestenivåer holdes på et minimum. Samarbeidet innebærer en tydeliggjøring av hvem som til enhver tid har det medisinske ansvaret for pasientene, og at det er klar fordeling av ansvar, roller og oppgaver mellom tilknyttet helsepersonell. Personellet ved observasjonspostene samarbeider tett med helsepersonell fra andre medisinske spesialiteter slik at pasientene sikres tilgang til relevant kompetanse.
Helsetilsynets rapport knyttet til tidlig oppdagelse og behandling av sepsis har avdekket at observasjon av pasienter med tanke på utvikling av infeksjoner og oppstart av behandling kan være mangelfull.
Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand angir hvordan helsetjenesten kan sikre at ansatte med pasientkontakt har relevant kompetanse for å avdekke og følge opp pasienter med forverret somatisk tilstand.
Helsedirektoratet (2021). Akuttmottakene bør ha tilknyttede observasjonsposter (også kalt akuttposter eller avklaringsposter) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 27. oktober 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/somatiske-akuttmottak-horingsutkast/observasjonsposter/akuttmottakene-bor-ha-tilknyttede-observasjonsposter-ogsa-kalt-akuttposter-eller-avklaringsposter