Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

17. Metode og prosess i retningslinjearbeidet

Bakgrunn og oppdrag        

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å revidere den nasjonal faglig retningslinjen Faglige og organisatoriske kvalitetskrav for somatiske akuttmottak fra 2014. Oppdraget er en del av Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023.    

De somatiske akuttmottakene ved landets sykehus må til enhver tid håndtere tilstrømningen av pasienter med akutt skade og sykdom og kunne ta imot alle slags pasienter uavhengig av alder, skade, sykdom og tid på døgnet. De må også være i stand til å takle utfordrende situasjoner knyttet til samtidighetskonflikter, smittevern og masseskade. Målsetningen med pasientbehandlingen i akuttmottak er at pasientene blir raskt vurdert med høy grad av medisinsk kompetanse som i mange tilfeller vil innebære en tverrfaglig vurdering. Pasientene må prioriteres rett og få tilrettelagt et behandlingsløp som er adekvat i forhold til pasientens situasjon. Helsetilsynets rapport "Mens vi venter ….” – forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene? fra 2008 viste at mange av landets sykehus hadde mangelfull styring og ledelse av akuttmottakene.

På bakgrunn av de mangfoldige utfordringene i somatiske akuttmottak har Helsedirektoratet publisert nasjonal faglig retningslinje kalt Faglige og organisatoriske kvalitetskrav for somatiske akuttmottak i 2014. Siden forrige retningslinje ble publisert er det avdekket uheldig medisinsk praksis ved akuttmottakene, som beskrevet i Helsetilsynets rapport Sepsis: ingen tid å miste fra 2018 og i Kunnskapssenterets læringsnotat Akuttmottak - risikosone for pasientsikkerhet fra 2015. 

Det er opprettet en ny medisinsk spesialitet i akutt- og mottaksmedisin fra 2019, og har kommet en ny Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften). Disse endringene er inkludert i revisjonen.

Formål med anbefalingene 

Det overordnede målet med retningslinjen er å tilrettelegge for forsvarlig helsehjelp til alle pasientgrupper som kommer til norske akuttmottak. Som ledd i dette inngår å gi anbefalinger for organisering og faglig drift av akuttmottakene som kan etterleves av helseforetakene og helsepersonell og fører til god helse i befolkningen. Retningslinjen inneholder anbefalinger om at akuttmottakene organiseres og driftes som egen avdeling, og dette vil i mange steder innebære en endring fra tidligere praksis. 

Prinsippene som angis gjelder for alle somatiske akuttmottak på små, mellomstore og store sykehus, men det vil være behov for lokale tilpasninger. Noen av anbefalingene angir ønsket utvikling som det vil ta tid å implementere i helsetjenesten, dette gjelder for eksempel råd knyttet til kompetanse blant helsepersonell. I retningslinjen er det laget en egen anbefaling for observasjonsposter (også kalt akuttposter eller avklaringsposter) som ofte er tilknyttet akuttmottakene. 

Omfang og avgrensning                          

Denne retningslinjen gjelder ordinær drift av somatiske akuttmottak. Ved ekstraordinært stor pasienttilstrømning er egne anbefalinger gitt i Helsedirektoratets nasjonalt faglige råd for pandemiplanlegging. Ved kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive hendelser er egne anbefalinger gitt i Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade.

Målgruppe

Anbefalingene er hovedsakelig laget for helsepersonell og ledere ved somatiske akuttmottak, men også helsepersonell ansatt andre steder som yter helsehjelp i akuttmottak som for eksempel fra prehospitale tjenester eller andre avdelinger på sykehuset.

Metodisk tilnærming

En nasjonal faglig retningslinje skal bygge på kunnskapsbasert praksis. Det innebærer at forskning, klinisk erfaring og brukererfaring skal vurderes samlet opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte anbefalinger. Anbefalinger skal sees i lys av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter.

Anbefalingene i denne retningslinjen står på disse tre tilnærmingene: 

  • innhentet og vurdert oppsummert forskningsbasert kunnskap       
  • klinisk kunnskap og erfaring       
  • brukerkunnskap og erfaring

Retningslinjens anbefalinger er utformet med målsetning om å:     

  • sikre god kvalitet på tjenestene         
  • sikre riktige prioriteringer                     
  • løse samhandlingsutfordringer             
  • sikre helhetlige pasientforløp         
  • hindre uønsket variasjon i tjenestene

Kunnskapsgrunnlag

Anbefalingene bygger på den tidligere retningslinjen Faglige og organisatoriske kvalitetskrav for somatiske akuttmottak fra 2014. Det er bestilt og utført en kunnskapsoppsummering av Folkehelseinstituttet om Effekter av systemer for hastegradsvurdering i somatiske akuttmottak: oversikt over systematiske oversikter. Dette grunnlaget er drøftet i arbeidsgruppen og supplert med erfaringer og innspill fra klinikere, ledere og brukere. Det juridiske grunnlaget for anbefalingene omfatter store deler av lovgivningen knyttet til helsetjenesten og er angitt i de enkelte anbefalingene. Det er for hver anbefaling gjort rede for hva rådene er basert på og hvilke vurderinger som er gjort. Etter hvert som kunnskapsgrunnlaget styrkes kan det bli behov for å oppdatere anbefalingene.

Normering

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.

Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 7-3.

Nasjonale faglige retningslinjer inngår som et akseptert grunnlag for å vurdere om helsehjelpen som ytes er faglig forsvarlig og setter en norm for hva som er god praksis. Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres, jf. Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) § 6 g. Helsetjenesten bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.

Arbeidsform 

Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en bredt sammensatt ekstern arbeidsgruppe. Det har i prosessen blitt avholdt ti digitale møtet med arbeidsgruppen, mellom møtene har det vært elektronisk kommunikasjon (epost) og skriftlige innspill fra medlemmene. Det er konsensus i arbeidsgruppen om innholdet i anbefalingene.

De eksterne medlemmene av arbeidsgruppa fremgår av tabellen under, fra Helsedirektoratet har seniorrådgiverne Sigrid Beitland, Ragnhild Marie Sørensen, Heidi Stien, Robert Herland og Marit Voltersvik deltatt i gruppen. I tillegg har medarbeidere fra flere ulike avdelinger i Helsedirektoratet bidratt i arbeidet.

Navn

Kompetanse/stilling/arbeidssted

Representerer

Benedicte Severinsen

Overlege i akutt- og mottaksmedisin, Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand  

Helse Sør-Øst RHF

Anders Martinsen

Overlege i akutt- og mottaksmedisin, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål

Helse Sør-Øst RHF

Joar Nøttveit

Overlege i kirurgi, Stavanger universitetssykehus HF

Helse Vest RHF

Steven Kudra

Overlege i anestesiologi, Sykehuset Namsos HF

Helse Midt-Norge RHF

Odd Eirik Elden

Klinikkoverlege for prehospitale tjenester, Helse Nord-Trøndelag HF

Helse Midt-Norge RHF

Lars Røslie

Sykepleier og avdelingsleder akuttmottak, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø

Helse Nord RHF

Marte Kvittum Tangen

Spesialist i allmennmedisin, leder Norsk forening for allmennmedisin

Den norske legeforening

Maya Bass

Spesialist i generell indremedisin, Norsk indremedisinsk forening

Den norske legeforening

Siw Andrea Todal

Sykepleier, leder akuttsykepleierne

Norsk sykepleieforbund

Line Hasund

Sykepleier, spesialrådgiver

Norsk sykepleieforbund

Hans-Petter Næss

Fagdirektør, Avdeling for spesialisthelsetjeneste

Statens helsetilsyn

Eirik Strand

Pasientrådgiver/jurist, Norsk pasientforening

Norsk pasientforening

Habilitet

Alle eksterne arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Mulige interessekonflikter er kartlagt, og habiliteten vurdert. Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å tvile på medlemmenes habilitet.

Ekstern høring

Utkast til anbefalinger er sendt på høring den 17.september 2021 med frist til 17. november 2021. Utkastet er samtidig publisert på Helsedirektoratets høringsside slik at det er offentlig tilgjengelig. Innspill som kommer vil bli publisert offentlig på Helsedirektoratets nettside for høringer.

Sist faglig oppdatert: 17. september 2021