Avdelingen bør ha fast ansatte leger og sykepleiere med relevant kompetanse
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Akuttmottakene bør ha fast ansatte sykepleiere og leger med kompetanse til å ivareta de pasientgruppene som kommer til mottaket og deres pårørende. I dette inngår at helsepersonellet må innhente hjelp fra andre dersom det er nødvendig for å kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp. Ledelsen og de ansatte i akuttmottak bør samarbeide tett med personell fra andre avdelinger på sykehuset for å sikre at pasientene til enhver tid har tilgang til relevant kompetanse til riktig tid.
Det er ledelsens ansvar å sikre avdelingens drift. For å oppnå dette bør utvalgte leger og sykepleiere i det daglige tildeles oppgaven med å drifte akuttmottaket, prioritere mellom oppgaver og sikre god pasientflyt.
Akuttmottakene bør ha sykepleiere og leger som driver med fagutvikling for å sikrer nødvendig kompetanse og opplæring i avdelingen. De ansatte bør samarbeide internt mellom sykepleiere og leger i avdelingen og med andre relevante avdelinger om å utvikle lokale rutiner og prosedyrer for pasientbehandling.
Ledelsen av akuttmottaket har ansvar for å sikre forsvarlig drift og helsehjelp til pasienter, denne anbefalingen vil legge til rette for at helsepersonell i mottak har relevant kompetanse.
Anbefalte metoder for å sikre kompetansen blant leger og sykepleiere i akuttmottak er beskrevet under.
Helsepersonell med fast tilknytning til akuttmottak
Akuttmottakene har fast ansatte sykepleiere og overleger som har hovedandelen av sitt arbeid tilknyttet mottaket for å sikre tilstedeværelse, kontinuitet og kompetanse i starten av pasientforløpet på sykehuset. Dette vil være en fast gruppe medarbeidere som samarbeider tett med vakthavende helsepersonell fra andre avdelinger på sykehuset støttet av tilsvarende samhandling på ledernivå.
Helsepersonell med relevant kompetanse
Relevant kompetanse blant ansatte avhenger av pasientgrunnlaget og lokale forhold, og omfatter elementer av teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger. Det vil være behov for lokale tilpasninger og ta tid å bygge kompetanse i et akuttmottak. Leger med spesialitet i akutt- og mottaksmedisin og akuttsykepleiere er utdannet for å arbeide i akuttmottak, og spesielt egnet til å ivareta en blandet pasientpopulasjon. Akuttmottakene tilrettelegger derfor for etablering av denne spesialiteten og utdanning av akuttsykepleiere. For leger vil andre spesialiteter være aktuelle avhengig av pasientgrunnlaget, og for sykepleiere vil det være gunstig med relevante videreutdanninger som for eksempel avansert klinisk sykepleie (AKS). Akuttmottakene en viktig læringsarena for leger i spesialisering innen mange kliniske spesialiteter og for grunnutdanning samt videreutdanning av sykepleiere.
Alt helsepersonell i akuttmottak har kompetanse innenfor utreding og behandling av de pasientgruppene som mottaket håndterer, og til tidlig å oppdage forverret somatisk tilstand. I dette inngår at helsepersonellet må innhente hjelp fra andre dersom det er nødvendig for å kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp, dette er aktuelt innenfor ulike somatiske spesialiteter, rus og psykiatri. De ansatte kjenner til lokale rutiner for å tilkalle hjelp av annet helsepersonell når de mangler kapasitet og/eller kompetanse. Helsepersonellet har kompetanse til å ivareta pårørende og etterlatte, til hjelp i dette arbeidet er Helsedirektoratets pårørendeveileder som blant annet omtaler ivaretakelse av barn.
En stabil kjerne av sykepleiere og leger bør kjenne til prosedyrer for prioritering av pasienter og kriterier for bruk av team som beskrevet i denne retningslinjen her. De bør være kjent med anbefalinger for diagnostikk, overvåkning og behandling av pasienter som beskrevet her, og rutiner for å håndtere kritisk fullt akuttmottak som omtalt her.
Ledelsen i akuttmottaket har oversikt over kompetansen til de ansatte og arbeider med systematisk opplæring for å sikre at avdelingen har riktig kompetanse i nåtid og fremtid. Ledelsen sørger for at helsepersonell i akuttmottak har en personlig tilpasset plan for kompetanseutvikling som følges opp i medarbeidersamtaler. Ledelsen tilser at de ansatte er kjent med intern organisering av sykehuset og andre deler av lokal spesialisthelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Helsepersonell som ivaretar prioritering, drift og god pasientflyt
Akuttmottakene har egne sykepleiere og leger med ansvar for prioritering av oppgaver, sikring av avdelingens drift og god pasientflyt. Dette innebærer at mottaket har ansatte med kompetanse innenfor prioritering av pasienter og bruk av team som beskrevet i denne retningslinjen her.
Helsepersonell som sikrer fagutvikling
Akuttmottakene har ansatte som driver med fagutvikling for å sikrer nødvendig kompetanse og opplæring i avdelingen. Sykepleiere og leger i akuttmottak deltar i utvikling av lokale rutiner og prosedyrer for pasientbehandling i samarbeid med annet helsepersonell i egen og andre avdelinger.
Opplæring, videreutdanning og etterutdanning av sykepleiere og leger i akuttmottak er omtalt i egen anbefaling som beskrevet i denne retningslinjen her.
Faste stillinger for sykepleiere og leger i akuttmottak er nødvendig for å etablere et stabilt arbeidsmiljø med kontinuitet over tid. Fast tilknytning av overleger sikrer at sykehuset har nødvendig kompetanse i starten av pasientforløpet innad i sykehuset. Leger og sykepleiere ansatt i samme avdeling øker mulighet for samhandling, fagutvikling og etablering av gode rutiner. Medisinsk utvikling, etablerte pasientforløp og fokus på tidlig målrettet behandling gjør at behandling som tidligere ble gjennomført i spesialavdelinger i dag starter i akuttmottaket. Høy aktivitet, økende antall multisyke eldre og pasienter som ikke er tilsett av lege før innleggelse stiller store krav til kompetanse hos ansatte i akuttmottak.
Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 angir at i fremtiden vil mer behandling og oppfølging gis i akuttmottaket, og det vil være behov for kompetansebygging. Dette inkluderer en satsning mot å bygge kompetanse til å følge opp pasientgrupper med sammensatte og komplekse behov, og ikke nødvendigvis ensidig mot akutt oppfølging.
Det følger av Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)§ 3-10 at virksomheter som yter helsetjenester, skal sørge for at ansatte gis den opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 angir at virksomheten skal ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring.
I Kunnskapssenterets læringsnotat kalt Akuttmottak-risikosone for pasientsikkerhet fremkommer det at mange yrkesgrupper har oppgaver i akuttmottak selv om de er ansatt på andre avdelinger tilknyttet sykehuset, og det er utfordringer knyttet til tilgjengelig og riktig kompetanse i akuttmottakene.
Riksrevisjonens undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene har avdekket at helseforetakene har store utfordringer med å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere. Etter revisjonens vurdering mangler helseforetakene oversikt over bemanningsbehov og planer for å løse bemanningsutfordringene sine.
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) angir rammer, ansvar og roller for utdanningsvirksomheter i spesialistutdanningen for leger og inneholder også læringsmål for de ulike spesialitetene.
I Helse- og omsorgsdepartementet sitt vedtak om å etablere spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin fremkommer det som et viktig mål å styrke kvaliteten i akuttmottakene ved å få kompetanse i front når pasientene innlegges akutt. Hovedføring for spesialiteten er den skal kunne benyttes ved alle akuttmottak uavhengig av sykehusenes størrelse og beliggenhet. Den bør kunne benyttes ved observasjonsposter og kunne delta i de små sykehusenes vaktlag. Det fremgår også at den nye spesialisten skal ha læringsmål tilsvarende internasjonale krav til kompetanse i akuttmottak og observasjonsposter.
Det er behov for økt formell kompetanse for sykepleiere i akuttmottakene og observasjonspostene. Per i dag er det ingen nasjonal videreutdanning på masternivå i akutt- og mottakssykepleie, men det benyttes sykepleiere med relevante videreutdanninger innen anestesi-, operasjons- og intensivsykepleie.
Helsedirektoratets rapport Videreutdanning av sykepleiere - Hvordan sikre at behovet for avansert breddekompetanse blir ivaretatt i fremtiden? har kartlagt videreutdanningstilbud innen sykepleie og vurdert hvordan det samsvarer med behovet i helsetjenestene.
Helsedirektoratet (2021). Avdelingen bør ha fast ansatte leger og sykepleiere med relevant kompetanse [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 20. oktober 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/somatiske-akuttmottak-horingsutkast/kompetanse/avdelingen-bor-ha-fast-ansatte-leger-og-sykepleiere-med-relevant-kompetanse