Akuttmottakene bør samarbeide tett med de instansene som henviser pasienter dit
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Akuttmottakene bør ha tett dialog med de delene av helsetjenesten som henviser pasienter til mottakene gjennom faste samarbeidsmøter og lokalt tilpassede avtaler og prosedyrer. Samarbeidet understøtter at akuttmottakene får tidlig informasjon om innleggelse, medisinsk tilstand og andre forhold som har betydning for mottaket..
Denne anbefalingen gjelder ordinær drift ved akuttmottakene. Ved ekstraordinært stor pasienttilstrømning er egne anbefalinger gitt i Helsedirektoratets nasjonalt faglige råd for pandemiplanlegging. Ved kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive hendelser er egne anbefalinger gitt i Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade.
Pasientoverganger mellom enheter og aktører som yter helsehjelp utgjør en risiko for pasientsikkerheten, gode samarbeidsrutiner vil bidra til å redusere denne risikoen. For akuttmottakene er det avgjørende at rett pasient henvises til riktig akuttmottak til rett tid og at nødvendige pasientopplysninger følger med.
Anbefalte metoder for å sikre et godt samarbeid omkring innleggelse av pasienter i akuttmottak er angitt under.
Faste samarbeidsmøter
Faste samarbeidsmøter kan for eksempel gjennomføres ved at representanter fra akuttmottakene har faste møter med henvisende instanser som akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK), ambulansetjenesten, fastlege, legevakt og andre sykehus.
Lokale avtaler og prosedyrer for samarbeid
Avtaler og prosedyrer for samarbeid mellom henvisende instans og akuttmottak utvikles og tilpasses lokale forhold.
For å sikre at pasienter mottar et helhetlig tilbud er samarbeidsavtaler lovpålagt og kommunen skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen. Kravene til avtalens innhold fremgår av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 6-2. De lokalt utviklede tjenesteavtalene mellom sykehusene og kommunal helse- og omsorgstjeneste vil kunne påvirke de lokale samarbeidsmøtene, avtalene og prosedyrene.
Norsk forening for allmennmedisin har publisert Samhandlingsdokument mellom fastleger og sykehus som angir arbeidsdeling mellom sykehus og kommunal helse- og omsorgstjeneste, og et Vurderingsskjema for omfordeling av oppgaver til bruk dersom det er aktuelt å overføre oppgaver mellom tjenestenivåene.
Eksempler på samarbeid som reguleres av avtaler og prosedyrer er gjengitt nedenfor.
Avtale om innleggelse av pasienter
Akuttmottakene og de som henviser pasienter til mottakene har en omforent forståelse av funksjonsfordelingen mellom sykehusene og hvilke pasientgrupper som tilhører hvilke sykehus. Det lages avtaler som sikrer at rett pasient kommer til riktig sykehus til rett tid, og prosedyrer som sikrer at alle ledd i helsetjenesten gjøres kjent med funksjonsfordelingen mellom sykehusene. Veiviser for helsepersonell for innleggelse og henvising av Oslo-pasienter er et praktisk eksempel på hvordan informasjon om avtaler og prosedyrer tilknyttet innleggelse av pasienter kan gjøres kjent for helsepersonell.
Prosedyrene for innleggelse omtaler at dersom innleggende instans er i tvil om pasienten trenger innleggelse, konfereres det med aktuelt akuttmottak for å avklare om det foreligger alternativer til innleggelse. Det konfereres også dersom det er tvil om hvilket akuttmottak pasienten skal henvendes til. Det vil være gunstig om henvisende instanser har et direkte telefonnummer til akuttmottaket slik at de får rask tilgang til kompetent personell for konferering.
Avtale om varsling av innleggelse
Innleggende instans varsler akuttmottakene om pasienter som innlegges på den måten som er avtalt lokalt, dette kan være elektronisk, telefonisk eller på annen måte. Varsling av mottakene gjøres så raskt som mulig og inneholder opplysninger om forventet ankomsttidspunkt, medisinsk tilstand, og forhold hos pasienten som har betydning for mottaket. Dersom pasienter kommer til akuttmottak uten å være varslet på forhånd, har helsepersonell i henhold til Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 7 plikt til å yte øyeblikkelig hjelp.
Prosedyrer for overføring av pasientinformasjon og sikring av overganger
Ved innleggelse i akuttmottakene fra prehospitale tjenester gis en strukturert muntlig rapport og det overleveres prehospital journal.
Ved innleggelse fra fastlege, legevaktslege eller annen henvisende lege sendes en henvisning som oppsummerer nødvendige helseopplysninger ved innleggelse. I Helsedirektoratets nasjonale Henvisningsveileder fremkommer hvilke opplysninger som bør inngå.
Ved innleggelse fra kommunal helse- og omsorgstjeneste sendes det i henhold til Nasjonal standard for innleggelsesrapport i tillegg en standardisert rapport med sykepleieopplysninger.
I praksis vil det i akutte situasjoner være begrenset hvilken informasjon som følger med pasienten ved innleggelse, og det vil ofte være behov for at helsepersonell i akuttmottak aktivt innhenter informasjon. Helsedirektoratets veileder om legemiddelgjennomganger brukes for å kvalitetssikre pasientens legemiddelbruk.
Prosedyrer for hvilke pasientgrupper som innlegges på sykehus via akuttmottak
Sykehuset har prosedyrer som beskriver hvilke pasientgrupper som innlegges på sykehus via akuttmottak og hvilke som går direkte til aktuell sengepost. Prosedyren bygger på hovedregelen om at avtalte innleggelser går til sengepost, og akutte innleggelser via akuttmottak. Unntak fra dette kan for eksempel være fødende som innlegges direkte på fødeavdeling og intensivpasienter som innlegges direkte på intensivavdeling.
Hovedformålet med samarbeidet er å sikre at rett pasient henvises til riktig akuttmottak til rett tid, og at antall overganger mellom tjenester og tjenestenivåer holdes på et minimum. Et godt fungerende samarbeid mellom akuttmottak og henvisende instanser bidrar til at mottakene får nødvendig informasjon om pasienter som innlegges i tide. En god pasientoverføring vil legge til rette for at mottaket kan yte forsvarlig helsehjelp og vil kunne bedre kvalitet og pasientsikkerhet.
De overordnede samarbeidsavtalene mellom sykehusene og kommunal helse- og omsorgstjeneste vil kunne påvirke de lokale samarbeidsmøtene, avtalene og prosedyrene.
Lovpålagte samarbeidsavtaler er regulert av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 6-1 hvor det fremgår at kommunen skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjeneste.
I Helse- og omsorgsdepartementet sin Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 har regjerningen i tiltak nummer 5 beskrevet at Norsk forening for allmennmedisin sitt samhandlingsdokument mellom fastleger og sykehus bør legges til grunn for arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten viser at fastleger og sykehusleger ikke samarbeider godt nok om henvisningene, som ofte mangler nødvendig informasjon. Unødvendige henvisninger og henvisninger med dårlig kvalitet fører til at ressursene i helsetjenesten ikke utnyttes på en måte som gir best nytte for pasientene.
Helsedirektoratet (2021). Akuttmottakene bør samarbeide tett med de instansene som henviser pasienter dit [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 20. oktober 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/somatiske-akuttmottak-horingsutkast/innleggelse-av-pasienter/akuttmottakene-bor-samarbeide-tett-med-de-instansene-som-henviser-pasienter-dit