Akuttmottakene skal ha systemer for å følge avdelingens aktivitet og drift
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Akuttmottakene skal ha systemer for å følge med på avdelingens aktivitet på kort og lang sikt, herunder hvor mange pasienter som blir innlagt, hvilke typer pasienter som kommer, og hvordan disse fordeler seg på dag/kveld/natt samt hverdag/helg/helligdag.
En løpende aktivitetsregistrering brukes som grunnlag til å vurdere om aktiviteten er høyere enn tilgjengelige ressurser slik at det er kritisk fullt akuttmottak og nødvendig å iverksette akutte tiltak. Akuttmottakene må følge med på aktiviteten over tid, og jevnlig gjennomgå om det er samsvar mellom aktivitet og tilgjengelige ressurser.
Mottakene bør ha systemer for å følg med på ventetider for pasienter, om pasientflyten er tilfredsstillende og om pasienter får riktig behandling til rett tid.
Tilgang på nødvendige ressurser og relevant kompetanse til enhver tid ligger til grunn for forsvarlig drift av akuttmottakene. Dette forutsetter at mottakene regelmessig innhenter informasjon om aktivitet og drift, og bruker dette som ledd i lokal beslutningsstøtte.
Anbefalte metoder for å følge med på aktivitet og drift er beskrevet under sammen med forslag til hvordan dette kan brukes til kvalitetsforbedring.
Aktivitet
Hvordan akuttmottakene velger å ha systemer for å følge med på aktiviteten tilpasses lokale forhold. For at opplysningene skal kunne brukes i fremtidig planlegging er det viktig at de dokumenteres godt.
Drift
Hvordan akuttmottakene velger å planlegge driften tilpasses lokale forhold. Løpende sanntids aktivitetsregistrering brukes til å vurdere om det er behov for å iverksette tiltak ved kritisk fullt akuttmottak som beskrevet i denne retningslinjen her. Aktivitetsregistreringen over tid brukes til planlegging av fremtidig drift, inkludert jevnlig gjennomgang av om det er samsvar mellom aktivitet og tilgjengelige ressurser i form av lokaler, utstyr og personell.
Bruk av aktivitetsregistrering til kvalitetsforbedring
Mottakene følger med på kvaliteten i egen avdeling, for eksempel hvilke ventetider pasienter har, om pasientflyten gjennom mottak er tilfredsstillende, og om pasienter får riktig behandling til rett tid. Slike opplysninger brukes til å avdekke uheldig praksis og drive lokal kvalitetsforbedring.
Målsetningen med anbefalingen er å bidra til gode rutiner for å følge med på aktiviteten i akuttmottakene og at dette brukes som utgangspunkt for å planlegge forsvarlig drift. Slik akuttmottakene driftes med ujevn tilstrømning av pasienter bør dette sikre at det til enhver tid er rimelig samsvar mellom arbeidsoppgaver og bemanning. En viktig målsetning er at alle pasienter får nødvendig helsehjelp i tide uavhengig av aktiviteten i mottakene.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten angir at helseforetakene skal ha styringssystemer som sikrer at de planlegger, gjennomfører, evaluerer og korrigerer aktivitetene slik at tjenestene er forsvarlige. Dette innebærer blant annet å sørge for personell med nødvendig kompetanse.
De regionale helseforetakene skal sørge for forsvarlig helsetjenester til de som bor i helseregionen, og i henhold til Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-8 skal de sørge for utdanning av helsepersonell.
Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten har avdekket at pasienter som ankommer sykehusets akuttmottak kan risikere å måtte vente lenge før de blir vurdert av lege, og før de eventuelt blir overført til andre avdelinger i sykehuset.
Helsetilsynets rapport kalt Mens vi venter – forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene? har avdekket at ikke alle akuttmottak følger med på aktiviteten og har planer for å sikre driften.
Helsetilsynets rapport knyttet til tidlig oppdagelse og behandling av sepsis har avdekket at mange pasienter i akuttmottak med sepsis fikk for sen oppstart av behandling i form av antibiotika.
I Kunnskapssenterets læringsnotat kalt Akuttmottak-risikosone for pasientsikkerhet fremkommer det at samtidighetskonflikter er hyppige i akuttmottak og at dette bidrar til forsinket pasientbehandling.
Riksrevisjonens undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene har avdekket at helseforetakene har store utfordringer med å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere. Etter revisjonens vurdering mangler helseforetakene oversikt over bemanningsbehov og planer for å løse bemanningsutfordringene sine.
Helsedirektoratet (2021). Akuttmottakene skal ha systemer for å følge avdelingens aktivitet og drift [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 27. oktober 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/somatiske-akuttmottak-horingsutkast/aktivitet-og-drift/akuttmottakene-skal-ha-systemer-for-a-folge-avdelingens-aktivitet-og-drift