Ved mistanke om multippel sklerose (MS) bør pasienter henvises for diagnostisk utredning uten forsinkelse.
Anbefalingen er gradert med SIGN-systemet, som nå er utgått. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår".
Pasienter med nevrologiske symptomer eller funn ved magnetisk resonanstomografi (MR) som gir mistanke om multippel sklerose (MS) bør uten forsinkelse henvises til en nevrologisk poliklinikk eller sykehusavdeling eller privatpraktiserende spesialist i nevrologi for diagnostisk utredning.
Det er ingen patognomoniske symptomer, nevrologiske utfall eller funn ved supplerende undersøkelser ved multippel sklerose (MS). Diagnosen baseres derfor på grundig evaluering og sammenstilling av:
- sykehistorie
- klinisk nevrologisk undersøkelse
- supplerende undersøkelser som omfatter magnetisk resonanstomografi¬ (MR) og ryggmargsvæskeanalyser
- eventuelt synsstimuleringstest (engelsk: visual evoked response; VER).
Det er oftest yngre personer som får MS. Typiske symptomer som kan gi mistanke om dette er eksempelvis synsnervebetennelse (sub-akutt tåkesyn på ett eller begge øyne , ofte ledsaget av smerte ved bevegelse av øyet), dobbeltsyn, følesansforstyrrelse som ikke kan forklares ned affeksjon av en enkeltnerve eller nerverot, kraftsvikt (lammelser), koordinasjonsvansker inkludert ataksi, samt blærefunksjonsforstyrrelse med urge og/eller retensjon.
Pasienter med mistanke om MS utredes i spesialisthelsetjenesten. Diagnosen stilles ved påvisning av sykdomsaktivitet spredt (disseminert) i tid og sted i sentralnervesystemet, uten at det er holdepunkt for en annen, mer sannsynlig årsak enn MS.
Sykdomsmodulerende behandling er mest effektiv i tidlig fase av sykdommen, og bør derfor startes så tidlig som mulig.