Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2.2. Tilleggsundersøkelser

Magnetisk resonanstomografi (MR)

MR-undersøkelse kan bidra til å dokumentere sykdomsaktivitet spredt i både tid og sted i sentralnervesystemet og er derfor viktig for diagnostisk avklaring. Bruk av MR-undersøkelse ved diagnose har endret seg over tid, parallelt med bedre teknologi og økende kunnskap, og har vært hovedinnholdet ved gjentatte revisjoner av McDonald diagnosekriterier [2] [3] [4]. Ytterligere forslag til justeringer er nylig foreslått til ny revisjon av kriteriene [5].

Støtte ved bruk av MR for å fastslå spredning i sentralnervesystemet ved RRMS krever en eller flere T2-vektede-høysignal-(hvite)-lesjon(er) i minst to av fire typiske områder for multippel sklerose lesjoner i sentralnervesystemet: periventrikulært, juxtakortikalt (subkortikalt), infratentorielt eller ryggmargen (Tabell) [3].

Støtte ved bruk av MR ved sykdom spredt i tid ved RRMS oppnås ved påvisning av en eller flere ny(e) lesjon(er) på en oppfølgende MR-undersøkelse som kan sammenlignes med en utgangsundersøkelse, uavhengig av hvilket tidspunkt denne er gjennomført. Alternativt vil samtidig påvisning av asymptomatisk(e) kontrastladende T1-lesjon(er) og T2-lesjon(er) (uten kontrastlading), uavhengig av tidspunkt, oppfylle kriterier ved bruk av MR for sykdom med spredning i tid (Tabell) [3].

Støtte for diagnosen PPMS ved MR krever en eller flere T2-vektede-høysignal-lesjon(er) i minst en av tre typiske lokalisasjoner for MS-lesjoner i sentralnervesystemet: periventrikulært, juxtakortikalt (subkortikalt), eller infratentorielt og to eller flere T2-vektede-høysignal-lesjoner i ryggmargen (Tabell)[3]

Tabell. Tilleggsundersøkelser med magnetisk resonanstomografi

Attakkpreget multippel sklerose (RRMS)

For å fastslå spredning av sykdomsutbredelse i sentralnervesystemet ved bruk av MR kreves påvisning av en eller flere T2- høysignal-lesjon(er) i minst to av fire typiske områder for slike MS-lesjoner i sentralnervesystemet [3]:
  • Periventrikulært
  • Juxtakorticalt (subkortikalt)
  • Infratentorielt
  • Ryggmargen
For å fastslå sykdomsutbredelse spredt i tid ved bruk av MR kreves en av følgende [3]:
  • Påvisning av en eller flere ny(e) lesjon(er) på en oppfølgende MR-undersøkelse som kan sammenlignes med en baselineundersøkelse, uavhengig av på hvilket tidspunkt denne er gjennomført.
  • Samtidig påvisning av asymptomatisk(e) kontrastladende T1-lesjon(er) og T2-lesjon(er) uten kontrastladning uansett når MR-undersøkelse er utført.

Primær progressiv multippel sklerose (PPMS)

Spredning av sykdomsutbredelse i sentralnervesystemet ved bruk av MR som støtter diagnosen primær progressiv multippel sklerose krever [3]:

  • Påvisning av en eller flere T2-høysignal-lesjon(er) i minst en av tre typiske områder for MS-lesjoner i hjernen:
    • Periventrikulært
    • Juxtakorticalt (subkortikalt)
    • Infratentorielt
  • Påvisning av to eller flere T2-høysignal-lesjoner i ryggmargen

Ryggmargsvæskeanalyser

Ryggmargsvæskeanalyser kan støtte diagnosen, særlig i tilfeller hvor klinisk presentasjon er noe atypisk eller når kriteriene for MS ved MR-undersøkelse ikke er oppfylt, men også når MR-undersøkelser har lavere spesifisitet, som ved diagnostikk hos eldre personer. Ryggmargsvæskeanalyser er også viktig for differensialdiagnostiske vurderinger [3] [4]. Patologiske funn i ryggmargsvæsken som støtter diagnosen krever påvisning av oligoklonale immunglobulin G (IgG) bånd (to eller flere), ved isoelektrisk fokusering, og som ikke ses i en parallell serumanalyse. Forhøyet IgG indeks, [IgG (ryggmargsvæske) / IgG (serum)] / [Albumin (ryggmargsvæske) / Albumin (serum)], anses også som patologisk ryggmargsvæske. Ofte ses normalt celletall eller lett pleocytose (mononuclære celler), men vanligvis mindre enn 50 celler/l. Totalprotein er også ofte normalt eller lett forhøyet, men vanligvis mindre enn 1,0 g/l.

Synsstimuleringstest (Visual Evoked Response; VER)

Når synsnerver er affisert som ledd i MS ses karakteristiske funn ved synsstimuleringstest (VER) som ved demyelinisering med forlenget latenstid med vanligvis vel bevart bølgekonfigurasjon. VER-undersøkelsen kan bidra til et objektivt holdepunkt for en lesjon i annet område i sentralnervesystemet (disseminert sykdom), dersom ikke første attakk kan tilskrives en lesjon i synsbanene [3].

Referanser

[2] McDonald WI, Compston A, Edan G et al : Recommended diagnostic criteria for multiple sclerosis: guidelines from the International Panel on the diagnosis of multiple sclerosis.. Annals of neurology 2001;50(1):121-7- Pubmed
[3] Polman CH, Reingold SC, Banwell B et al : Diagnostic criteria for multiple sclerosis: 2010 revisions to the McDonald criteria.. Annals of neurology 2011;69(2):292-302- Pubmed Tidsskrift
[4] Polman CH, Reingold SC, Edan G et al : Diagnostic criteria for multiple sclerosis: 2005 revisions to the "McDonald Criteria".. Annals of neurology 2005;58(6):840-6- Pubmed
[5] Filippi M, Rocca MA, Ciccarelli O et al : MRI criteria for the diagnosis of multiple sclerosis: MAGNIMS consensus guidelines.. The Lancet. Neurology 2016;15(3):292-303- Pubmed Tidsskrift
 

Sist faglig oppdatert: 30. mai 2017