Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

6. Metode og prosess

Ekstern høring:

Les om høringen. Høringsfrist 06. juli 2022.

Bakgrunn

Nasjonal faglig retningslinje for multippel sklerose ble publisert førstegang i 2011 og revidert i 2017. Denne revisjonen (2021/2022) er gjort fordi fagmiljøet og brukerne meldte behov for en faglig oppdatert retningslinje.

Mål med retningslinjen

Retningslinjen skal bidra til mindre uønsket variasjon i tjenestene (se MS-registerets årsrapporter (kvalitetsregistre.no)). Målet er at personer med symptomer på MS raskt kommer til utredning og diagnostikk, og at det er lik tilgang til oppstart med høyeffektiv behandling.

Relaterte normerende publikasjoner fra Helsedirektoratet

Endringer

Nytt innhold i denne revisjonen er:

  • Anbefalinger om forløp for henvisning og diagnostikk. Disse to anbefalingene erstatter den tidligere anbefalingen om henvisning.
  • Anbefalinger om tidlig oppstart med sykdomsmodulerende legemiddelbehandling, og anbefaling om oppstart med høyeffektiv sykdomsmodulerende legemiddelbehandling. Disse to anbefalingene erstatter den tidligere anbefalingen om sykdomsmodulerende legemiddelbehandling.
  • Anbefaling om oppfølgingsplan
  • En oversikt over beslutninger i Nye metoder for bruk av sykdomsmodulerende legemidler

I tillegg er:

Målgruppe

Målgruppen for retningslinjen er primært helsepersonell som arbeider med diagnostikk og behandling av MS, samt relevante beslutningstakere i spesialisthelsetjenesten. Anbefalingen om henvisning ved symptomer retter seg mot leger i primærhelsetjenesten. Retningslinjen gir også nyttig informasjon for helsepersonell i primærhelsetjenesten, brukere og pårørende.

    Avgrensninger

    Retningslinjen gir anbefalinger for henvisning, diagnostikk og sykdomsmodulerende legemiddelbehandling av MS hos voksne, oppfølging av pasienter med MS og rapportering til Norsk MS-register og -biobank.

    Retningslinjen omfatter ikke:

    • anbefalinger til barn
    • familieplanlegging, graviditet og amming
    • behandling av symptomer
    • attakkbehandling
    • sykdomslære

      Gradering av styrken på anbefalinger

      Retningslinjen består av anbefalinger som er merket sterke eller svake.

      • Sterk anbefaling: Pasienter og helse- og omsorgspersonell vil i de fleste situasjoner mene at det er riktig å etterleve anbefalingen. Ved sterke anbefalinger for et tiltak (intervensjon) brukes begrepene "bør" og "det anbefales".
        Dersom begrepene "må" eller "skal" brukes, er anbefalingen forankret i lov eller forskrift eller hvis det i de fleste situasjoner vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt.
      • Svak anbefaling: Ulike valg kan være riktig for ulike pasienter, og helse- og omsorgspersonell må hjelpe til med å vurdere hva som er riktig i den enkelte situasjon. Ved svake anbefalinger for et tiltak brukes begrepene «kan» og «det foreslås».

      Anbefalingenes rettslige betydning

      Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.

      Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no) og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no).

      Nasjonale faglige retningslinjer inngår som et akseptert grunnlag og setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres, jf. journalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). En bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.

      Kunnskapsbasert tilnærming

      Innholdet i en retningslinje skal baseres på et oppdatert, tydelig fremstilt, systematisk gjennomarbeidet og dokumentert kunnskapsgrunnlag (Helsedirektoratet, 2012). En kunnskapsbasert tilnærming innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

      Den forskningsbaserte kunnskapen er basert på systematiske oversiktsartikler identifisert ved hjelp av et systematisk litteratur søk supplert med primærstudier identifisert etter innspill fra deltakere i prosjektet, se dokumentasjonsark for oversikt. Det samme søket er brukt for å identifisere litteratur, men sortert og vurdert i henhold til de ulike problemsstillingene (CIS, RRMS, SPMS og PPMS). Ved hver anbefaling beskriver vi hvilken forskningsdokumentasjon den bygger på, og hvilke vurderinger som er gjort.

      For å gå fra kunnskapsgrunnlag til anbefaling har det har vært benyttet en standardisert arbeidsmetode for å ha strukturerte diskusjoner om ulike perspektiver av for utforming av anbefalingene, DECIDE (decide-collaboration.eu). Metoden brukes for å utforme anbefalinger etter at forskningsgrunnlaget er kjent, og sikrer at brukerrepresentanter og klinikere går gjennom relevante forhold slik som verdier, ønskede og uønskede effekter, ressursbruk, likhet, akseptabilitet og gjennomførbarhet knyttet til det aktuelle spørsmålet.

      Arbeidsform

      Revisjonen er gjort i et prosjekt i samarbeid med helsetjenesten og brukerrepresentanter. Helsedirektoratet har ledet arbeidet, medisinskfaglig leder har vært Kjell-Morten Myhr fra Universitetet i Bergen og Helse Bergen HF. Det har i prosessen blitt avholdt ni digitale og ett fysisk møte.

      Gudrun Østhassel

      Deltakere
      Rolle Navn Virksomhet

      Prosjektleder

      Børge M. Larsen
      (tom 30.09.21)

      Helsedirektoratet

      Prosjektmedarbeider

      Tove Ringerike

      Helsedirektoratet

      Prosjektmedarbeider

      Prosjektleder fra 1.10.21

      Hege Wang

      Helsedirektoratet

      Prosjektmedarbeider

      Kjersti Skjold Rønningen

      Helsedirektoratet

      Medisinskfaglig leder

      Kjell-Morten Myhr

      Universitetet i Bergen og Helse Bergen HF

      Medisinskfaglig medarbeider

      Trygve Holmøy

      Helse Sør-Øst RHF

      Medisinskfaglig medarbeider

      Åslaug Rudjord Lorentzen

      Helse Sør-Øst RHF

      Medisinskfaglig medarbeider

      Øivind Torkildsen

      Helse Vest RHF

      Medisinskfaglig medarbeider

      Linn Hofsøy Steffensen

      Helse Nord RHF

      Medisinskfaglig medarbeider

      Katrine Krokenes Lian

      Helse Midt-Norge RHF

      Brukerrepresentant

      MS-forbundet

      Brukerrepresentant

      Lise Johnsen

      MS-forbundet

      Habilitet

      Eksterne deltagerne har fylt ut skjema for kartlegging av interessekonflikter. Disse er vurdert og Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å trekke deltagernes habilitet i tvil i forbindelse med arbeidet. Habilitet har også vært eget punkt på dagsorden for hvert arbeidsgruppemøte. Gjennomgangen, og eventuell håndtering av problematiske forhold, ble referatført.

      Holmøy, Myhr og medforfattere publiserte kronikken "Behandling som begrenser multippel sklerose" (tidsskriftet.no) i Tidsskrift Den norske legeforening 2021.

      Videre forvaltning av retningslinjen

      Helsedirektoratet har ansvar for alt innhold i retningslinjen, og vil følge opp videre forvaltning av innholdet.

      Sist faglig oppdatert: 20. mai 2022