Tid fra mottatt henvisning til oppstart av diagnostisk utredning for multippel sklerose (MS) bør tilpasses symptomenes alvorlighetsgrad og varighet
Nevrolog har ansvar for diagnostisk utredning av pasienter henvist med mistanke om multippel sklerose (MS). Prioriteringsveilederen angir maksimale tidsfrister, som bør tilpasses individuelle forhold og symptomer:
- Alvorlige symptomer – øyeblikkelig hjelp
Vakthavende lege ved nevrologisk avdeling eller øyeavdeling bør begynne diagnostisk utredning av MS som del av øyeblikkelig hjelp hos pasienter med nyoppståtte alvorlige symptomer, som eksempelvis tåkesyn eller synstap, dobbeltsyn eller lammelser. - Moderat alvorlige symptomer – innen fire uker
Ved mistanke om aktiv MS bør nevrolog begynne diagnostisk utredning så snart som mulig, senest innen fire uker etter mottatt henvisning. Med aktiv MS menes sykehistorie med sterk mistanke om klinisk attakk innenfor siste uker, og særlig om det samtidig er påvist kontrastladende lesjoner på MR. - Mindre alvorlige symptomer eller ved mistanke om langsomt progredierende primær progredierende MS – innen tolv uker
Ved mistanke om MS bør nevrolog begynne diagnostisk utredning innen tolv uker etter mottatt henvisning. Med mindre alvorlige symptomer menes eksempelvis følesansforstyrrelse i en ekstremitet eller sykehistorie måneder tilbake i tid, gjerne med lette, vedvarende symptomer som kan gi mistanke om MS.
Kort om utredning og diagnostikk av MS
Det finnes verken unike symptomer, nevrologiske utfall eller funn ved supplerende undersøkelser som alene gir en MS-diagnose. Diagnosen stilles etter grundig evaluering og sammenstilling av:
- sykehistorie
- klinisk nevrologisk undersøkelse
- supplerende undersøkelser som omfatter MR, ryggmargsvæskeanalyser samt eventuelt undersøkelse av de fremre synsbanene med synsstimuleringstest eller optisk koherens-tomografi
Diagnosen stilles ved påvisning av sykdomsaktivitet med spredning i tid og lokalisasjon i sentralnervesystemet, uten at det er holdepunkt for en annen, mer sannsynlig årsak enn MS, som eksempelvis nevromyelitis optika spektrum sykdom (NMOSD), akutt disseminert encefalomyelitt (ADEM) eller myelin oligodendrocyte glycoprotein (MOG) assosiert sykdom.
Gjeldende internasjonale diagnosekriterier er McDonald-kriteriene (Thompson AJ, 2018). Pasienter som ikke fyller diagnosekriteriene for MS kan ha klinisk isolert syndrom, men følges opp som MS.
Nydiagnostiserte pasienter bør registreres i Norsk MS-register og biobank, se egen anbefaling.
Mer informasjon
For detaljer og prosedyrer knyttet til diagnostisk utredning, behandling og pasientinformasjon henvises det til:
MS er en alvorlig og potensielt invalidiserende sykdom.
Holdepunkter for aktiv MS og pågående sykdomsaktivitet og vevsskade kan være nyoppståtte alvorlige symptomer eller sterk mistanke om klinisk attakk innenfor siste uker med påvist kontrastladende lesjoner på MR. Det er da viktig med rask oppstart med behandling med målsetning om å begrense skadeomfang og hindre nye MS-attakk og tilkomst av nye MR-lesjoner.
Om sykehistorien tilsier at det er noe tid (måneder) siden siste klinisk attakk og det ikke er påvist kontrastladende lesjoner på MR, vil hastegraden være mindre, men snarlig oppstart av sykdomsmodulerende behandling vil likevel være viktig.
Tidlig diagnose er viktig fordi det muliggjør tidlig oppstart med sykdomsmodulerende behandling, som kan forsinke og muligens forhindre utvikling av funksjonstap. Behandlingen er mest effektiv i tidlig fase av sykdommen, og bør derfor startes så tidlig som mulig. For referanser, se anbefaling om tid fra diagnose til oppstart av behandling.
Tidlig, ensartet og presis diagnosepraksis, kombinert med tidlig oppstart av sykdomsmodulerende behandling gir bedre prognose. Dette verdsettes av pasienter, pårørende og helsepersonell. Anbefalingen kan også bidra til redusert ulikhet og ikke-ønsket variasjon i helsetjenestetilbudet til MS-pasienter.
Anbefalingen kan medføre mer tid og ressurser til utredning, potensiell overdiagnostikk og overbehandling samt potensiell feildiagnose og feilbehandling. Helsedirektoratets vurdering er at fordelene veier opp for ulempene.
Thompson, A. J., Banwell, B. L., Barkhof, F., Carroll, W. M., Coetzee, T., Comi, G., ... Cohen, J. A. (2018). Diagnosis of multiple sclerosis: 2017 revisions of the McDonald criteria. Lancet Neurology, 17(2), 162-173.
Sist faglig oppdatert: 20. mai 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Tid fra mottatt henvisning til oppstart av diagnostisk utredning for multippel sklerose (MS) bør tilpasses symptomenes alvorlighetsgrad og varighet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 20. mai 2022, lest 03. juli 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/multippel-sklerose-horingsutkast/diagnostikk-av-multippel-sklerose-ms/tid-fra-mottatt-henvisning-til-oppstart-av-diagnostisk-utredning-for-multippel-sklerose-ms-bor-tilpasses-symptomenes-alvorlighetsgrad-og-varighet