Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Alle pasienter med begrensninger i personnære aktiviteter i dagliglivet, PADL, bør få intervensjon rettet mot PADL fra et tverrfaglig team (inkludert ergoterapeut) som sikrer tilstrekkelig intensitet og mengde av trening gjennom hele døgnets våkne timer.
SIGN: A1a.
Ergoterapiintervensjon med fokus på PADL har vist seg å fremme aktivitet, øke selvstendighet og redusere risiko for dårlig utfall (OR 0.67, KI 0.51 til 0.87). For hver 100 pasient som fikk behandling, unngikk 11 å bli hjelpetrengende i PADL [172] (SIGN:1a). En meta-analyse har i tillegg vist at ergoterapi i kommunehelsetjenesten rettet mot spesifikke aktivitetsproblemer er nyttig [27] (SIGN: 1a).
Terapibasert rehabilitering (vanligvis med ergoterapeut og/eller fysioterapeut i teamet) i kommunehelsetjenesten viste økte ferdigheter i PADL og forhindret funksjonsforverring (OR 0.72, KI 0.57 til 0.92). For hver 100 pasient som fikk behandling unngikk 7 å bli hjelpetrengende i PADL[153] .
172. Lynn Legg, Avril Drummond, Jo Leonardi-Bee, JRF Gladman, Susan Corr, Mireille Donkervoort, Judi Edmans, Louise Gilbertson, Lyn Jongbloed, Pip Logan. Occupational therapy for patients with problems in personal activities of daily living after stroke: systematic review of randomised trials. Bmj. 2007. 335. 922.
153. Service Trialists Outpatient. Therapy-based rehabilitation services for stroke patients at home. The Cochrane database of systematic reviews. 2003. CD002925.
27. MF Walker, Jo Leonardi-Bee, P Bath, P Langhorne, M Dewey, Susan Corr, Avril Drummond, L Gilbertson, JRF Gladman, L Jongbloed. Individual patient data meta-analysis of randomized controlled trials of community occupational therapy for stroke patients. Stroke. 2004. 35. 2226-2232.
Pasienter som etter hjerneslaget har begrensninger i å utføre instrumentell aktivitet i dagliglivet, IADL, bør få et bredt sammensatt rehabiliteringstilbud inkludert ergoterapi rettet mot disse spesifikke begrensningene.
SIGN: A1a.
Instrumentell ADL (IADL) er mer komplekse aktiviteter som matlaging, husarbeid og barnestell, bruk av telefon og transportmidler, samt å gjøre innkjøp og ivareta sin økonomi.
En systematisk oversikt fra 2003, og noen andre randomiserte kontrollerte studier, viser at et bredt sammensatt (comprehensive) ergoterapitilbud fremmer instrumentell ADL etter slag [27];[527];[528] (SIGN: 1a). Et slik tilbud kan omfatte å trene sensomotoriske funksjoner, kognitive funksjoner og ferdigheter som påkledning, matlaging og husarbeid. Videre omfatter det rådgivning og instruksjon i bruk av tekniske hjelpemidler, bruk av skinner og slynger og undervisning av familie og andre nære pårørende [528].
Se også: Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet).
527. PA Logan, JRF Gladman, A Avery, MF Walker, J Dyas, L Groom. Randomised controlled trial of an occupational therapy intervention to increase outdoor mobility after stroke. Bmj. 2004. 329. 1372.
528. Esther MJ Steultjens, Joost Dekker, Lex M Bouter, Jos CM van de Nes, Edith HC Cup, Cornelia HM van den Ende. Occupational therapy for stroke patients. Stroke. 2003. 34. 676-687.
27. MF Walker, Jo Leonardi-Bee, P Bath, P Langhorne, M Dewey, Susan Corr, Avril Drummond, L Gilbertson, JRF Gladman, L Jongbloed. Individual patient data meta-analysis of randomized controlled trials of community occupational therapy for stroke patients. Stroke. 2004. 35. 2226-2232.
Vurdering av behovet for hjemmebasert omsorg bør skje i god tid før utskrivning til hjemmet.
SIGN: D4 og **
Vesentlige funksjonsnedsettelser kan innebære behov for hjemmebasert omsorg. Dette bør vurderes i god tid før utskrivning til hjemmet slik at de kommunale tjenestene kan planlegges og forberedes. Aktuelle aktører når det er behov for hjemmebasert omsorg er koordinerende enhet og helse- og- omsorgstjenesten i kommunen (hjemmehjelp, hjemmesykepleie, personlig assistent, matombringing o.a.).
Indikasjoner på behov for hjemmebasert omsorg kan være:
Alle indikasjonene forsterkes dersom den slagrammede bor alene (SIGN:D4).
Vurdering av behovet for boligtilrettelegging bør starte i tidlig fase etter hjerneslaget.
SIGN: D4 og **
Personer med betydelig varig eller langvarig funksjonssvikt etter hjerneslag kan ha behov for boligtilrettelegging, kompenserende tiltak og andre tiltak i hjemmet. Omfattende boligendringer eller skifte av bolig tar tid. Derfor bør det gjennomføres en kartlegging av bolig og bosituasjon tidlig hos pasienter hvor motorikk/mobilitet og/eller kognitiv funksjonsevne er vesentlig redusert.
Omfattende endringer i bolig bør ikke skje før det er gjennomført en prognosevurdering som indikerer at pasienten har mulighet til å nå et funksjonsnivå som gjør at hun / han kan mestre å bo i egen bolig.
Aktuelle aktører i forbindelse med boligtilpasninger er spesialisthelsetjenesten (ergoterapeut, sosionom, ambulant team), koordinerende enhet og rehabiliteringstjenesten i kommunene, NAV Hjelpemiddelsentralen, NAV-kontoret i kommunen, boligkontoret i kommunen, Husbanken m.fl.
Indikasjoner på behov for tilrettelegging av bolig kan være:
Alle indikasjoner forsterkes dersom den slagrammede bor alene (SIGN: D4).
Fysisk aktivitet og trening bør være relatert til målrettede oppgaver (oppgaverelatert trening) og anbefales for å redusere nevrologiske utfall og bedret funksjon.
SIGN: B1a.
Fysisk aktivitet i forebygging og behandling er et satsningsområde på samfunns- og individnivå. Fysisk aktivitet defineres som enhver aktivitet der musklene benyttes. I forhold til intervensjoner er det forskjell på belastning mellom det som i litteraturen benevnes som fysisk aktivitet og fysisk trening. Begrepene er i denne retningslinjen definert på følgende måte:
Fysisk aktivitet: Kroppslig bevegelse som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå [526]. Belastningen er lett og påvirker i liten grad pust og hjertefrekvens (puls) [526].
Fysisk trening: Regelmessig gjentagelse av fysisk aktivitet over tid med målsetting å forbedre form, prestasjon eller helse [526]. Belastningen er høy og innebærer rask pust og at hjertefrekvensen øker til 80 % av det maksimale [526].
Oppgaverelatert trening i forbindelse med fysisk aktivitet tilsvarer hverdagens bevegelser og styrker kroppen i utførelsen av disse. Dette er målorientert konkret trening i forhold til oppgaver som det er viktig for personen å mestre [522].
Fysisk aktivitet og trening er nyttig og kan
• redusere risiko for hjerneslag [524];[525] (SIGN: 3)
• redusere nevrologiske utfall etter akutt hjerneslag og bidra til gjenoppretting av funksjon [389];[374];[382] (SIGN: 1a)
• bidra til å forhindre sekundære komplikasjoner, det vil si reaksjoner eller komplikasjoner som oppstår på grunn av utfall (8) [521];[520];[378];[386];[390];[377];[523] (SIGN: 1b)
I forhold til type fysisk trening så er oppgaverelatert trening best dokumentert og kan gi økt funksjon i ekstremiteter og bedret balanse [378];[389];[386];[390];[382];[377] (SIGN: 1a). Se også: kap. 44 om hjerneslag i Aktivitetshåndboken utgitt av Helsedirektoratet .
1. Stroke Unit Trialists Collaboration. Organised inpatient (stroke unit) care for stroke.. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 9. CD000197. 10.1002/14651858.CD000197.pub3.
374. Louise Ada, Simone Dorsch, Colleen G Canning. Strengthening interventions increase strength and improve activity after stroke: a systematic review. Australian Journal of Physiotherapy. 2006. 52. 241-248.
520. Alan D Lopez, Colin D Mathers, Majid Ezzati, Dean T Jamison, Christopher JL Murray. Global and regional burden of disease and risk factors, 2001: systematic analysis of population health data. The Lancet. 2006. 367. 1747-1757.
521. Ruth Bonita, Neil Solomon, Joanna B Broad. Prevalence of stroke and stroke-related disability. Stroke. 1997. 28. 1898-1902.
377. Catherine M Dean, Roberta B Shepherd. Task-related training improves performance of seated reaching tasks after stroke. Stroke. 1997. 28. 722-728.
522. Janet H Carr, Roberta B Shepherd. Stroke rehabilitation: guidelines for exercise and training to optimize motor skill. 2003.
378. Beverley French, Lois H Thomas, Michael J Leathley, Christopher J Sutton, Joanna McAdam, Anne Forster, Peter Langhorne, Christopher IM Price, Andrew Walker, Caroline L Watkins. Repetitive task training for improving functional ability after stroke. The Cochrane Library. 2007.
523. Charles Foster, Melvyn Hillsdon, Margaret Thorogood, Asha Kaur, Thamindu Wedatilake. Interventions for promoting physical activity. The Cochrane Library. 2005.
524. Gang Hu, Cinzia Sarti, Pekka Jousilahti, Karri Silventoinen, Noël C Barengo, Jaakko Tuomilehto. Leisure time, occupational, and commuting physical activity and the risk of stroke. Stroke. 2005. 36. 1994-1999.
525. PK Myint, PG Surtees, NWJ Wainwright, RN Luben, AA Welch, SA Bingham, NJ Wareham, K-T Khaw. Physical health-related quality of life predicts stroke in the EPIC-Norfolk. Neurology. 2007. 69. 2243-2248.
382. Birgitta Langhammer, Birgitta Lindmark, Johan K Stanghelle. Stroke patients and long-term training: is it worthwhile? A randomized comparison of two different training strategies after rehabilitation. Clinical Rehabilitation. 2007. 21. 495-510.
526. Roy J Shephard, Claude Bouchard. Principal components of fitness: relationship to physical activity and lifestyle. Canadian journal of applied physiology. 1994. 19. 200-214.
386. Alex Pollock, Gill Baer, Valerie M Pomeroy, Peter Langhorne. Physiotherapy treatment approaches for the recovery of postural control and lower limb function following stroke. The Cochrane Library. 2007.
389. R PS Van Peppen, Gert Kwakkel, Sharon Wood-Dauphinee, H JM Hendriks, Ph J Van der Wees, Joost Dekker. The impact of physical therapy on functional outcomes after stroke: what's the evidence?. Clinical rehabilitation. 2004. 18. 833-862.
390. Yea-Ru Yang, Ray-Yau Wang, Kuei-Han Lin, Mou-Yu Chu, Rai-Chi Chan. Task-oriented progressive resistance strength training improves muscle strength and functional performance in individuals with stroke. Clinical rehabilitation. 2006. 20. 860-870.
Mestring er viktig for livskvalitet, og tiltak som kan gi økt mestring bør vektlegges.
SIGN: B1b.
Empowerment eller egenkraftmobilisering handler om å mobilisere og styrke folks egne krefter/ressurser, samt å redusere avmakt [534].
Mestring er i litteraturen knyttet til stressbegrepet og er et sentralt begrep når sykdom utgjør en trussel mot selve livet. I sosiologien er mestring ofte knyttet til begrepet "opplevelse av sammenheng" [529]. "Opplevelse av sammenheng" representerer en global holdning som består av tre komponenter; begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. En sterk opplevelse av sammenheng gir økt følelse av mestring.
Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Det skilles ofte mellom indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon vil si at personen gjør noe fordi vedkommende ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.
Studier innen slagforskning som omhandler empowerment, mestring, og motivasjon relateres til livskvalitet, opplevd depresjon og deltakelse i samfunnet. Pårørendes opplevelse av mestring tillegges også betydning i denne sammenhengen. Det finnes få studier med fokus på mestring, og det er behov for prospektive studier [532].
Det finnes evidens for at informasjon bedrer pasienter og pårørendes kunnskap om slag og har en liten ikke-signifikant positiv effekt på pasienttilfredshet og depresjon [533]. Motiverende intervju synes å kunne lede til en viss bedring av stemningsleie til pasienter med slag [535]. Videre synes et høyt funksjonsnivå og gode mestringsstrategier å være viktige faktorer for opplevelse av livskvalitet [530].
En studie der et utdanningsprogram for å stimulere til aktiviteter ble vurdert i forhold til en kontrollgruppe uten slik stimulering, viste økt deltakelse i sosiale aktiviteter, større tilfredshet med fritiden og mindre depressive symptomer i intervensjonsgruppen [531].
529. Aaron Antonovsky. Helbredets mysterium. København: Hans Reitzels Forlag. 2000.
530. A-SE Darlington, Diederik WJ Dippel, Gerard M Ribbers, Romke van Balen, Jan Passchier, Jan JV Busschbach. Coping strategies as determinants of quality of life in stroke patients: a longitudinal study. Cerebrovascular Diseases. 2007. 23. 401-407.
531. Johanne Desrosiers, Luc Noreau, Annie Rochette, Hélène Carbonneau, Lyne Fontaine, Chantal Viscogliosi, Gina Bravo. Effect of a home leisure education program after stroke: a randomized controlled trial. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2007. 88. 1095-1100.
532. Claire Donnellan, David Hevey, Anne Hickey, Desmond O’Neill. Defining and quantifying coping strategies after stroke: a review. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 2006. 77. 1208-1218.
533. Jane Smith, Anne Forster, Allan House, Peter Knapp, John J Wright, John Young. Information provision for stroke patients and their caregivers. The Cochrane Library. 2008.
534. Janecke Thesen, Kirsti Malterud. Empowerment» og pasientstyrking–et undervisningsopplegg. Tidsskr Nor Lægeforen. 2001. 121. 1624-8.
535. Caroline L Watkins, Malcolm F Auton, Carol F Deans, Hazel A Dickinson, Cathy IA Jack, C Elizabeth Lightbody, Christopher J Sutton, Martin D van den Broek, Michael J Leathley. Motivational interviewing early after acute stroke. Stroke. 2007. 38. 1004-1009.
Det bør gis tilpasset rådgivning om nære relasjoner og samliv som en del av rehabiliteringen.
SIGN: B1b.
Etter et hjerneslag kan livet bli dramatisk endret for mange, både for pasienten selv og for familien. Mange blir avhengige av hjelp fra nær familie, noe som igjen fører til at familierelasjoner og samliv berøres og roller endres. Avhengig av hvilken rolle den slagrammede hadde i familien før slaget, kan det være nødvendig at ektefellen eller andre familiemedlemmer overtar denne rollen [538];[539].
Rehabiliteringen påvirkes av familiens måte å fungere på. God kommunikasjon, evne til problemløsning og til å finne kompenserende løsninger, samt sterk følelsesmessig interesse for hverandre, karakteriserer en velfungerende familie [358].
Den som er rammet av hjerneslaget og dennes pårørende, må forberedes på livet etter rehabiliteringsfasen. God opplæring og rådgivning til pårørende kan opprettholde familiens funksjon, noe som igjen kan føre til at den som er rammet av hjerneslaget kan fungere bedre, både funksjonelt og sosialt [537].
537. Michael S Clark, Sally Rubenach, Adrian Winsor. A randomized controlled trial of an education and counselling intervention for families after stroke. Clinical Rehabilitation. 2003. 17. 703-712.
538. Grethe Eilertsen. Alt er som før, men ingenting er som det var: gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag. 2005.
539. Berit Rokne Hanestad, Eva Gjengedal. Å leve med kronisk sykdom: en varig kursendring. 2007. 429 s. ill..
358. Sanjit K Bhogal, Robert W Teasell, Norine C Foley, Mark R Speechley. Community reintegration after stroke. Topics in Stroke Rehabilitation. 2003. 10. 107-129.
Pasienter med hjerneslag som opplever begrensninger i sosiale aktiviteter, bør få oppfølging i lokalmiljøet med fokus på å fremme sosiale og fritidsaktiviteter.
SIGN: A1a
Det bør legges til rette for gruppeaktiviteter.
SIGN: D4
En rehabiliteringsplan/individuell plan bør inneholde spesifikke tiltak for å fremme sosial deltakelse hos personer som opplever begrensninger på dette feltet som følge av slaget. En meta-analyse viser at et systematisk ergoterapitilbud for hjemmeboende med fokus på fritidsaktiviteter fremmer aktivitet og deltakelse [27] (SIGN:1a).
Gruppetilbud der den slagrammede møter andre i samme situasjon, kan bidra til økt mestring og livskvalitet. Slik som for andre pasientkategorier, vil det derfor være hensiktsmessig å kunne gi tilbud om gruppebaserte aktiviteter (SIGN: D4).
27. MF Walker, Jo Leonardi-Bee, P Bath, P Langhorne, M Dewey, Susan Corr, Avril Drummond, L Gilbertson, JRF Gladman, L Jongbloed. Individual patient data meta-analysis of randomized controlled trials of community occupational therapy for stroke patients. Stroke. 2004. 35. 2226-2232.
Det bør legges til rette for at slagrammede kan delta i sosiale aktivitets- og fritidstilbud i grupper.
SIGN: D4.
Slagrammede, spesielt de med moderate til alvorlige funksjonshemminger og de med kommunikasjonsvansker, står i fare for å bli sosialt isolerte. Gruppetilbud der den slagrammede møter andre i samme situasjon, kan bidra til økt mestring og livskvalitet.
Slik som for andre pasientkategorier, vil det derfor være hensiktsmessig å kunne gi tilbud om gruppebaserte aktiviteter. Mindre kommuner kan samarbeide, og slike tilbud kan eventuelt inkludere andre aktuelle pasientgrupper (etter mønster fra f.eks. «hjerte-smerte»-grupper).Seksuell dysfunksjon forekommer hyppig etter hjerneslag. Personer som har hatt hjerneslag bør aktivt gis anledning til å ta opp spørsmål som gjelder seksualfunksjonen. Pasienter som ønsker hjelp for dette, bør tilbys behandling eller henvises videre til personell med spesialkompetanse.
SIGN: D4.
Nedsatt seksuell funksjon og misnøye med kvaliteten av den seksuelle aktiviteten etter hjerneslag er vanlig både hos pasientene selv og deres partnere. De mest vanlige seksuelle problemene inkluderer nedsatt libido, samleiefrekvens og seksuell tilfredshet [541] og nedsatt eller manglende ereksjon og ejakulasjon hos menn [542];[540], samt nedsatt vaginal fuktighet og evne til orgasme hos kvinner.
Redusert seksualfunksjon kan være forårsaket av lammelser og nedsatt bevegelsesevne. Hos mange spiller følelsesmessige faktorer og depresjon en rolle. En viktig faktor er også angst for at seksuell aktivitet kan bidra til et nytt slag. Det er ikke holdepunkter for at seksuell aktivitet fremprovoserer nye slag. Det er viktig at helsepersonell oppfordrer den slagrammede og hans/hennes partner å gjenoppta så normalt liv som mulig også når det gjelder seksualitet.
Problemer rundt seksualfunksjonen er ofte oversett i klinisk praksis. Mange pasienter og livsledsagere ønsker mer informasjon og rådgivning om seksuelle problemer etter slaget, dog ikke i akuttfasen.
540. Paolo Boldrini, Nino Basaglia, Maria C Calanca. Sexual changes in hemiparetic patients. Arch Phys Med Rehabil. 1991. 72. 202-7.
541. Juha T Korpelainen, Pentti Nieminen, Vilho V Myllylä. Sexual functioning among stroke patients and their spouses. Stroke. 1999. 30. 715-719.
542. Trilok N Monga, James S Lawson, James Inglis. Sexual dysfunction in stroke patients. Arch Phys Med Rehabil. 1986. 67. 19-22.
Før utskrivning til hjemmet bør alle som har hatt hjerneslag eller TIA spørres om de har og fortsatt ønsker å ha førerkort. For alle som har hatt hjerneslag eller TIA og ønsker å ha førerkort, skal kjøreevne vurderes. Det skal gis informasjon om regelverket, risiko, eventuelle restriksjoner og videre oppfølging.
SIGN: D4.
Alle pasienter med hjerneslag eller TIA skal ha kjørekarens i minimum 1 måned.
For alle pasienter med hjerneslag eller TIA skal det vurderes om helsekravene til førerkort ikke er oppfylt utover 1 måned etter hjerneslaget/TIA.
Pasientene skal få informasjon om regelverket, risiko, eventuelle restriksjoner og videre oppfølging.
Etter et hjerneslag kan evnen til å kjøre bil på en sikker måte være midlertidig eller varig svekket. De vanligste årsakene er:
Det vises til Førerkortveilederen for spesifikke bestemmelser når det gjelder subgrupper av pasienter med hjerneslag/TIA (https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen). Spesielle regler gjelder for pasienter med:
Det må også tas hensyn til spesielle krav vedr. andre relevante sykdommer som f.eks. hypertensjon, diabetes mellitus og hjertesykdom.
En utslagsgivende faktor for lengden på kjørekarens er om det er «remisjon innen en uke». Dette er i førerkortforskriften nærmere beskrevet som at «det ikke er synsfeltutfall, kognitiv svikt, pareser eller følgetilstander som påvirker kjøreevnen.»
Det foreslås at dette kravet fortolkes slik at det ved vanlig klinisk/nevrologisk undersøkelse en uke etter hjerneslaget ikke fremkommer noen av de beskrevne funksjonsnedsettelser i den grad at de påvirker kjøreevnen.
Med de nye helsekravene er vurderingen av om helsekrav er oppfylt i større grad lagt til fastlegen. Fastlegen er den som sitter med informasjon om en førerkortsøkers totale helsetilstand. Ved sin vurdering har fastlegen den nærmeste rådgiver hos saksbehandlere på førerkortfeltet hos fylkesmannen i søkers hjemfylke.
Alle som har hatt hjerneslag med vedvarende synsfeltutfall eller annen synssvekkelse, bør følges opp av øyelege for vurdering av om førerkortforskriftenes helsekrav er oppfylt (SIGN: D4).
Alle som har hatt hjerneslag med manifest eller mistanke om epilepsi, bør henvises til nevrolog for vurdering av residivrisiko (SIGN: D4).
Å kunne kjøre bil er for mange vesentlig for god sosial fungering og dermed viktig for rehabiliteringsprosessen. Slagrammede og pårørende skal få informasjon om bilkjøring etter hjerneslag/TIA. Alle som har hatt slag med vedvarende funksjonssvikt, skal gjøres oppmerksom på at de ikke bør kjøre bil den første tiden etter slaget. For mange vil funksjonsutfallene bedre seg gradvis etter akuttfasen slik at de kan gjenoppta bilkjøring. Alle slagrammede med funksjonssvikt og som ønsker å fortsette å kjøre bil, bør få tilbud om vurdering av sin kjøreevne en viss tid etter slaget.
Slagrammede som varig ikke fyller vilkårene for å kunne kjøre bil, bør få hjelp til å omstille seg praktisk og følelsesmessig.
Førerkortforskriften (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift) med Førerkortveilederen (https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen) beskriver kravene til både pasienter og helsepersonell når det gjelder bilkjøring og hjerneslag/TIA.
Aktuelle pasienter med hjerneslag bør kartlegges i forhold til arbeidsmuligheter.
Arbeidsrehabilitering bør inkludere god planlegging, tilrettelegging og oppfølging, samt tidlig involvering av arbeidsplassen
SIGN: D4.
En systematisk oversikt (14 studier) viste at en tverrfaglig arbeidsrettet rehabilitering var gunstig for pasienter i alderen 16-65 år med traumatisk hjerneskade [536]. Oversikten viste at et intensivt tilbud ga raskere bedring for personer med moderat til alvorlig skade, mens det var moderat evidens for at videre poliklinisk oppfølging er gunstig for å vedlikeholde det som er oppnådd ved tidlig post-akutt rehabilitering.
Det er uklart i hvilken grad resultatene fra denne oversikten kan overføres til slagpasienter, og foreløpig må anbefalinger på dette området basere seg på klinisk erfaring.
536. Lynne Turner-Stokes, PB Disler, A Nair, DT Wade. Multi-disciplinary rehabilitation for acquired brain injury in adults of working age. Cochrane Database Syst Rev. 2005. 3.
Det bør gis informasjon til slagrammede om muligheten for helsesport og idrett for funksjonshemmede.
SIGN: D4.
Tiltak for slagrammede, ut over informasjon, kan være å tilrettelegge for at vedkommende kan delta på ulike aktiviteter, å trene på ulike ferdigheter som muliggjør utøvelse av de aktivitetene som det er viktig for personen å delta i.
Henvisning til helsesportsenter bør vurderes for aktuelle pasienter.
Aktiviteter som helsesport og idrett for funksjonshemmede øker slagrammedes sosiale deltakelse og kan gi positive mestringsopplevelser.
Siste faglige endring: 21. desember 2017