Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

9. Behandling av recidiv

85–90 % av residiver av høygradige diffuse gliomer sees i tilslutning til reseksjonskaviteten (Jansen et al., 2000). Tumorceller kan imidlertid også, selv om dette er klart mer sjelden for høygradige diffuse gliomer, løsne og transporteres via cerebrospinalvæsken med påfølgende «seeding» til andre lokalisasjoner i CNS.

Også i residivsituasjonen er alder og almenntilstand viktige prognostiske faktorer, i tillegg til tumorstørrelse og -lokalisasjon, residivfritt intervall, og steroidavhengighet.

Det er ingen etablert standardbehandling ved residiv av høygradig diffust gliom. Pasienter bør vurderes individuelt og diskuteres i multidisiplinært team (MDT). Forutsatt rimelig god almenntilstand/funksjonsstatus bør mulighet for ny kirurgisk reseksjon vurderes. Ny reseksjon vil gi tumordebulking og sikre materiale for ny histologisk vurdering av malignitetsgrad og eventuell dedifferensiering, samt gi differensialdiagnostisk informasjon opp mot eventuell strålenekrose. Rebestråling kan vurderes som alternativ dersom ny reseksjon ikke er aktuelt og dersom residivet er lokalisert til et begrenset område. Systemisk behandling vurderes når de to første alternativene ikke er aktuelle og bør uansett vurderes forutsatt at pasienten er i form til det. Det er kjemoterapi som er den mest aktuelle tumorrettede behandlingsopsjonen for de fleste pasientene.

9.1. Kirurgi

9.2. Strålebehandling

9.3. Medikamentell behandling

9.4. Supplerende behandling (andre palliative tiltak, ernæring, fysisk aktivitet, psykososiale tiltak)

9.5. Organisering av behandling

9.6. Utprøvende behandling

Sist faglig oppdatert: 31. desember 2020