Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene § 3 sier at kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at mottakere av helse- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov, herunder sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet. I tråd med anbefalingen om personsentrert omsorg og behandling til personer med demens, skal tiltak være tilpasset personens interesser, behov og ressurser og justeres på bakgrunn av endringer som følge av demensutviklingen. Symptomene på demens blir vanligvis mer og mer uttalte med tiden (kap Om demens). Hovedregelen er likevel at ved psykotiske symptomer, agitasjon og aggresjon som følge av sykdommen, skal miljømessige og psykososiale tiltak igangsettes før legemiddelbehandling tas i bruk, med unntak av krisesituasjoner.
Forskning viser at flere ulike psykososiale tiltak trolig har fordelaktig effekt for personer med demens, både musikkterapi, kognitiv terapi, kognitiv trening, virtuelle kognitive tiltak, erindringsterapi (reminisensterapi) og dyreassistert terapi (Vist et al., 2022), samt kognitiv stimulering (Woods et al., 2023). Musikkterapi for personer med demens fører trolig til lavere grad av depresjonssymptomer og generelle adferdsproblemer, men har liten eller ingen effekt på agitasjon eller aggresjon (middels tillit til resultatene) (van der Steen et al., 2018). Retningslinjen til National Institute for Health and Care Excellence anbefaler å tilby henholdsvis kognitiv stimulering og erindringsterapi til personer med mild til moderat demens (NICE, 2018). Vist et al. (2022) oppsummerer at danseterapi, terapi med roboter og multikomponente tiltak muligens kan gi fordelaktig effekt hos personer med demens, mens brukerskoler og demensskoler muligens gir liten eller ingen effekt. Vist et al. omtaler også personsentrert tilpasning, der forskningen er begrenset. Men lovverket stiller krav om at tiltak og tjenester skal tilpasses den enkeltes behov, se omtale over.
Tilrettelagte psykososiale intervensjoner favner et vidt område. Både dag-til-dag-interaksjoner mellom omsorgsperson og personen med demens, det fysiske og sosiale miljøet og de ulike former for tiltak, aktiviteter og terapier påvirker effekten hos personen med demens.). En kombinasjon av ulike aktiviteter ligger til grunn for en meningsfull hverdag for de fleste, inkludert for personer med demens forutsatt at personsentret omsorg ivaretas.
Foreslåtte aktiviteter under Praktisk er ikke rangert fordi det har vist seg vanskelig å dokumentere pålitelig effekt av ulike standardiserte tiltak/aktiviteter, Jf. forskningsoppsummeringen av Vist et al., 2022. Studiene inkludert i oppsummeringen varierte blant annet med hensyn til hvor mange pasienter de inkluderte. Pasienter/personer med ulike typer demens og ulik alvorlighetsgrad av demens var inkludert i samme studie, uten at det er spesifisert. Hvordan tiltak (aktivitet) er definert, hvilke utfall studiene målte effekt av tiltak etter, og hvordan de målte effektene, varierte også mellom studiene.
Selv om oppsummert forskning har begrensninger som nevnt over, kan forskning med mer ensartede pasientgrupper være mindre relevante for problemstillingene man møter i klinisk praksis. Personer med demens er en heterogen gruppe som ofte har mange og overlappende utfordringer. Om tillitten til resultatene i studiene som foreligger er moderat til lav og effekten usikker på gruppenivå, betyr det ikke nødvendigvis at tiltakene i seg selv er uten betydning for den enkelte med demens.
Forskningsgrunnlag
Populasjon
- Personer med demens (ISD10 definisjoner)
Intervensjon
- Psykososiale tiltak, slik som:
- Kognitiv terapi, kognitiv stimulering, kognitiv rehabilitering og kognitiv trening
- Sansestimulering
- Brukerskoler og demensskoler
- Musikkterapi
- Dyreassisterte tiltak
- Multikomponente tiltak, som inneholdt minst ett psykososialt tiltak inkludert i listen over, i kombinasjon med andre tiltak (også dersom de andre tiltakene ikke kunne defineres som psykososiale). Det ble benyttet brede og inkluderende tolkninger av psykososiale tiltak i vurdering av inklusjon/eksklusjon.
Komparator
- Ingen tiltak eller annet tiltak inklusive annet psykososialt tiltak
Utfall
- Nevropsykiatriske symptomer slik som aggresjon, fysisk og verbal uro (agitasjon), depresjon, angst, apati og psykosesymptomer (vrangforestillinger og hallusinasjoner), manglende hemninger,
- Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) og utfordrende atferd
- Kognisjon (for eksempel mål på språk eller hukommelse)
- Livskvalitet
- Daglig funksjon og mestringsevne
- Heldøgnsomsorg (for eksempel utsettelse av flytting til heldøgnsomsorgsbolig/ institusjon)
Sammendrag av studie
Folkehelseinstituttet (FHI) lagde en oversikt over systematiske oversikter på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2022 (Vist et al., 2022). Oversikten var en oppdatering av en tidligere bestilt oversikt fra FHI fra 2014 (Dahm et al., 2014). Vist et at. (2022) slutter seg til Dahm et al., 2014 sitt utsagn om at effekten av flere psykososiale tiltak er usikker, og påpeker at selv om det har kommet nye studier i dette forskningsfeltet er det påfallende mye av usikkerheten som fortsatt består. Oversikten fra Vist et al., 2022 ble publisert før Cochranrapporten "Cognitive stimulation to improve cognitive functioning in people with dementia" av Woods et al., 2023, ble publisert. FHI publiserte et vedlegg om Cochranerapporten fra Woods et al. 2023 på nettidsiden sin (fhi.no, pdf), men har ikke inkluderte vedlegget i selv rapporten. Woods et al., 2023 viser at sosialt samvær med kognitiv stimulering, vanligvis i mindre grupper, har en positiv effekt på kognitiv funksjon og selvrapportert livskvalitet hos personer med demens, men gir liten til ingen endring i generelle adferdsproblemer. For resultattabeller se primærkildene.