Hidradenitt
Indikasjon
Behandling foretas vanligvis i regi av hudlege og kan blant annet bestå av lokale steroidinjeksjoner og immunosuppresive legemidler i tillegg til eller istedenfor antibiotika. Kirurgisk behandling gir best resultat ved moderat til alvorlig sykdom.
Behandling
Ved Hidradenitt, mild sykdom
Klindamycin liniment påsmøres x 2 i flere uker
Betinget anbefaling.
Ved Hidradenitt, moderat alvorlig sykdom
Doksysyklin po 200 mg x 1 i opptil flere måneder
Betinget anbefaling.
Aktuelle legemidler
Ved å trykke på virkestoffene finner du tilgjengelige legemidler i Norge med tilhørende preparatomtaler og pakningsvedlegg hos Statens legemiddelverk.
Betinget anbefaling for antibiotika og for valg av middel.
For hidradenitt er kunnskapsgrunnlaget nylig gjennomgått i en oversiktsartikkel [7], og er funnet å være av svært lav kvalitet. En randomisert studie (n=27) tyder på at klindamycin liniment har effekt ved mild sykdom. En liten randomisert studie sammenlignet systemisk tetracyklin med lokal klindamycin uten å finne signifikante forskjeller. Dette kan indikere at lokal behandling kan være nyttig også med andre midler, men dette er usikkert. En større observasjonsstudie har vurdert effekten av kombinasjonsbehandling med klindamycin og rifampicin. Effekten var overbevisende, og noen pasienter opplevde langvarig remisjon av sykdommen. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid er av svært lav kvalitet, og konsekvenser i forhold til resistens og bivirkninger er ikke studert.
Hidradenitt er en kronisk recidiverende hudsykdom som hyppigst er lokalisert til armhuler eller lyskeområdet.
Hidradenitis suppurativa klassifiseres som en follikulær okklusjonssykdom. Keratin og bakterier lekker ut i dermis og forårsaker en kronisk inflammasjon i subkutant vev. Områdene kan infiseres sekundært med aerobe og anaerobe bakterier. Det oppstår fistler, arrdannelser og fibrøse kontrakturer. Utbredelsen er ofte bilateral og symmetrisk [6].
Behandling
Dokumentasjonen for bruk av antibiotika er svak og det finnes ingen studier som omhandler gruppen med alvorlig sykdom.
Hvis antibiotika gis kan en ved mild sykdom forsøke lokalbehandling med klindamycin. Ved recidiverende lett og moderat sykdom kan peroral behandling med antibiotika brukes. Klinisk erfaring tilsier at tetracykliner har best effekt. Disse også har anti-inflammatoriske egenskaper. Behandling i flere måneder er ofte nødvendig, men residiver forekommer ofte etter avsluttet behandling [6,7].
Diagnostikk
Hudbiopsi kan noen ganger gi nyttig differensialdiagnostisk informasjon. Aspirasjon for grampreparat og dyrkning er sjelden representativ, men anbefales tatt ved akutt økt sykdomsaktivitet og ved cellulitt [6].
Etiologi
Sykdommen er ikke en primær bakteriesykdom. Både infeksiøse, immunologiske, hormonelle og genetiske faktorer har betydning for sykdomsaktiviteten. Potensielt patogene bakterier kan påvises i 50 % av tilfellene. S. aureus og S. epidermidis isoleres hyppigst, men også streptokokker og anaerobe bakterier påvises ofte [6].
Referanser
- DiPersio JR, File TM, Stevens DL et al. Spread of serious disease-producing M3 clones of group A Streptococcus among family members and health care workers. Clin Infect Dis 1996;22(3):490-5.
- Stevens DL, Bisno AL, Chambers HF et al. Practice guidelines for the diagnosis and management of skin and soft-tissue infections. Clin Infect Dis 2005;41(10):1373-406.
- Liu C, Bayer A, Cosgrove SE et al. Clinical practice guidelines by the infectious diseases society of america for the treatment of methicillin-resistant Staphylococcus aureus infections in adults and children. Clin Infect Dis 2011;52(3):e18-e55.
- Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet 2009. Smittevern16 MRSA-veilederen. (Web: sist aksessert 08.06.2013)
- Bernard P. Management of common bacterial infections of the skin. Curr Opin Infect Dis 2008;21(2):122-8.
- Tolaas E, Knudsen CW, Sviland L et al. [Hidradenitis suppurativa]. Tidsskr Nor Laegeforen 2009;129(10):992-6.
- Yazdanyar S, Jemec GB. Hidradenitis suppurativa: a review of cause and treatment. Curr Opin Infect Dis 2011;24(2):118-23.
- Brook I, Frazier EH. Aerobic and anaerobic bacteriology of wounds and cutaneous abscesses. Arch Surg 1990;125(11):1445-51.
- Small LN, Ross JJ. Suppurative tenosynovitis and septic bursitis. Infect Dis Clin North Am 2005;19(4):991-1005, xi.
- Zimmermann B, III, Mikolich DJ, Ho G, Jr. Septic bursitis. Semin Arthritis Rheum 1995;24(6):391-410.
- Stell IM, Gransden WR. Simple tests for septic bursitis: comparative study. BMJ 1998;316(7148):1877.
- Martinez-Taboada VM, Cabeza R, Cacho PM et al. Cloxacillin-based therapy in severe septic bursitis: retrospective study of 82 cases. Joint Bone Spine 2009;76(6):665-9.
- Ho G, Jr., Su EY. Antibiotic therapy of septic bursitis. Its implication in the treatment of septic arthritis. Arthritis Rheum 1981;24(7):905-11.
- Perez C, Huttner A, Assal M et al. Infectious olecranon and patellar bursitis: short-course adjuvant antibiotic therapy is not a risk factor for recurrence in adult hospitalized patients. J Antimicrob Chemother 2010;65(5):1008-14.
- Spellberg B, Talbot GH, Boucher HW, Bradley JS, Gilbert D, Scheld WM et al. Antimicrobial agents for complicated skin and skin-structure infections: justification of noninferiority margins in the absence of placebo-controlled trials. Clin Infect Dis 2009;49(3):383-91.
- Laupland KB, Davies HD. Olecranon septic bursitis managed in an ambulatory setting. The Calgary Home Parenteral Therapy Program Study Group. Clin Invest Med 2001;24(4):171-8.
- Rajendran PM, Young D, Maurer T et al. Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of cephalexin for treatment of uncomplicated skin abscesses in a population at risk for community-acquired methicillin-resistant Staphylococcus aureus infection. Antimicrob Agents Chemother 2007;51(11):4044-8.
- Schmitz GR, Bruner D, Pitotti R et al. Randomized controlled trial of trimethoprim-sulfamethoxazole for uncomplicated skin abscesses in patients at risk for community-associated methicillin-resistant Staphylococcus aureus infection. Ann Emerg Med 2010;56(3):283-7.
- Macfie J, Harvey J. The treatment of acute superficial abscesses: a prospective clinical trial. Br J Surg 1977;64(4):264-6.
- Llera JL, Levy RC. Treatment of cutaneous abscess: a double-blind clinical study. Ann Emerg Med 1985;14(1):15-9.
Sist faglig oppdatert: 08. januar 2018 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Hidradenitt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 08. januar 2018, lest 02. desember 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/hud-og-blotdelsinfeksjoner/follikulitt-furunkulose-abscesser-infeksiose-bursitter/hidradenitt