Furunkel / karbunkel
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Indikasjon for behandling
Små furunkler kan dreneres med varme kompresser. Større lukkede pussansamlinger behandles med incisjon og drenasje [2]. Erfaring tilsier at antibiotikabehandling i tillegg til incisjon og drenasje gis ved abscess > 5 cm, multiple lesjoner, omgivende cellulitt, ko-morbiditet, immunsvikt, systemiske symptomer og tegn og manglende effekt av incisjon og drenasje [1,3].
Behandling
Standardregime, mindre alvorlig infeksjon
Dikloksacillin po 0,5 - 1 g x 4 i 7-10 dager
Annet regime ved mistanke om MRSA eller polymikrobiell infeksjon.
Betinget anbefaling.
Ved penicillin straksallergi (type I)
Klindamycin po 150 (300) mg x 4 i 7-10 dager
Betinget anbefaling.
Profylakse
Residiverende furunkulose skyldes S. aureus i de aller fleste tilfellene. Kolonisering i neseslimhinne kan være årsak til residiver [2]. Det anbefales dyrkningsprøver fra nesebor, fokale lesjoner og predileksjonssteder på hud. Selv om behandlingen er kontroversiell anbefales forsøk på sanering av gule stafylokokker fra hud og neseslimhinne [2]. Regimer med helkroppsvask med klorhexidin såpe og evt. systemisk antibiotika som ved sanering av MRSA kan benyttes [4,5]. I Norge reserveres mupirocin nasal salve til bruk for MRSA. Fusidin kan forsøkes hvis påviste stafylokokker er sensitive for dette [5]. Ved familiær furunkulose er det naturlig at hele husstanden behandles samtidig.
Aktuelle legemidler
Furunkel begynner som en infeksjon i en hårfollikkel og sprer seg gjennom dermis til subkutant vev hvor det dannes en liten abscess [1]. Spontanperforasjon kan oppstå. Vanlige lokalisasjoner er områder med varm, fuktig hud, som nakke, aksiller, lysker, nates og lår.
Recidiverende furunkulose er en tilstand med gjentatte, ofte multiple utbrudd av furunkler. Forsøk på dekolonisering av hud og neseslimhinne er av og til indisert.
Karbunkel oppstår ved infeksjon i flere nærliggende hårfollikler. Det oppstår en dypere og større lesjon der flere subkutane abscesser kommuniserer. Ved spontanperforasjon kan det oppstå fistelåpninger. Lesjonen kan ulcerere og tilhele med arr.
Ved omgivende cellulitt kan det oppstå systemiske symptomer som feber og sykdomsfølelse.
Karbunkler er vanligst i nakkeregionen.
Etiologi
S. aureus er vanligste agens. Polymikrobielle infeksjoner kan forekomme (gramnegative intestinale stavbakterier, Streptococcus milleri, anaerobe bakterier).
Diagnostikk
Puss undersøkes ved mikroskopi av gramfarget utstryk og ved dyrkning. Ved lukket fluktuerende lesjon foretas aspirasjon og anaerob dyrkning. Ved feber og andre systemiske symptomer tas blodkultur. Ved recidivernde furunkulose foretas også dyrkning fra vestibulum nasi.
Referanser
- DiPersio JR, File TM, Stevens DL et al. Spread of serious disease-producing M3 clones of group A Streptococcus among family members and health care workers. Clin Infect Dis 1996;22(3):490-5.
- Stevens DL, Bisno AL, Chambers HF et al. Practice guidelines for the diagnosis and management of skin and soft-tissue infections. Clin Infect Dis 2005;41(10):1373-406.
- Liu C, Bayer A, Cosgrove SE et al. Clinical practice guidelines by the infectious diseases society of america for the treatment of methicillin-resistant Staphylococcus aureus infections in adults and children. Clin Infect Dis 2011;52(3):e18-e55.
- Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet 2009. Smittevern16 MRSA-veilederen. (Web: sist aksessert 08.06.2013)
- Bernard P. Management of common bacterial infections of the skin. Curr Opin Infect Dis 2008;21(2):122-8.
- Tolaas E, Knudsen CW, Sviland L et al. [Hidradenitis suppurativa]. Tidsskr Nor Laegeforen 2009;129(10):992-6.
- Yazdanyar S, Jemec GB. Hidradenitis suppurativa: a review of cause and treatment. Curr Opin Infect Dis 2011;24(2):118-23.
- Brook I, Frazier EH. Aerobic and anaerobic bacteriology of wounds and cutaneous abscesses. Arch Surg 1990;125(11):1445-51.
- Small LN, Ross JJ. Suppurative tenosynovitis and septic bursitis. Infect Dis Clin North Am 2005;19(4):991-1005, xi.
- Zimmermann B, III, Mikolich DJ, Ho G, Jr. Septic bursitis. Semin Arthritis Rheum 1995;24(6):391-410.
- Stell IM, Gransden WR. Simple tests for septic bursitis: comparative study. BMJ 1998;316(7148):1877.
- Martinez-Taboada VM, Cabeza R, Cacho PM et al. Cloxacillin-based therapy in severe septic bursitis: retrospective study of 82 cases. Joint Bone Spine 2009;76(6):665-9.
- Ho G, Jr., Su EY. Antibiotic therapy of septic bursitis. Its implication in the treatment of septic arthritis. Arthritis Rheum 1981;24(7):905-11.
- Perez C, Huttner A, Assal M et al. Infectious olecranon and patellar bursitis: short-course adjuvant antibiotic therapy is not a risk factor for recurrence in adult hospitalized patients. J Antimicrob Chemother 2010;65(5):1008-14.
- Spellberg B, Talbot GH, Boucher HW, Bradley JS, Gilbert D, Scheld WM et al. Antimicrobial agents for complicated skin and skin-structure infections: justification of noninferiority margins in the absence of placebo-controlled trials. Clin Infect Dis 2009;49(3):383-91.
- Laupland KB, Davies HD. Olecranon septic bursitis managed in an ambulatory setting. The Calgary Home Parenteral Therapy Program Study Group. Clin Invest Med 2001;24(4):171-8.
- Rajendran PM, Young D, Maurer T et al. Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of cephalexin for treatment of uncomplicated skin abscesses in a population at risk for community-acquired methicillin-resistant Staphylococcus aureus infection. Antimicrob Agents Chemother 2007;51(11):4044-8.
- Schmitz GR, Bruner D, Pitotti R et al. Randomized controlled trial of trimethoprim-sulfamethoxazole for uncomplicated skin abscesses in patients at risk for community-associated methicillin-resistant Staphylococcus aureus infection. Ann Emerg Med 2010;56(3):283-7.
- Macfie J, Harvey J. The treatment of acute superficial abscesses: a prospective clinical trial. Br J Surg 1977;64(4):264-6.
- Llera JL, Levy RC. Treatment of cutaneous abscess: a double-blind clinical study. Ann Emerg Med 1985;14(1):15-9.
Sist faglig oppdatert: 08. januar 2018
Helsedirektoratet (2019). Furunkel / karbunkel [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 08. januar 2018, lest 19. oktober 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/hud-og-blotdelsinfeksjoner/follikulitt-furunkulose-abscesser-infeksiose-bursitter/furunkel-karbunkel