Cellulitt
Anbefalingen er gradert med SIGN-systemet, som nå er utgått. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår".
Indikasjon
Cellulitt
Behandling
Standardregime, alvorlig infeksjon
Kloksacillin iv 1-2 g x 4 7-10 (14) dager Overgang til peroralt ved klinisk bedring. Ved toksisk sjokk-syndrom gis tillegg av klindamycin.
Sterk anbefaling for antibiotikabehandling. Betinget anbefaling for valg av middel.
Standardregime, mindre alvorlig infeksjon
Dikloksacillin po 0,5-1 g x 4 7-10 (14) dager
Sterk anbefaling for antibiotikabehandling. Betinget anbefaling for valg av middel.
Ved alvorlig sepsis, tillegg av
Klindamycin iv 600-900 mg x 3-4
eller
gentamicin* iv 5-7 mg/kg/døgn (første dose)
Se dosering av gentamicin Sterk anbefaling for antibiotika.
Sterk anbefaling for antibiotikabehandling. Betinget anbefaling for valg av middel.
Ved penicillin straksallergi
Klindamycin iv 300-600 mg x 4 i 7-10 (14) dager
eller
Klindamycin po 150-300 mg x 4 i 7-10 (14) dager
eller
Erytromycin base iv 250 mg x 4 i 7-10 (14) dager
eller
Erytromycin base po 250 mg x 4 i 7-10 (14) dager
eller
Erytromycin ES 500 mg x 4 7-10 (14) dager
Erytromycin kan gis inntil 4 g pr døgn ved høy kroppsvekt, dårlig sirkulasjon eller alvorlig infeksjon. Klaritromycin er alternativ
Sterk anbefaling for antibiotikabehandling. Betinget anbefaling for valg av middel.
Ved mistanke om polymikrobiell infeksjon med enterobakterier eller anarober
Klindamycin po 300-600 mg x 4
+Ciprofloksacin po 500-750 mg x 2
Behandlingsvarighet 7 - 10 (14) dager
Ved alvorlig infeksjon
Cefotaksim iv 2 g x 3
+Metronidazol iv 1,5 g x 1 første døgn, deretter 1 g x 1
eller
Piperacillin/tazobaktam 4 g x 3-4
Behandlingsvarighet 7 - 10 (14) dager
Sterk anbefaling for antibiotikabehandling. Betinget anbefaling for valg av middel.
Aktuelle legemidler
Ved å trykke på virkestoffene finner du tilgjengelige legemidler i Norge med tilhørende preparatomtaler og pakningsvedlegg hos Statens legemiddelverk.
Sterk anbefaling for antibiotika. Betinget anbefaling for valg av middel
Ved cellulitt er Staphylococcus aureus også hyppig, spesielt ved purulent utgangspunkt eller sår. Enterobakterier og/eller anaerober kan være medvirkende, spesielt ved cellulitt anogenitalt. Blodkultur og bakteriologisk prøve fra inngangsporter kan være nyttig. Allment kjekke pasienter uten sepsis kan oftest behandles utenfor sykehus med peroral behandling. Penicillin eller stafylokokk-penicilliner foretrekkes ved ukompliserte infeksjoner.
I Norge er det vanlig å skille mellom erysipelas og cellulitt. I mange andre land behandles disse som samme sykdom og kalles cellulitt eller ikke-nekrotiserende cellulitt. Erysipelas er rødere og mer overfladisk enn cellulitt, involverer lymfesystemet i større grad og har et skarp avgrenset erytem med en hevet kant. Cellulitt sitter dypere, har en uskarp avgrensing og har oftere et sår eller en purulent lesjon som utgangspunkt [1]. I praksis kan det ofte være vanskelig å skille mellom erysipelas og cellulitt.
Diagnostikk
Dyrkning fra blemmer, abscesser, sår eller andre synlige inngangsporter anbefales hvis dette foreligger. Dyrkning av aspirat eller biopsi har lav sensitivitet. Blodkultur er aktuelt (sjelden positiv ved ukomplisert erysipelas/cellulitt) [5]. Serologi (anti-streptolysin, anti-DNAse B) er sjelden nyttig, da positive først svar kommer sent i forløpet [6].
Etiologi
Staphylococcus aureus er vanligst ved purulent utgangspunkt eller sår. Streptokokker gruppe A, C og G er vanligst ved manglende dyrkbar inngangsport. Gramnegative intestinale stavbakterier og/eller anaerober kan være medvirkende, spesielt ved cellulitt anogenitalt.
Resistensforhold
Tekst?
Referanser
- Stevens DL, Bisno AL, Chambers HF, Everett ED, Dellinger P, Goldstein EJ et al. Practice guidelines for the diagnosis and management of skin and soft-tissue infections. Clin Infect Dis 2005 November 15;41(10):1373-406.
- Chira S, Miller LG. Staphylococcus aureus is the most common identified cause of cellulitis: a systematic review. Epidemiol Infect 2010 March;138(3):313-7.
- Ebright JR, Pieper B. Skin and soft tissue infections in injection drug users. Infect Dis Clin North Am 2002 September;16(3):697-712.
- Jorup-Ronstrom C, Britton S, Gavlevik A, Gunnarsson K, Redman AC. The course, costs and complications of oral versus intravenous penicillin therapy of erysipelas. Infection 1984 November;12(6):390-4.
- Eron LJ, Lipsky BA. Use of cultures in cellulitis: when, how, and why? Eur J Clin Microbiol Infect Dis 2006 October;25(10):615-7.
- Jeng A, Beheshti M, Li J, Nathan R. The role of beta-hemolytic streptococci in causing diffuse, nonculturable cellulitis: a prospective investigation. Medicine (Baltimore) 2010 July;89(4):217-26.
- Kilburn SA, Featherstone P, Higgins B, Brindle R. Interventions for cellulitis and erysipelas. Cochrane Database Syst Rev 2010;(6):CD004299.
- Spellberg B, Talbot GH, Boucher HW, Bradley JS, Gilbert D, Scheld WM et al. Antimicrobial agents for complicated skin and skin-structure infections: justification of noninferiority margins in the absence of placebo-controlled trials. Clin Infect Dis 2009 August 1;49(3):383-91.
- Bernard P, Plantin P, Roger H, Sassolas B, Villaret E, Legrain V et al. Roxithromycin versus penicillin in the treatment of erysipelas in adults: a comparative study. Br J Dermatol 1992 August;127(2):155-9.
- Bernard P, Chosidow O, Vaillant L. Oral pristinamycin versus standard penicillin regimen to treat erysipelas in adults: randomised, non-inferiority, open trial. BMJ 2002 October 19;325(7369):864.
- Leman P, Mukherjee D. Flucloxacillin alone or combined with benzylpenicillin to treat lower limb cellulitis: a randomised controlled trial. Emerg Med J 2005 May;22(5):342-6.
- Hepburn MJ, Dooley DP, Skidmore PJ, Ellis MW, Starnes WF, Hasewinkle WC. Comparison of short-course (5 days) and standard (10 days) treatment for uncomplicated cellulitis. Arch Intern Med 2004 August 9;164(15):1669-74.