Menneskebitt
Indikasjon
Systemisk antibiotikabehandling bør alltid gis ved tegn til infeksjon.
- Infeksjon ved hunde-, katte- og menneskebitt
- Profylakse. Det anbefales profylakse ved katte- og menneskebitt hvis det er gått mindre enn 12 timer siden skaden, hos eldre, små barn, kronisk syke, immunsvekkede, ved bittskader på hånd, fot eller i ansikt og ved primær lukking. Tetanus-profylakse gis i henhold til retningslinjer for sårskader generelt
Behandling
Hunde-,katte- og menneskebitt
Standardregime, alvorlig infeksjon
Benzylpenicillin iv 1,2 g x 4 i 10-14 dager**
+ kloksacillin iv 1-2 g x 4 i 10-14 dager**
Sterk anbefaling for antibiotikabehandling. Betinget anbefaling for valg av antibiotikum.
Standardregime, mindre alvorlig infeksjon
Fenoksymetylpenicillin po 1,3 g x 4 i 10-14 dager**
Tillegg av dikloksacillin po 500 mg x 4 ved menneskebitt og kan vurderes spesielt ved hundebitt.
Sterk anbefaling for antibiotikabehandling. Betinget anbefaling for valg av antibiotikum.
Ved penicillin straksallergi (type I)
Ciprofloksacin po/iv 500/400 mg x 2 i 10-14 dager**
+ klindamycin*** po/iv 150-300/300 mg x 4 i 10-14 dager**
Sterk anbefaling for antibiotikabehandling. Betinget anbefaling for valg av antibiotikum.
Merknad
* Penicillin kan gis inntil 3 g x 4 ved høy kroppsvekt og/eller dårlig sirkulasjon. Overgang til peroralt ved klinisk bedring.
**Lenger varighet ved tenosynovitt, artritt eller osteomyelitt.
***Klindamycin kan gis inntil 600 mg x 4 iv ved alvorlig sepsis, høy kroppsvekt og/eller dårlig sirkulasjon.
Profylakse
Fenoksymetylpenicillin po 660 mg x 3 i 5 dager.
Tillegg av dikloksacillin 500 mg x 3 kan være aktuelt, spesielt ved hunde- eller menneskebitt.
Betinget anbefaling.
Aktuelle legemidler
Ved å trykke på virkestoffene finner du tilgjengelige legemidler i Norge med tilhørende preparatomtaler og pakningsvedlegg hos Statens legemiddelverk.
- Benzylpenicillin (J01CE01)
- Fenoksymetylpenicillin (J01CE02)
- Kloksacillin (J01CF02)
- Klindamycin (J01FF01)
- Ciprofloksacin (J01MA02)
Sårbehandling
Rensing av sår og evt. kirurgisk revisjon er viktig. Primær lukking av såret kan vurderes hvis det er gjort tilstrekkelig rensing/revisjon og det ikke er gått mer enn åtte timer siden skaden. Ved bitt i hånd kan det være fornuftig å ikke gjøre primær lukking [3]. Elevasjon av infisert ekstremitet er en vesentlig del av behandlingen. Valg av empiriske regimer er basert på vanligste forekommende agens i mangel av relevante sammenliknende studier mellom ulike antibiotika.
Sterk anbefaling for antibiotika. Betinget anbefaling for valg av middel.
Profylakse
De mest aktuelle mikrobene er vanligvis følsomme for benzylpenicillin/fenoksymetylpenicillin (penicillin G/V). Et unntak er S. aureus som ikke er sjelden ved menneskebitt og hundebitt. Stafylokokkpenicillin kan derfor vurderes i tillegg til penicillin ved slike bitt hvis det er høy risiko for infeksjon.
Dyrebitt er en ikke uvanlig årsak til infeksjoner, men de færreste behøver behandling i sykehus.
Ved kattebitt får om lag halvparten infeksjon, men ved hundebitt er det trolig kun omtrent én av fem som får en infeksjon.
Menneskebitt er mer uvanlig, men det gir ikke sjelden infeksjon. I mange tilfeller er det behov for profylakse etter bitt [1-3].
Etiologi
Infeksjoner ved bitt skyldes vanligvis agens fra munnfloraen til dyret (eller mennesket) som biter eller agens fra pasientens egen hudflora. Ofte foreligger blandingsinfeksjon. Pasteurella multocida, stafylokokker, streptokokker, og anaerober er de vanligste agens[4]. Staphylococcus aureus er langt vanligere ved hundebitt og menneskebitt enn ved kattebitt [4,5]. Capnocytophaga canimorsus er sjelden, oftest assosiert med hundebitt og kan gi svært alvorlig infeksjon. Eikenella corrodens forekommer ved menneskebitt [2].
Resistensforhold
Pasteurella multocida, Capnocytophaga canimorsus, Eikenella corrodens og de mest aktuelle anaerobe bakteriene er vanligvis følsomme for penicillin [1]. S. aureus er ofte penicillinasedannere. Se generelt avsnitt om Hud- og bløtdelsinfeksjoner og generelt avsnitt om antibiotikaresistens.
Diagnostikk
Infeksjoner ved bitt sees i form av sår med sekresjon, cellulitt, abscess, lymfangitt, dypere infeksjoner og/eller sepsis. Dyrkningsprøve tatt med pensel fra såret sendes på egnet transportmedium. Både aerob og anaerob dyrkning er aktuelt. Blodkultur er vanligvis indisert hos pasienter som behøver innleggelse. Radiologiske undersøkelser gjøres ved fare for brudd, gjenværende tenner eller beninfeksjon.
Referanser
- Yaqub S, Bjørnholt JV, Hellum KB et al. Infeksjoner ved bitt. Tidsskr Nor Legeforen 2004 16;124(24):3194-6.
- Morgan M. Hospital management of animal and human bites. J Hosp Infect 2005;61(1):1-10.
- Thomas N, Brook I. Animal bite-associated infections: microbiology and treatment. Expert Rev Anti Infect Ther 2011;9(2):215-26.
- Abrahamian FM, Goldstein EJ. Microbiology of animal bite wound infections. Clin Microbiol Rev 2011;24(2):231-46.
- Talan DA, Abrahamian FM, Moran GJ et al. Clinical presentation and bacteriologic analysis of infected human bites in patients presenting to emergency departments. Clin Infect Dis 2003 1;37(11):1481-9.
- Medeiros I, Saconato H. Antibiotic prophylaxis for mammalian bites. Cochrane Database Syst Rev 2001;(2):CD001738.
- Broder J, Jerrard D, Olshaker J et al. Low risk of infection in selected human bites treated without antibiotics. Am J Emerg Med 2004;22(1):10-3.
- Spellberg B, Talbot GH, Boucher HW, Bradley JS, Gilbert D, Scheld WM et al. Antimicrobial agents for complicated skin and skin-structure infections: justification of noninferiority margins in the absence of placebo-controlled trials. Clin Infect Dis 2009;49(3):383-91.
Sist faglig oppdatert: 08. januar 2018 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2005). Menneskebitt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 08. januar 2018, lest 16. mai 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/hud-og-blotdelsinfeksjoner/bittinfeksjoner-hund-katt-menneske/menneskebitt