Hopp til hovedinnholdet

KAPITTEL 18.6
Antibiotika og dosering hos eldre

Eldre (> 65 år) har både økt risiko for infeksjoner og konsekvensene er alvorligere sammenliknet med yngre personer.

Dette skyldes flere ulike faktorer:

  • Som følge av naturlig aldring svekkes immunsystemet og gir redusert cellemediert og humoral immunitet.
  • Reduserte fysiologiske funksjoner som svekkede anatomiske barrierer, dårligere sirkulasjon og forsinket sårtilheling gjør eldre mer mottakelige for infeksjoner.
  • Økt prevalens av mange kroniske sykdommer, implantater og innlagte katetere, proteinunderernæring, og bruk av immunsuppressive legemidler bidrar også til økt infeksjonstendens hos eldre. Komorbiditet og svekkede fysiologiske reserver gir økt sykelighet og fare for død når eldre rammes av infeksjoner [1-4].
  • Urinveisinfeksjoner, pneumoni og hud- og bløtdelsinfeksjoner forekommer hyppig hos eldre [1, 4-6].
  • Sammenliknet med yngre har de høyere forekomst av endokarditt, Clostridium difficile-infeksjoner, bakteriemi og sepsis [1,3,5,6].
  • I tillegg er infeksjoner hos eldre forårsaket av et bredere spektrum av mikroorganismer enn hos yngre og det kan få betydning for valg av antibiotikum [2, 4-7].

Symptomer

Infeksjonssykdommer presenterer seg ofte med atypiske symptomer hos eldre og skrøpelige.

Nyoppstått funksjonstap, fall, akutt forvirring, redusert bevissthetsnivå eller uspesifikke gastrointestinale symptomer kan være tegn på infeksjon. Underliggende sykdommer kan forverres.

Feber, levkocytose og klassiske infeksjonstegn kan mangle, selv ved alvorlige infeksjoner [3,5,6]. Dette leder ofte til forsinket diagnose og behandling og dårligere prognose [2,3,5]

Farmakokinetikk

Normal aldring påvirker absorbsjonen av perorale antibotika lite [6-10].

Distribusjonsvolumet for antibiotika endres hos eldre på grunn av redusert kroppsmasse, økt andel fettvev, reduksjon av totalt kroppsvann og endring av proteinbinding på grunn av underernæring. Dette kan gi uforutsigbarhet i medikamentnivåene og er viktig å ha i mente når man doserer antimikrobielle midler [12].

Den viktigste farmakokinetiske endringen hos eldre er reduksjon i nyrefunksjon [4]. Variasjonen i renal clearance er stor [10,11,13].

Kroniske sykdommer som diabetes, hjertesvikt og hypertensjon og samtidig forekomst av dehydrering, forverrer nyrefunksjonen ytterligere. For antibiotika som utskilles renalt, må derfor dosen reduseres [8,13,14].

Kreatininverdien kan forbli uendret fordi muskelmassen og kreatininsyntesen avtar med alderen. Serumkreatinin alene er således et uegnet mål nyrefunksjonen [2,13,14]. Beregnet GFR gir et bedre estimat [2,13,14].

Eldre er generelt mer utsatt for bivirkninger av legemidler, det gjelder også for antibiotika [1,2,6] (se tabell 1). Høy forekomst av polyfarmasi øker faren for interaksjoner mellom antibiotika og andre legemidler [1,2,6,12] (se tabell 2).

Behandling hos eldre

Peroral antibiotikabehandling kan som hovedregel gis etter samme indikasjoner hos eldre som hos yngre [6-9]. Hos eldre (> 65 år) må dosen av antibiotika som elimineres renalt, justeres etter reduksjon i nyrefunksjon [8,13,14].

Aminoglykosider:

  • Ved alvorlige infeksjoner kan første dose gis uten doseendring, for å sikre at terapeutiske konsentrasjoner nås raskt [9,10]
  • Videre dosering må justeres etter nyrefunksjonen, målt ved eGFR og serumkonsentrasjonsmålinger [9,10]
  • Bør ikke gis til skrøpelige eldre med elektrolyttforstyrrelser og tegn til nyresvikt [10]

Man må være årvåken overfor utvikling av bivirkninger i forbindelse med antibiotikabehandlingen [1,2,6].

Man må være oppmerksom på mulige interaksjoner mellom antibiotikum og andre legemidler [1,2,6,12].

Pneumonier i sykehjem (NHAP – Nursing home-associated pneumonia)

Norge har lav forekomst av antibiotikaresistens sammenliknet med andre land. Den empiriske behandlingen av pneumoni hos sykehjemspasienter som innlegges i sykehus, kan således være lik behandling av samfunnservervet pneumoni [15,16].

Referanser

  1. Crossley KB PP. Infection in the Elderly. Mandell, Douglas and, Bennett's Principles and Practice of Infectious Diseases 2010.
  2. Herring AR, Williamson JC. Principles of antimicrobial use in older adults. Clin Geriatr Med 2007; 23:481-497, v.
  3. High P. Infection in the Elderly. Hazzard's Geriatric Medicine and Gerontology 2009; 1507-1516
  4. Weber S, Mawdsley E, Kaye D. Antibacterial agents in the elderly. Infect Dis Clin North Am 2009; 23:881-898, viii.
  5. Caterino JM. Evaluation and management of geriatric infections in the emergency department. Emerg Med Clin North Am 2008; 26:319-343, viii.
  6. Stalam M, Kaye D. Antibiotic agents in the elderly. Infect Dis Clin North Am 2004;18:533-549, viii
  7. McCue JD. Antibiotic use in the elderly: issues and nonissues. Clin Infect Dis 1999; 28:750-752
  8. Borrego F, Gleckman R. Principles of antibiotic prescribing in the elderly. Drugs Aging 1997; 11:7-18
  9. Morike K, Schwab M, Klotz U. Use of aminoglycosides in elderly patients. Pharmacokinetic and clinical considerations. Drugs Aging 1997;10:259-277.
  10. Noreddin AM, Haynes V. Use of pharmacodynamic principles to optimise dosage regimens for antibacterial agents in the elderly. Drugs Aging 2007;24:275-292.
  11. http://www.uptodate.com/contents/assessment-of-kid...
  12. Bolon M WS. General Principles of Antimicrobial Selection. Hazzard's Geriatric Medicine and Gerontology, 2009;1517-30.
  13. Wiggins J PS. Changes in the Kidney function. Hazzard's Geriatric Medicine and Gerontology 2009; 1009-1015.
  14. Faulkner CM, Cox HL, Williamson JC. Unique aspects of antimicrobial use in older adults. Clin Infect Dis 2005;40:997-1004.
  15. Simonsen GS. Overvåking og forekomst av antibiotikaresistens i Norge. [Surveillance and prevalence of antimicrobial resistance in Norway]. Tidsskr Nor Laegeforen 2009;129:623-627.
  16. Tobiassen T, Berild D, Hjortdahl P. Bruk av systemiske antibiotika ved et norsk sykehjem. [Use of systemic antibiotics in a Norwegian nursing home]. Tidsskr Nor Laegeforen 2002; 122:2376-2378
  17. Stahlmann R LH. Safety Considerations of Fluoroquniolones in the Elderly – An Update. Drugs Aging 2010;27:193-209.

Først publisert: 08. desember 2016 Sist faglig oppdatert: 08. januar 2018