Leverabscess
Anbefalingen er gradert med SIGN-systemet, som nå er utgått. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår".
Behandling
Behandling består av antibiotika, eventuelt i kombinasjon med drenasje. Drenering er aktuelt for leverabscesser > 3 cm i diameter, da i kombinasjon med antibiotika. For abscesser < 3 cm er det tilstrekkelig med antibiotika alene [5].
Standardregime
Piperacillin / tazobaktam iv 4 g 3-4 ganger i døgnet i 10 - 14 dager
eller
Ceftriakson iv 1 - 2 g 1 gang i døgnet i 10 - 14 dager
+ Metronidazol iv 1,5 g 1 gang i døgnet første døgn, deretter 1 g 1 gang i døgnet i 10 - 14 dager
Overgang til peroralt regime etter ca. 2 uker, eller når pasienten er i klar bedring og afebril [6]
Ciprofloksacin po 500 - 750 mg x 2
+ Metronidazol po 400 - 500 mg x 3
Samlet behandlingsvarighet: 4 - 6 uker
Ved penicillin straksallergi
Meropenem iv 1 g x 3 (eventuelt prøvedose)
eller
Ciprofloksacin iv 400 - 600 mg x 2
+ Metronidazol iv/po 1,5 g 1 gang i døgnet første døgn, deretter 1 g 1 gang i døgnet eller 400 mg 3 ganger i døgnet
Pyogen leverabscess er en lokalisert infeksjon i lever, forårsaket av bakterier, sopp eller parasitter.
De utvikles vanligvis som en følge av andre abdominale infeksjoner, spesielt sekundært til infeksjoner i galleveier som sprer seg videre via portasystemet. Leverabscesser er ofte assosiert med patologi i lever-galleveiene [1]. De kan også oppstå ved hematogent spredning ved andre infeksjoner. Det kan forekomme både solitære og multiple lesjoner.
Diiferensialdiagnostisk må en også tenke på eccinococcyster, men disse er ofte asymptomatiske.
Etiologi
Oftest polymikrobiell gastrointestinal flora [2]. Streptococcus anginosus-gruppen er en viktig årsak til leverabsesser. Staphylococcus aureus, Streptococcus pyogenes (gruppe-A-streptokokker) og andre grampositive kokker sees også. Husk mulighet for metastatiske infeksjoner andre steder. Ved monobakteriell infeksjon med streptokokker og stafylokokker er det spesielt viktig å lete etter et primærfokus!
Også Candida spp. kan være årsak. Hos immunsvekkede pasienter kan en finne leverabsesser som ledd i systemisk fungemi (hepatosplenisk candidiasis). Amøbeabsess er en komplikasjon til amøbiasis og omtales ikke i denne retningslinjen. Tenk på Entamoeba histiolytica hos mennesker fra endemisk område.
Diagnostikk
Diagnosen stilles ut fra kliniske symptomer med buksmerter lokalisert til leverregionen, supplert med radiografisk undersøkelse (ultralyd eller CT). Leucocytose med venstreforskyvning og anemi er vanlig. Ofte er også leverenzymer patologisk forhøyet.
Blodkultur er av vesentlig betydning og vil være positive i inntil 50% av tilfellene [3].
Det anbefales aspirasjon av abscessinnhold med dyrkning og gramfarging [4].
NB! Aspirasjon er kontraindisert ved blødningstendens og ved mistanke om eccinococcus-cyster.
Ved mistanke om amøbeabsess er serologi av diagnostisk betydning.
Referanser
- Rahimian J, Wilson T, Oram V, Holzman RS. Pyogenic liver abscess: recent trends in etiology and mortality. Clin Infect Dis 2004;39(11):1654.
- Huang CJ, Pitt HA, Lipsett PA et al. Pyogenic hepatic abscess. Changing trends over 42 years. Ann Surg 1996;223(5):600.
- Chemaly RF, Hall GS, Keys TF, Procop GW. Microbiology of liver abscesses and the predictive value of abscess gram stain and associated blood cultures. Diagn Microbiol Infect Dis 2003;46(4):245.
- Alvarez Pérez JA, González JJ, Baldonedo RF, et al. Clinical course, treatment, and multivariate analysis of risk factors for pyogenic liver abscess. Am J Surg 2001;181:177-186
- Hope WW, Vrochides DV, Newcomb WL et al. Optimal treatment of hepatic abscess. Am Surg 2008;742):178-82.
- Ng FH, Wong WM, Wong BC, et al. Sequential intravenous/oral antibiotic vs. continuous intravenous antibiotic in the treatment of pyogenic liver abscess. Aliment Pharmacol Ther. 2002;16:1083-1090.