2. Resultater

Hospitering og henvendelser

Totalt har 1153 personer, representert ved 271 kommuner, hospitert i utviklingssentralene i løpet av de seks årene ordningen har eksistert (tabell 1). Det er flest frisklivssentraler og studenter som hospiterer. Spesialisthelsetjenesten, ansatte i andre helsetjenester i egen kommune og i andre kommuner har også vært hospitanter. I 2019 har også Nav samt administrasjon og ledere i egen kommune hospitert ved noen av utviklingssentralene1

Tabell 1: Antall hospiteringer ved utviklingssentraler i 2014-2019
  2014 2015 2016 2017 2018 2019 Totalt
Antall personer 178 186 198 181 150 260 1153
Antall kommuner 45 53 38 44 46 45 271

 

Aktører som har hospitert i utviklingssentralene i 2014-2019:

  • Frisklivssentraler
  • Studenter
  • Ansatte i andre (helse)tjenester i egen kommune 
  • Turnusleger og turnusfysioterapeuter 
  • Spesialisthelsetjenesten
  • Enkelte private aktører
  • Frivillige organisasjoner/Brukerorganisasjoner
  • Nav – Ansatte og personer i arbeidspraksis
  • Legesenter
  • Høyskoler/Universitet
  • (Nye) Ledere i kommunen
  • Administrasjon, Rådmann 

Utviklingssentralene får spørsmål om organisering, administrativ og politisk forankring, fag- og journalsystemer, dokumentasjon og statistikk, tilskudd, utstyr, kompetanse og stillingsbeskrivelser. Spørsmålene omhandler blant annet det å komme i gang i oppstartsfasen, lokaler og hva som er viktig å prioritere ved knappe ressurser.

Det er også spørsmål om frisklivssentralen sin plass i overordnet planstruktur. Videre er det henvendelser som gjelder prosjektarbeid, kommunikasjon, sosiale medier, markedsføring og rekruttering til tilbud og kurs samt bildebruk og informasjonsmateriell på ulike språk.

I tillegg til spørsmål om basistilbud, får de spørsmål om erfaringer med likemannsgrupper, tilbud til andre grupper, som barn og unge, eldre, til personer med psykiske helseplager, personer med utviklingshemming, personer med annen språklig og kulturell bakgrunn enn norsk, m.fl. I 2019 fikk utviklingssentralene også spørsmål vedrørende digitalisering. Et par av utviklingssentralene peker på at en del henvendelser blir besvart ved å vise til Helsedirektoratets Veileder for kommunale frisklivssentraler.

Kommentar til hospitering og henvendelser:

Resultatene viser at utviklingssentralene gjør et omfattende arbeid når det gjelder å veilede kommuner og andre aktører. Utviklingssentralene hadde en stor økning i antall hospiteringer sammenliknet med tidligere år. Utviklingssentralen med flest hadde 150 hospitanter i 2019.

Idébanken for frisklivssentraler

Idébanken er en plattform for erfaringsutveksling for frisklivssentraler. Den ble opprettet av Helsedirektoratet i samarbeid med utviklingssentralene i 2016. Utviklingssentralene er ansvarlige for å drifte idebanken. I perioden 2016-2019 er det stor variasjon i utviklingssentralenes bidrag til innholdet i idébanken. De svarer fra "ingen" til "mange" på spørsmålet om antall innlegg til nettsiden.  Halvparten har lenke til idebanken på egne nettsider. 6 av 10 utviklingssentraler har delt ideer fra idébanken på egne Facebook-sider/sosiale medier.

Kommunikasjonsarbeid 

Alle utviklingssentralene har jobbet systematisk med kommunikasjonsarbeid. Mange har egne nettsider med informasjon om tilbudet, de bruker sosiale medier og bidrar til medieoppslag lokalt (figur 1). Spørsmålet om de sprer informasjon fra Helsedirektoratet ble først tatt inn i 2017, og siden da svarer alle utviklingssentralene svarer at de gjør dette. Utviklingssentralene har også siden 2014 bidratt med innlegg på konferanser, både regionalt og nasjonalt1

Målgruppen for kommunikasjon er politikere, beslutningstakere, media, fastleger og annet helsepersonell og befolkningen generelt (figur 2). Alle har jobbet systematisk med kommunikasjon til beslutningstakere, fastleger og annet helsepersonell, Nav og befolkningen. I 2019 er det litt høyere andel som oppgir beslutningstakere, politikere og Nav som målgruppe sammenlignet med de andre årene.

Kommunikasjonsarbeid i utviklingssentralene 2019
Figur 1: Kommunikasjonsarbeid i utviklingssentralene 2019

 

Målgrupper for kommunikasjon. Prosentandel utviklingssentraler 2019
Figur 2: Målgrupper for kommunikasjon. Prosentandel utviklingssentraler 2019

Kommentar til kommunikasjonsarbeidet:

Utviklingen viser at en høyere andel av utviklingssentralene har egen plan for informasjonsarbeidet siden 2017, sammenlignet med perioden 2014-2016. Alle utviklingssentralene har, fra 2015, egne sider på sosiale medier og er på plattformer som når bredt ut i befolkningen, slik som Facebook og Instagram.

At NAV i større grad er oppgitt som målgruppe for kommunikasjonsarbeidet siden 2017 enn tidligere år, kan ha sammenheng med økt etterspørsel fra NAV, og/eller at utviklingssentralene har sett behovet for tettere samarbeid med NAV, som kan henvise til frisklivssentralene som del av aktivitetsplikten for sine brukere.

Samarbeid

Samarbeid med Statsforvalter

Utviklingssentralene har i perioden 2014-2019 samarbeidet med Statsforvalter om fagdager, kompetansebygging og nettverksarbeid . 3 utviklingssentraler har faste møter ned Statsforvalter i eget fylke. Utviklingssentralene har mest samarbeid med Statsforvalteren i eget fylke, men har også samarbeid med Statsforvalter i de andre fylkene i egen region.

Samarbeid med fylkeskommunen

6 av 10 utviklingssentraler samarbeider med fylkeskommunen i eget fylke om fagdager, kompetansebygging og nettverksarbeid. 2 Utviklingssentraler har faste møter med Fylkeskommunen i eget fylke. Enkelte samarbeider også om FoU-arbeid og prosjekter, blant annet i videregående skole.

Halvparten av utviklingssentralene samarbeider også med de øvrige fylkeskommunene i regionen gjennom sporadisk dialog, nettverksarbeid og fagdager.

Kommentar - samarbeid med Statsforvalter og fylkeskommunen:

Statsforvalter organiserer nettverk og arrangerer fagdager for å sikre kvalitet og utviklingsarbeid i regionene. Utviklingssentralene ser ut til å være en viktig ressurs i dette arbeidet. Utviklingssentralene har også vært en samarbeidspartner for Fylkeskommunen og bidratt til å styrke samhandlingen på tvers av kommunegrenser i regionen. Gjennom tett samarbeid med statsforvalter  og fylkeskommune, bidrar utviklingssentralene til å implementere anbefalinger for kommunale frisklivssentraler basert på Veileder for kommunale frisklivssentraler.

Samarbeid med andre utviklingssentraler

Helsedirektoratet inviterer til nettverkssamlinger for utviklingssentralene 1- 2 ganger i året. Samlingene danner grunnlag for kontakt resten av året. Utviklingssentralene deler erfaringer, bruker hverandres kompetanse og henviser til andre utviklingssentraler når det er forespørsler de vet andre har mer erfaring med. Noen samarbeider i forbindelse med deltakelse i forskningsprosjekt. Utviklingssentralene samarbeider også om å fordele, eller koordinere oppdrag, eksempelvis innlegg på konferanser eller gjennomføring av fagdager.

Forsknings-, utdannings-, utviklings- og innovasjonsarbeid

Utviklingssentralene samarbeider med forskningsmiljøer, universiteter og høgskoler om forsknings- og utviklingsarbeid. Gjennom dette arbeidet har de bidratt med datagrunnlag til studier, drevet egne utviklingsprosjekter (også i samarbeid med andre frisklivssentraler), samt vært praksisplass for studenter1 (figur 3). Alle har ikke drevet med alt hvert år, med unntak av 2014, der alle de fem utviklingssentralene svarte at de bidro innenfor alle de fire områdene nevnt her. Tabell 4 viser et bredt spekter av universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer som utviklingssentralene har samarbeidet med, både i egen region og på tvers av regioner.

Deltakelse i forsknings- utdannings-, utviklings- og innovasjonsarbeid. Prosentandel utviklingssentraler 2019
Figur 3: Deltakelse i forsknings- utdannings-, utviklings- og innovasjonsarbeid. Prosentandel utviklingssentraler 2019

 

Tabell 4: Forskningsinstitusjoner utviklingssentralene har hatt samarbeid med i 2017, 2018 og 2019.
  Antall sentraler
Institusjoner 2017 2018 2019
NTNU
inkl. kompetansetjenesten Trening som Medisin
4 5 6
Universitetet i Tromsø   3 2
Universitetet i Bergen 2 3 2
Universitetet i Stavanger 1 1 1
Høgskolen i Bergen/ Høgskulen på Vestlandet 3 3 4
Universitetet i Agder 2 2 1
Universitetet i Sørøst Norge 1 2 1
Nord Universitet 1 1 1
Andre* 4 6 4

* I gruppen Andre inngår Høgskolen Kristiania, OsloMet (tidl. Høyskolen i Oslo og Akershus), Norges Idrettshøgskole, Høyskolen i Molde, Høyskolen i Nord-Trøndelag, Folkehelseinstituttet, Nordlandsforskning og Helseinnovasjonssenteret og Exercise is medicine-Norge

Økonomi

Alle utviklingssentralene får årlig kr 50 000.- fra Helsedirektoratet. Midlene for 2019 er, som foregående år, i hovedsak brukt til å arrangere kurs, fagmøter, temadager etc, reiseutgifter i forbindelse med oppdrag og arrangement, og til å dekke ekstra utgifter de har ved hospitering (Tabell 5). I kategorien annet er blant annet følgende nevnt: Revidering av idébanken, fotograf i forbindelse med kommunikasjonsarbeid, kurs og skolering av frisklivssentralens personale og fagdager.
 

Tabell 5. Hvordan utviklingssentralene har benyttet midlene fra Helsedirektoratet. Prosentandel svar i hver kategori 2019.
Reiseutgifter i forbindelse med oppdrag som utviklingssentral 80,0 %
Bevertning i forbindelse med hospitering 60,0 %
Materiell i forbindelse med hospitering og informasjonsarbeid 60,0 %
Arrangere kurs, fagmøter, temadager, konferanser etc. 90,0 %
Ekstra arbeidstid i forbindelse med hospitering, FOU-, nettverks-
og kommunikasjonsarbeid
20,0 %
Innovasjon- og utviklingsarbeid som skal spres regionalt ​​​​​​
​​​​​​​og/eller nasjonalt
20,0 %
Annet, spesifiser hva: 10,0 %
N 10

 

​​​​​​​Helsedirektoratet 2019. Utviklingssentralenes arbeid 2014-2018: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/frisklivssentraler-oppsummering-av-utviklingssentralenes-arbeid-20142018

Sist faglig oppdatert: 01. mars 2021