5. Drøfting og konklusjon
En av de viktigste oppgavene samfunnet har, er å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Gode oppvekstsvilkår legger grunnlaget for god helse i et livsløpsperspektiv, og er avgjørende i et samfunnsøkonomisk perspektiv. For å oppnå en bærekraftig samfunnsutvikling, trenger vi en generasjon med god helse. Å investere i gode utdanningstilbud-, forebyggings- og helsetjenester til barn og unge er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Det vil være avgjørende for sårbare barn og unge, og deres familier at de følges opp, og at skjevutvikling forebygges, identifiseres og avverges tidlig (Meld. St. 26, 2014-2015).
Gjennom innsiktsarbeidet har vi fått kjennskap til generelle utfordringer hos målgruppen som strekker seg ut over hovedproblemstillingen for innsiktsarbeidet, å forebygge PSA/SSA. Omfanget av systemutfordringen er ukjent, men antas å være omfattende. Med systemutfordring menes her utfordringen med å avdekke, gjenkjenne og identifisere målgruppen. Egnede helse- og omsorgstjenester for målgruppen er slik vi vurderer i liten grad tilpasset og utviklet. Et eget tverretatlig utredningsoppdrag for å øke innsikten bør vurderes.
Kognitive funksjonsnedsettelser vurderes å være en viktig risikofaktor for den totale sykdomsbyrden i befolkingen. Kunnskapen om alvorlige langtidskonsekvenser av kognitive funksjonsnedsettelser og hvordan de ytrer seg bør vektlegges for å forebygge negativ utvikling og lavere livskvalitet for deler av gruppen. Særskilt oppmerksomhet mot skjevutvikling innen seksuell helse er viktig. Gruppen har en økt risiko for selv å bli utsatt for skadelig seksuell atferd og andre former for traumetilstander, i tillegg til at de også har økt risiko for å utsette andre for seksuell krenkelse av ulik art.
Skolehelsetjenesten har en gyllen mulighet til å oppdage tidlige tegn på kognitive funksjonsnedsettelser, da de har regelmessig kontakt med ansatte i barnehage og grunn- og videregående skole. De har også samarbeid med koordinerende enhet for habilitering, i tillegg til regelmessige konsultasjoner på helsestasjoner. Innsiktarbeidet viser at identifisering av gruppen kan være utfordrende for personell som har den daglige kontakten. Flere av barna har ofte oppfølging av ulike tiltak, men det ser ut til at kartlegging eller utredningen i kommunale helse- og omsorgstjenester, i tillegg til skolens kartlegginger, ikke godt nok ivaretar utfordringsbildet. PPT kartlegger evner hos barn, men deres ansvar er knyttet til opplæringsloven, og ikke som et ledd av en helhetlig kartlegging av barn og unge i kommunen. Av blant annet den grunn får målgruppen i mindre grad adekvate tverretatlige tiltak i kommunen. På en annen side så har PPT en plikt til å vurdere om samarbeid med andre tjenester er nødvendig for ungdommen.
Det er få barn som får oppfølging i PPT, og i HABU (habilitering for barn i spesialisthelsetjenesten) og BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), ut over at enkelte får stilt diagnose. Erfaringene er at det er vanskelig å sette diagnose på barn fordi de er i utvikling eller at tilstanden er vanskelig å skille fra normalfungering. Man er gjerne tilbakeholdne med å sette diagnose på barn i ung alder. Dette kan føre til at det er behov for å revurdere diagnosene i voksen alder. Mange av disse barna ligger i grenseland for en diagnose der kognitive funksjonsnedsettelser er et kjennetegn. Dette gjør vurderingene vanskelige.
Funnene i dette utredningsarbeidet tilsier at sikkerhetsnettet til barn og unge i målgruppen er varierende og mangelfull. Det vil si at det er en alvorlig systemutfordring rundt målgruppen, da de i mindre grad blir avdekket, gjenkjent, identifisert, kartlagt, utredet og får individuelt tilrettelagt oppfølging. Bedre kunnskap er trolig ett viktig element i denne systemutfordringen. Andre profesjoner, som vernepleiere har kunnskap om fenomenet, og vil kunne øke fokus for tidlig og riktig identifisering og videre tilrettelegging. I tillegg ser en at for målgruppen så bør hensiktsmessige tiltak vurderes og etableres.
Det finnes unntak for systemutfordringen. Stord videregående skole i Vestland fylkeskommune og Håvåsen ungdomsskole i Haugesund har en modell for organisering for å møte utfordringsbildet med tidlig identifisering, I tillegg har de tilpasset oppfølging i skolen og samarbeid med habiliteringstjenesten. Stord videregående skole har ressurser, kompetanse og organisering for å kunne bidra til å forebygge utviklingen av PSA/SSA.
Innsiktsarbeidet har ikke kunnet konkludere sikkert om kjennetegn, symptomer og signaler, og sammenhengen med kognitive funksjonsnedsettelser. For slike symptomer eller tegn vil en kunnskapsoppsummering / forskningsgjennomgang muligens vise tydeligere sammenhenger og gi en mulighet for tidligere identifisering.
Det er ytterligere krevende å identifisere tidlig tegn til PSA/SSA, både for målgruppen selv og nærpersonene. Kompetansen for å avdekke PSA/SSA er varierende og til tider også fraværende. Diagnostisk overskygging er en del at et slikt utfordringsbilde i tillegg til annen problematikk.
Mellom 30 til 50 prosent av de som utsetter barn og unge for SSA, er selv barn og unge under 18 år. Barn og unge i målgruppen utgjør 1/3 av utøverne som begår PSA/SSA mot barn og unge. Barn og unge med lett utviklingshemming, gjennomgripende utviklingsforstyrrelser og IQ i nedre del av normalområdet (med IQ mellom 70 til 84), vurderes å ha særskilt risiko for å utsette andre barn og unge for PSA/SSA. Flere i målgruppen har utfordringer som kan ha innvirkning på skjevutvikling innen seksuell helse. Disse barna er på samme arenaer som andre barn.
Innsiktarbeidet viser at mange barn og unge som ikke får identifisert sine kognitive utfordringer, får andre tiltak for tilgrensende eller andre vansker. Relevant veiledning og riktig oppfølging i hverdagen for deres grunnleggende utfordringer, er for flere ikke imøtekommet. Omfanget av hvor mange dette gjelder er ikke kartlagt. Barn og unge i målgruppen er i varierende grad avhengig av støtte og veiledning. Manglende eller begrenset tilrettelegging i undervisning, og nedsatt forståelse blant omgivelsene kan legge føringer for at barn og unge ikke utvikler seg i tråd med sine forutsetninger.
Flere strever med å både forutse og lære av konsekvenser av sine handlinger, forstå andre og tilpasse egen atferd etter andres behov. For noen gir dette utslag i svake digitale sosiale ferdigheter. Dette kan gjøre at de setter seg selv i situasjoner som i varierende alvorlighetsgrad er uhensiktsmessig, grenseoverskridende og ulovlig, både for dem selv og andre.
Målgruppen har mindre tilgang til tilpasset informasjon og undervisning om seksuell helse, uavhengig om de er identifisert eller ikke. I likhet med andre barn og unge, søker målgruppen etter blant annet informasjon om seksualitet. Et stort flertall av målgruppen har gode digitale ferdigheter, men kanaler slik som ung.no har i liten grad det rette pedagogiske tilsnittet for å ivareta deres informasjonsbehov og helsekompetanse. Denne typen utenforskap vil over tid skape et skille, og dette skillet rammer oftest de mest sårbare i samfunnet som dermed i mindre grad får tilgang til myndighetenes helseinformasjon og helseplattformer. Dette synliggjør igjen viktigheten av å undersøke hvordan ulik digital kompetanse og digitale sosiale ferdigheter (Staksrud et al., 2019) utspiller seg i ulike befolkningsgrupper.
Seksualitetsundervisningen i skolen for barn og unge i målgruppen, er en viktig kanal for å informere om sunn seksualitet og forebygge PSA/SSA. Innsiktsarbeidet tilsier at det pedagogiske tilsnittet bør vektlegges, og at gruppen må prioriteres for seksualitetsundervisning. Undervisningen må ha en positiv og respektfull tilnærming til målgruppens seksualitet og seksuelle forhold, bidra til at deres seksuelle rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles.
Funnene i innsiktsarbeidet tilsier at barn og unge i målgruppen ikke blir godt nok ivaretatt og at det også er en systemutfordring. Tidlig oppdagelse, gjenkjenning og identifisering av kognitive funksjonsnedsettelser synes å være sentralt, også for å kunne forebygge skjevutvikling av PSA/SSA.