Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1. Bakgrunn og metode

Bakgrunn for arbeidet

De senere årene har Helsedirektoratet prioritert arbeid mot voksne som har seksuell interesse for barn, voksne som har utøvet seksuallovbrudd, og barn og unge som har utøvet skadelig seksuell atferd. I 2018 fikk Helsedirektoratet et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å utrede et lavterskeltilbud og helhetlig behandlingstilbud for personer med seksuell interesse for barn. I september 2020 ble det etablert et lavterskeltilbud, Det finnes hjelp, med poliklinisk oppfølging. Det ble etablert behandlingstilbud i alle helseregionene i 2021.

Mellom 30 til 50 prosent av seksuelle overgrep mot barn og unge, begås av andre barn og unge. På bakgrunn av denne statistikken, fikk Helsedirektoratet et oppdrag fra HOD om å utrede lavterskeltilbud til barn og unge som er i fare for å utøve problematisk seksuell atferd (PSA) eller skadelig seksuell atferd (SSA) mot barn og unge. Helsedirektoratet sendte to rapporter med innsiktsarbeidet (del 1) og anbefalinger for lavterskeltilbud (del 2) til HOD, den 30.09.2021, vedlegg 1 og 2.

I løpet av arbeidet med oppdraget kom det frem at 1/3 av utøverne av PSA/SSA har kognitiv fungering under gjennomsnittet. Vi vurderer at anbefalingene i rapporten som ble sendt til HOD den 30.09.2021, kan være aktuell for barn og unge med kognitive funksjonsnedsettelser. Samtidig kan barn og unge med kognitive funksjonsnedsettelser trenge forebyggende lavterskeltilbud som er tilpasset dem, for eksempel tiltak rettet mot omsorgspersoner og nærpersoner.

Helsedirektoratet vurderte derfor at det var nødvendig å gjøre en egen utredning for barn og unge med kognitive funksjonsnedsettelser som er i fare for å utsette barn og unge for PSA/SSA.

Formål med arbeidet

Formålet med innsiktsarbeidet var å få en bedre forståelse av målgruppen og deres behov. Innsikten ga oss grunnlag for anbefalinger om lavterskeltilbud til barn og unge med kognitive funksjonsnedsettelser som er i fare for å utøve PSA/SSA. Lavterskeltiltakene som Helsedirektoratet foreslår retter seg i hovedsak mot forebygging.

Arbeidet er en konseptutredning. Det vil si at vi har gjort et forarbeid som er begrenset til å gi HOD et beslutningsgrunnlag.

Hva betyr begrepene?

Målgruppen

Betegnelsen målgruppe brukes for å beskrive barn og unge i alderen 0 til 18 år, som har lett utviklingshemming og barn og unge med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Vi har i tillegg inkludert barn og unge som ligger i nedre del av normalområdet (med intelligensskåre (IQ) mellom 70 til 84). Det er fordi de kan ha behov som overlapper med behovene til barn og unge med lett utviklingshemming.

Barn og unge i øvre sjikt av moderat utviklingshemming kan også inngå i denne målgruppebeskrivelsen. Det er fordi de i varierende grad kan ha tilsvarende risiko for skjevutvikling som enkelte med lett utviklingshemming. Personer i målgruppen har varierende grad av nedsatte evner og ferdigheter for å tilpasse seg sammenlignet med jevnaldrende. Derfor kan tiltakene som vi anbefaler også være aktuelle for de som er over 18 år. Se kapittel 2 for nærmere inndeling av målgruppen.

Problematisk og skadelig seksuell atferd

De fleste barn og ungdom utvikler, utviser og utøver normal, normativ og sunn seksuell atferd gjennom hele sitt utviklingsforløp. Betegnelsen problematisk seksuell atferd (PSA) brukes når seksuelle handlinger er sosialt upassende, og der det er uklart om det foreligger gjensidighet om samtykke, ønske og maktforskjell. Atferden kan være tvangspreget og vekke bekymring hos voksne. Skadelig seksuell atferd (SSA) er atferd som er overdreven, klart tvangspreget, truende eller grenseoverskridende, og er preget av overtalelse eller tvang av andre (Jensen et al., 2016, Vorland et. al., 2018). For ytterligere informasjon om definisjon vises det til Hackett (2014).

Hendelser med SSA hos barn og unge er gjerne situasjonsbestemt. Motivet for SSA kan være manglende kunnskap og forståelse. Motivet kan også være utløst av aggresjon, sjalusi, avvisning og hevn. SSA kan videre ha bakgrunn i seksuell lyst og utforskning (Jensen, 2020).

Skjevutvikling

Skjevutvikling er et begrep vi bruker for å beskrive utvikling som skaper utfordringer for personen selv og de rundt. Skjevutvikling har betydning for hva slags samspill personer vil ha med andre. Avvik i utvikling av sosiale og emosjonelle ferdigheter, er relevant for hvordan vi bruker begrepet i rapporten. Vi kommer også til å bruke begrepet skjevutvikling, der det er en begynnende endring fra normal og sunn seksuell utvikling.

Interessenter

Begrepet interessenter bruker vi om aktørene vi har hatt samtale med for å få kunnskap til arbeidet. Vi viser til kapittel 1.5 for mer informasjon om hvilke aktører som er interessenter i dette arbeidet.

Slik er rapporten bygd opp

Arbeidsmåte og resultater av innsiktsarbeidet, og anbefalinger om forebyggende lavterskeltilbud, omtales i rapporten. Rapporten innledes i kapittel 1 med bakgrunn for arbeidet og måten vi har innhentet opplysninger på. I kapittel 2 beskriver og inndeler vi målgruppen. Kapittel 3 tar for seg seksualitet, og problematisk og skadelig seksuell atferd. I kapittel 4 beskriver vi resultatene av innsiktsarbeidet. I kapittel 5 kommer arbeidets konklusjoner og sammenstilling. Rapporten avsluttes i kapittel 6 med våre anbefalinger om lavterskeltilbud til barn og unge i målgruppen.

Metode for arbeidet

Prosjektgruppen besto av én psykologspesialist, og to vernepleiere med kompetanse innen fagfeltet. Vi gjennomførte arbeidet med faste prosjektmøter, og jevnlige møter med prosjekteier.

Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med én person som har begått SSA, og to pårørende til personer som har begått SSA, vedlegg 3 og 4. Informantene ble rekruttert gjennom forespørsel sendt via behandlingstjenester. Samtykke ble innhentet hos personenes pårørende og av personen selv. Behandler gjennomgikk skriftlig informasjon om deltakelse og samtykke med personen. Under intervjuet ble samme informasjon gjennomgått, og informasjon om mulighetene til å trekke seg under eller i etterkant av intervjuet. Spørsmålene var forberedt på forhånd, og vi stilte oppfølgingsspørsmål avhengig av hva slags svar vi fikk. Intervjuene gjennomførte vi individuelt og som digitale møter uten opptak.

De skriftlige oppsummeringene ble lagret i Helsedirektoratets saksbehandlingssystem for personsensitive dokumenter, med begrenset tilgang (kalt sikker sone). Personen som har begått SSA, hadde med seg støtteperson ved gjennomføringen av intervjuet. Informasjonen fra intervjuene ble gjennomgått og godkjent av personen som har begått SSA, og av pårørende. I tillegg hadde vi samtaler med behandlere av ungdommer i målgruppen som har begått SSA, vedlegg 5. Det er gjort flere forsøk på å rekruttere flere informanter, men vi har ikke lykkes med det.

Aktører som har kunnskap om temaet, ble også intervjuet. De semistrukturerte intervjuene holdt vi enkeltvis med representanter fra hver aktør, og som digitale møter, vedlegg 6. Hver aktør kunne stille med flere representanter. Intervjuene uten forberedte spørsmål i forkant, såkalt ustrukturert intervju, ble gjennomført som telefonsamtaler.

Intervjuobjektene kom fra:

Semistrukturert intervju ble gjennomført med to representanter fra JanusCenteret, vedlegg 7. Intervjuet ble gjennomført digitalt, med begge personene til stede. JanusCenteret ble etablert i 2003 som del av den danske regjeringens handlingsplan om å forhindre seksuell misbruk av barn. I perioden 2003 til 2021 drev senteret med utredning og behandling av barn og unge i alderen 4 til 18 år, som viste tegn til, eller hadde begått PSA/SSA. Senteret avviklet utrednings- og behandlingspraksisen sin i 2021, og fungerer nå som kunnskapssenter.

Vi fikk informasjon fra ung.no via dialog på e-post og samtale med representanter fra informasjonskanalen. Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom, og nettstedet drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Ung.no har en spørretjeneste der ungdom kan stille spørsmål, blant annet innen temaene seksualitet, vold, skole, rettigheter, med flere. Fagpersoner svarer ut spørsmålene som stilles. Vi fikk et utdrag av spørsmål som er stilt. Setningsoppbygningen ved flere av spørsmålene, i tillegg til at noen ungdommer selv har oppgitt at de har kognitive funksjonsnedsettelser, kan tyde på at også ungdom i målgruppen bruker tjenesten til ung.no.

Informasjon i rapporten har også bakgrunn i forskning, rapporter og litteratur fra relevante kilder, nasjonalt og internasjonalt.

Ved første gangs høring sendte vi rapporten til utvalgte interessenter med bred kjennskap til temaet. Aktuelle avdelinger i Helsedirektoratet fikk deretter mulighet til å komme med innspill til rapporten. Ved siste høring sendte vi rapporten eksternt til en bredere gruppe av aktuelle interessenter. Samtidig distribuerte vi utkastet av rapporten på Helsedirektoratets nettside for høringer. Vi vil takke alle som har bidratt med verdifull kunnskap i dette arbeidet.

Sist faglig oppdatert: 27. mars 2023