Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

4.5. Tilrettelegging for sunne valg

Innsatsen for å påvirke befolkningens helserelaterte atferd er bred og involverer ulike tiltak og virkemidler innenfor flere samfunnssektorer. Målet er å styrke befolkningens muligheter til å ta informerte valg og legge forholdene til rette for å gjøre det enkelt å foreta sunne valg33.

Det er også et mål å utjevne de sosiale forskjellene i helseatferd da disse i stor grad påvirker sosial ulikhet i helse og forventet levealder.

Indikatorer:

  • Utvikling i konsumprisindeks på alkohol, tobakk, mat og drikke
  • Antall skjenkesteder 1981–2020

Vi vil i tillegg til indikatorene også omtale noen andre tiltak som skal gjøre det enklere å foreta sunne valg.

4.6.1 Prisutvikling og avgiftspolitikk på alkohol, tobakk, mat og drikke

Pris er et viktig virkemiddel for å påvirke sunne valg. Høyere priser påvirker konsumet og innebærer mindre problemer som følger av konsumet, spesielt når det gjelder alkohol33.

Det har lenge vært et vedtatt politisk å opprettholde prisnivået på alkohol og tobakk.

I Norge har det vært særavgifter på sukkerholdige varer gjennom avgift på husholdningssukker, alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervarer. Avgift på sjokolade- og sukkervarer ble imidlertid avviklet fra 1. januar 2021. Avgift på alkoholfrie drikkevarer (brus og andre drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff) ble redusert til prisjustert 2017-nivå den 1. juli 2020, noe som innebar et avgiftskutt på om lag 40 prosent. Avgiften ble deretter ytterligere halvert 1. januar 2021 og fjernet helt fra 1. juli 2021. Til sammen medfører disse avgiftskuttene at prisnivået på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer potensielt reduseres. Dette øker tilgjengeligheten av disse varene og kan ha negativt effekt for folkehelsen. I FHIs notat fra 2021 om særavgiftenes betydning for forbruk og konsekvensene for folkehelsen, oppsummeres bl.a. følgende: «Det er vanskelig å skulle tallfeste hvordan økt forbruk av sukkervarer slår ut i form av helsekonsekvenser, men gitt det store spekteret av potensielle helseproblemer knyttet til høyt inntak av sukkerholdige og energirike matvarer, vil avgiftsreduksjonen trolig ha en negativ effekt på befolkningens helse.»34

I løpet av de siste 20 årene viser utviklingen at konsumprisindeksen for tobakksvarer har steget vesentlig mer enn konsumprisindeksen totalt. De tre matvaregruppene med størst økning i konsumprisindeksen fra 2015 til 2020 er fisk og sjømat, tobakk og mineralvann, leskedrikker og juice. Konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt i denne perioden. For alkoholholdige drikkevarer, frukt og grønsaker har konsumprisindeksen ligget tett på totalindeksen. For det siste året ser det ut til at konsumprisindeksen for disse varene samlet har gått noe ned.

Figur 4-8 Utvikling i konsumprisindeks på alkohol, tobakk, grønnsaker, frukt, fisk og sjømat, kjøtt og alkoholfri drikke, målt i kroner. (2015=100), 2000-2020. Kilde: SSB.
Figur 4-8 Utvikling i konsumprisindeks på alkohol, tobakk, grønnsaker, frukt, fisk og sjømat, kjøtt og alkoholfri drikke, målt i kroner. (2015=100), 2000-2020. Kilde: SSB.

 

 

34 FHI (2021) Vurdering av særavgiftenes betydning for forbruk og konsekvensene for folkehelsen. FHI. Notat,16.februar 2021. s.26 https://www.fhi.no/contentassets/52a78706b6b94893883b386ee681c620/notat-vurdering-av-saravgiftenes-betydning-2021.pdf  

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021