Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 4Resultater

Det kom inn 196 meldinger om bivirkninger ved tapping av blodgivere i 2022. Det var 159 systemiske reaksjoner (137 for 2021) og 37 lokale reaksjoner (26 for 2021) relatert til venepunksjonen. Sammenholdt meldeåret 2021 var det en økning på totalt 33 meldinger. Denne økningen fant sted i RHF Sør-Øst og kanskje især RHF Vest.

Tabell 1

RHF

2021

2022

Endring

 

Absolutt

Relativ

Absolutt

Relativ

 

Nord

15

0,09

15

0,08

0

Midt

33

0,20

31

0,16

-2

Vest

42

0,26

59

0,30

17

Sør-Øst

72

0,44

91

0,46

19

Missing

1

0,01

0

0,00

-1

Totalt

163

1

196

1

 

Demografiske data

I 66 (34 %) av alle meldingene oppstod reaksjonen hos førstegangsgivere, og i 118 (60 %) av tilfellene oppsto komplikasjonen hos kvinnelig blodgiver.

Demografiske data - givererfaring
Figur 1
Demografiske data - kjønn
Figur 2

Systemiske bivirkninger

Det ble meldt om 159 systemiske bivirkninger, hvorav synkope med eller uten traume var hyppigst forekommende, især hos kvinner i aldersgruppen 20-29 år.

Systemiske bivirkninger - aldersintervall
Figur 3

Lokale bivirkninger

Det ble rapportert om 37 lokale reaksjoner relatert til venepunksjonen, kun 3 av disse hos førstegangsgiver.     

Lokale bivirkninger - givererfaring
Figur 4

Alvorlighetsgrad av reaksjon

I langt de fleste tilfellene (140; 71 %) er faktisk konsekvens for blodgiveren angitt som «Mindre alvorlig», men for 15 tilfeller (8 %) er faktisk konsekvens definert som «Betydelig». For «mindre alvorlig» konsekvens er det en forskyvning mot yngre blodgivere (og især yngre kvinnelige blodgiver), mens for «moderat» og «betydelig» ses ikke denne forskyvningen.

Alvorlighetsgrad av reaksjon - aldersintervall
Figur 5

For de 15 tilfellene med «Betydelig konsekvens» fordelte bivirkningene seg slik:

Tabell 2

2.10.1.3.1

Nerveskade-/irritasjon

10

2.10.1.3.2

Annen smerte arm

2

2.10.1.3.4

Synkope med eller uten traume

2

2.10.1.3.99

Andre systemiske bivirkninger

1

I majoriteten av tilfellene (135; 69 %) ble blodgiveren behandlet lokalt av blodbankpersonalet. I 25 tilfeller ble det ikke gitt noen behandling, i 18 tilfeller ble blodgiveren henvist egen lege (11) eller legespesialist (7), i 17 tilfeller henvist til observasjon på akuttmottak og i 1 tilfelle innlagt sykehus.

Tabell 3. Tiltak.
 FrekvensProsent
Ingen2512.8
Behandlet blodbank13568,9
Egen lege115,6
Legespesialist73,6
Akuttmottak178,7
Innleggelse1,5
Total196100,0

I 6 tilfeller ble blodgiveren sykemeldt i 1 døgn, i 2 tilfeller sykemeldt i 2-7 døgn, i 2 tilfeller sykemeldt i 8-14 døgn og i 1 tilfelle sykemeldt i >4 uker.  Samtlige sykemeldinger utover 1 døgn gjaldt kvinnelige blodgivere.

Alvorlighetsgrad av reaksjon - sykemelding
Figur 6

Totalt 60 blodgivere ble avregistrert som følge av blodgiverkomplikasjoner i Norge i 2022. Av disse ble 50 avregistrert primært eller utelukkende ut fra blodbankens ønskes, mens i 10 tilfeller vard et blodgiver selv som ønsket å bli avregistrert.

Alvorlighetsgrad av reaksjon - avregistrering
Figur 7

I majoriteten av tilfellene var reaksjonsvarighet av blodgiverkomplikasjonen over innen 1 døgn. Det ble rapportert om 34 hendelser med langtidsmorbiditet (definert som > 1 uke), hvorav 16 av disse varte i minst 1 måned og 2 i > 6 måneder.

Alvorlighetsgrad av reaksjon - varighet
Figur 8

Forebyggbarhet

I 109 (56 %) av meldingene er hendelsen beskrevet som enten «Forebyggbar – sannsynligvis» eller «Forebyggbar – ganske sikkert».

Forebyggbarhet - antall
Figur 9

Hvor startet hendelsen

I 144 av tilfellene startet hendelsen på blodgiverbenken, i 9 tilfeller startet den annet sted i blodbanken og i 43 tilfeller startet den utenfor blodbanken.

Hendelsestype - startsted
Figur 10

Sist faglig oppdatert: 13. oktober 2023