For 2022 mottok vi 33 flere meldinger om blodgiverkomplikasjoner sammenholdt 2021. Det var økning både for systemiske bivirkninger, og lokale reaksjoner.
Tall for blodbankstatistikk for 2022 forelå ikke ved utarbeidelse av denne rapporten, men av totalt 196 meldinger om blodgiverkomplikasjoner for 2022 omhandlet 66 av disse førstegangsgivere. Det synes derfor overveiende sannsynlig at risiko for blodgiverkomplikasjoner er relativt høyere for førstegangsgivere sammenholdt etablerte blodgiver. Dette er som forventet, og i tråd både med funn fra tidligere år samt litteratur for øvrig. Rundt 60 % av innmeldte hendelser gjaldt kvinnelige blodgivere, og er i praksis uendret sammenholdt meldeåret 2021. Hvorvidt dette gjenspeiler kjønnsfordelingen av blodgivere eller at relativt risiko for blodgiverkomplikasjon er høyere for kvinner er umulig å si noe om da blodbankstatistikk ikke foreligger på nåværende tidspunkt.
Fra og med innføring av nytt meldesystem skilles ikke lengre på synkope med og uten traume. Synkope med eller uten traume var definitivt hyppigste årsak til melding også for 2022, og utgjorde 64,3 % (totalt 126 meldinger) av alle meldingene om blodgiverkomplikasjon vi mottok. I 46 av tilfellene (6 etter blodgivers ønske, 40 etter blodbankens ønske) ble blodgiver avregistrert som følge av blodgiverkomplikasjonen.
I løpet av 2022 mottok vi 15 meldinger der konsekvens for blodgiveren ble definert som betydelig. Dette utgjør nesten en dobling sammenholdt 2021, men tallene er lave og tilfeldig variasjon kan ikke utelukkes. Av disse 15 meldingene gjaldt 10 nerveskade/-irritasjon, 2 annen smerte arm, 2 synkope med eller uten traume 1 annen systemisk reaksjon.
I majoriteten av tilfellene (135; 69 %) ble blodgiveren behandlet lokalt av blodbankpersonalet. I 18 tilfeller ble blodgiveren henvist egen lege eller legespesialist, i 17 tilfeller henvist til observasjon på akuttmottak og i 1 tilfelle innlagt sykehus. I 8 tilfeller ble blodgiveren sykmeldt i inntil 7 døgn, i 2 tilfeller i 1-2 uker og i 1 tilfelle >4 uker. Det ble rapportert om 34 hendelser med langtidsmorbiditet (definert som > 1 uke), hvorav 11 tilfeller som varte i 1-2 uker, 7 tilfeller i 2-4 uker, 8 tilfeller i 1-3 måneder, 6 tilfeller i 3-6 måneder og i 3 tilfeller > 6 måneder. Sammenholdt 2021 så vi for 2022 klart flere tilfeller med langtidsmorbiditet.
En viktig del av hemovigilansarbeidet er å lære av data slik at uønskete hendelser kan forebygges. I 49 % av meldingene for 2022 er hendelsen klassifisert som «forebyggbar – sannsynligvis». Dette er klart ned sammenholdt 2021. Som for 2021 gjelder svært mange av disse førstegangs synkope med eller uten traume. Det er viktig å understreke at det ikke nødvendigvis er gjort noen feil selv om hendelsen er klassifisert som «forebyggbar – sannsynligvis». Det er viktig å passe på at blodbanklokalene er egnede, at givere har tilgang til både drikke og snacks før blodgivning samt å være oppmerksom på eventuell usikkerhet/engstelse hos blodgiveren slik at man kan trygge de som har behov for det ekstra. I enkelte tilfeller ser vi at lokale ubehag ved innstikkssted utvikler seg til systemiske reaksjoner som synkope eller andre vasovagale reaksjoner. Her kan man være særlig tjent med ekstra trygging av blodgiver, samt raskt avbryte forsøk på å finne åre dersom blodgiver angir smerte/ubehag ved innstikkssted.
Hemovigilansgruppen går gjennom alle mottatte meldinger for å sikre kvaliteten i rapportene. Som en del av kvalitetsarbeidet hender det at det blir behov for rettelser i de mottatte meldingene. For giverkomplikasjoner er det svært sjeldent at vi må endre konklusjonen til melderen om hvilken komplikasjon giveren opplevde, men fortsatt ser vi fortsatt ofte at melder velger hendelsestype «2.10.1.2 Tapping av blod» i stedet for «2.10.1.3 Bivirkning av blodgivning». Da hendelsestype dikterer hvilke valg man får senere i meldingen er det imidlertid svært viktig at man velger rett her.
Totalt viser tallene for 2022 at blodgivning i Norge fortsatt er trygt, og at risikoen for å oppleve en alvorlig blodgiverkomplikasjon er lav. Sammenholdt 2021 ser vi imidlertid en viss økning både i antall meldinger og alvorlighetsgrad. Hvorvidt dette skyldes tilfeldig variasjon, endring i melderutiner (systemet var nytt i fjor), generelt flere donasjoner eller reell endring er imidlertid umulig å si sikkert.