5. Resultater

I de siste åtte årene har det vært et relativt stabilt antall meldte transfusjonskomplikasjoner per 100 000 transfusjoner. I 2021 ble det rapportert om 155 transfusjonskomplikasjoner (figur 1) og dette er 30% høyere enn i 2020, men stabilt i forhold til foregående år. Vi har også regnet ut hvor mange transfusjonskomplikasjoner det er per 100 000 transfusjoner av blodprodukt (figur 2). Denne figuren tar høyde for gradvis avtagende hyppighet av transfusjoner i Norge de siste årene. Når vi ser på transfusjonskomplikasjoner per 100 000 transfusjoner i 2021 ser vi tilsvarende økning som ved totalt antall transfusjonskomplikasjoner (figur 2).

Helse Sør-Øst rapporterte både absolutt og prosentvis flest transfusjonskomplikasjoner i 2021 (figur 3 og figur 4). Det var en prosentvis reduksjon av meldinger fra 2020 med ca. 10 %, og 2021 tallet lå på linje med det prosentvise nivået i 2019. Helse Vest hadde en sterk prosentvis reduksjon av meldinger fra 2019 til 2020, men en økning av den prosentvise andel meldinger i 2021 igjen. Helse Midt hadde en prosentvis økning av meldinger fra 2019 til 2020. Denne økninger holder seg relativt stabil i 2021. Helse Nord hadde en liten nedgang av meldinger i 2020, sammenlignet med 2019, men 2021 tallet nærmer seg 2019 nivået igjen.   

Fordelingen av meldte årsaker til transfusjonskomplikasjoner vises i tabell 2. Det var flest milde allergisk transfusjonskomplikasjoner i 2021 og disse utgjorde 27,1 % av alle rapporterte komplikasjoner. Alvorlige FNHTR var den nest største gruppen. Denne gruppen ville trolig vært klart størst dersom også milde FNHTR ble tatt med. Fra 2010 ønsket vi imidlertid ikke flere meldinger av denne typen.

Transfusjonsassosiert overbelastning av kretsløpet (TACO) var i år den tredje største kategorien. Dette er en økning fra 2020. Det var en økning av anafylaksi i 2020 rapporten sammenlignet med tidligere år. Denne samme økning gjenfinnes ikke i årets rapport. I år ser det ut som at antall anafylaksier etter transfusjon av blodprodukt i Norge, er tilbake på 2019 nivået.

Årets rapport har med et tilfelle av transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI), men det er ikke rapportert transfusjonsoverført infeksjon, post-transfusjonspurpura, eller transfusjonsassosiert transplantat-mot-vert reaksjon.

Tabellen viser den absolutte og prosentvise fordeling av ulike transfusjonskomplikasjoner i Norge i 2019 til 2021. Forkortelser og noen begrep er forklart bakerst i rapporten. 

I 2021 omhandlet 55,5 % av rapporterte transfusjonskomplikasjoner kvinner (tabell 3). Dette er på nivå med andelen kvinner i 2019 rapporten (side 7 i 2019 årsrapporten, referanse 5). Det er en overvekt av kvinner blant pasienter med TACO og hypotensive transfusjonskomplikasjoner, men andelen kvinner og menn er ellers relativt lik i de ulike kategoriene. Det transfunderes omtrent samme antall blodprodukter til kvinner og menn i Norge (7, 8).

Tabellen viser kjønnsfordelingen ved ulike typer transfusjonskomplikasjoner i Norge i 2021. Flere komplikasjon er eksemplifisert med en eller flere typiske eksempel bak i rapporten. 

Det ser ut til å være noe høyere frekvens av meldinger i alderen 20-29 år samt mellom 60-89 år. Dette følger mønsteret til transfusjonsepisoder fordelt på alder i Norge, som også har flere transfusjoner i disse aldersklasser (7). Et lignende mønster ble rapportert i fjorårets rapport (5).

Tabellen viser aldersfordeling og kjønnsfordeling på transfusjonskomplikasjonene i Norge i 2021.

Faktisk- og mulig konsekvens av transfusjonskomplikasjoner skal erstatte tidligere kategoriseringssystem for alvorlighet (se definisjoner, kapittel 4). En person døde i 2021, mens 12,3 % hadde betydelig alvorlig faktisk konsekvens av sin transfusjonskomplikasjon. Majoriteten på 71 % hadde kun mindre alvorlig faktisk konsekvens.

Gjennomgang av «mulig konsekvens» kategorien avslører imidlertid at det trolig kunne gått betydelig verre med pasientene. Hele 15,5 % av pasientene er oppgitt at kunne dødd ifølge melder, og kun 47 % hadde en mindre alvorlig mulig konsekvens.

Tabellene viser den faktiske- og potensielle alvorligheten av alle transfusjonskomplikasjonsmeldinger i 2021. Vi oppgir både absolutte- og prosentvise verdier.

De store transfusjonskomplikasjonskategoriene mild allergisk- og febril non-hemolytisk transfusjonskomplikasjon utgjør hele 50,3 % av alle hendelsene. Disse pleier ikke å gi høy faktisk konsekvens for pasientene (se for eksempel 2020 rapporten om transfusjonskomplikasjoner, referanse 5).

Den ABO uforlikelige hemolytiske transfusjonsreaksjonen er av en betydelig alvorlighetsgrad, men noe overraskende er det at akutte hemolytiske transfusjonsreaksjoner av andre antistoff enn ABO type, har relativt lav grad av faktisk alvorlighet i årets rapport (eksempel 1- 4).

TRALI hendelsen har en betydelig faktisk konsekvens, mens bildet for TACO er mer heterogent. Sistnevnte kategori har faktisk alt fra mindre alvorlig konsekvens til død som konsekvens. Hovedtyngden av reaksjoner har en faktisk konsekvens mellom disse ytterpunktene.

Den faktiske konsekvensen av anafylaksi ligner på TACO fordelingen, men her er en lett overvekt mot mer betydelig faktisk konsekvens. Det er viktig å fremheve at fordelingen vi har nå, er basert på få reaksjoner.

Både uklassifiserbar transfusjonskomplikasjon og «kan ikke konkludere» reaksjonene, har en stor overvekt av mild alvorlig faktisk konsekvens. 

Tabellen viser den faktiske konsekvensen til de antatte årsakene til transfusjonskomplikasjonene i Norge i 2021. Det ble meldt om et dødsfall etter TACO. Årsakssammenhengen er kategorisert som sannsynlig (eksempel 6)

61,5 % av meldingen har sannsynlig årsakssammenheng, mens sikker-, mulig- og usannsynlig årsakssammenheng utgjør henholdsvis 3,2 %, 34,8 % og 0,6 % av alle meldinger. Meldere var mest sikre på årsakssammenhengen mellom transfusjon og TRALI og samt mellom transfusjon og forsinket hemolytisk transfusjonskomplikasjoner. Det var i motsetning FNHTR og uklassifiserbare transfusjonskomplikasjoner, der det er mange meldinger som kun har mulig- eller usannsynlig årsakssammenheng. Den store kategorien av transfusjonskomplikasjoner TACO, domineres av at melderne mener årsakssammenhengene er sannsynlige. Det er imidlertid også syv av de 25 meldingene der man mener det er en mulig årsakssammenheng.   

Hendelser som er meldt med årsakssammenheng utelukket er avvist og ikke inkludert i denne rapporten.

52,3 % av alle rapporter om transfusjonskomplikasjoner kommer fra medisinsk avdeling, etterfulgt av "annet" gruppen (13,5 %) og kirurgisk avdeling (12,3 %). I "annet" kategorien inngår enheter som onkologiske avdelinger og akuttmottak. Kategorien omfatter også andre enheter utenfor sykehus. Vi har i år fått rapport om en TACO hendelse som startet etter transfusjon av to erytrocyttkonsentrat på sykehjem. Det er også kommet inn rapport om en alvorlig komplikasjon etter transfusjon av blodprodukt i luftambulanse.

Tabellen viser hva slags avdelinger transfusjonskomplikasjonene ble meldt fra.

Den europeiske kommisjonen vil vite antall og fordeling av komplikasjoner etter blodtransfusjon, der årsakssammenhengen er sannsynlig eller sikker og der faktisk konsekvens minst er betydelig. Dette danner grunnlag for en årlig rapport om alvorlige transfusjonskomplikasjoner i mange EU- og EØS land (9, 10).

I 22 av tilfellene der årsakssammenheng er sannsynlig eller sikker og med alvorlighetsgrad moderat alvorlig, betydelig alvorlig eller død ble det gitt erytrocyttkonsentrat, i ni av tilfellene ble det gitt trombocyttkonsentrat, i tre tilfelle ble det gitt Octaplasma og i to tilfelle ble det gitt fullblod.

Det ble påvist seks AHTR og tre forsinkede hemolytiske transfusjonskomplikasjoner i 2021 (tabell 11). En av hendelsene var AHTR av mulig ABO type og hadde betydelig alvorlig konsekvens (eksempel 1). En hendelse var grunnet anti-c (eksempel 2) og fire var på grunn av autoantistoff (eksempel 3 og 4).

Antall transfusjonskomplikasjoner pga. ABO uforlik har vært relativt stabilt de siste fem årene, med null til en hendelse hvert år. Tidligere har det imidlertid vært rapporter noe flere hendelser.