Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

5. Diskusjon

For 2021 mottok vi 10 færre meldinger om blodgiverkomplikasjoner sammenholdt 2020. Det var imidlertid noen flere meldinger om systemiske bivirkninger, og en halvering av antall meldinger om lokale reaksjoner fra 52 i 2020 til 26 i 2021.

Tall for blodbankstatistikk for 2021 forelå ikke ved utarbeidelse av denne rapporten, men av totalt 163 meldinger om blodgiverkomplikasjoner for 2021 omhandler 39 av disse førstegangsgivere. Det synes derfor overveiende sannsynlig at risiko for blodgiverkomplikasjoner er relativt høyere for førstegangsgivere sammenholdt etablerte blodgiver. Dette er som forventet, og i tråd med funn fra tidligere år. Drøyt 60 % av innmeldte hendelser gjelder kvinnelige blodgivere. Hvorvidt dette gjenspeiler kjønnsfordelingen av blodgivere eller at relativt risiko for blodgiverkomplikasjon er høyere for kvinner er umulig å si noe om da blodbankstatistikk ikke foreligger.

Nytt av året er at det ikke lengre skilles på synkope med eller uten traume i meldesystemet. Synkope med eller uten traume var definitivt hyppigste årsak til melding for 2021, og utgjorde 67,5 % (totalt 110 meldinger) av alle meldingene om blodgiverkomplikasjon vi mottok.  I 19 av tilfellene (5 etter blodgivers ønske, 14 etter blodbankens ønske) ble blodgiver avregistrert som følge av blodgiverkomplikasjonen.

I løpet av 2021 mottok vi 8 meldinger der konsekvens for blodgiveren ble definert som betydelig. Dette var 3 nerveskade/-irritasjon (eksempel 1.1.1 og 1.1.2), 1 annen lokal reaksjon (eksempel 1.3.2), 2 synkope med eller uten traume, 1 citratreaksjon (eksempel 2.3.1) og 1 annen systemisk reaksjon (eksempel 2.4.2).

I majoriteten av tilfellene (128; 79 %) ble blodgiveren behandlet lokalt av blodbankpersonalet. I 2 tilfeller ble blodgiveren henvist egen lege eller legespesialist, i 14 tilfeller henvist til observasjon på akuttmottak og i 2 tilfeller innlagt sykehus (eksempel 2.4.2). I 5 tilfeller ble blodgiveren sykmeldt i inntil 7 døgn. Det ble rapportert om 16 hendelser med langtidsmorbiditet (definert som > 1 uke), og i 1 tilfelle varte bivirkningene > 6 måneder (eksempel 1.1.2).

En viktig del av hemovigilansarbeidet er å lære av data slik at uønskete hendelser kan forebygges.  I 72 % av meldingene for 2021 er hendelsen klassifisert som «forebyggbar – sannsynligvis». Svært mange av disse gjelder førstegangs synkope med eller uten traume. Det er viktig å understreke at det ikke nødvendigvis er gjort noen feil selv om hendelsen er klassifisert som «forebyggbar – sannsynligvis». Det er viktig å passe på at blodbanklokalene er egnede, at givere har tilgang til både drikke og snaks før blodgivning samt å være oppmerksom på eventuell usikkerhet/engstelse hos blodgiveren slik at man kan trygge de som har behov for det ekstra. I enkelte tilfeller ser vi at lokale ubehag ved innstikkssted utvikler seg til systemiske reaksjoner som synkope eller andre vasovagale reaksjoner (eksempel 2.1.2). Her kan man være særlig tjent med ekstra trygging av blodgiver.

Hemovigilansgruppen går gjennom alle mottatte meldinger for å sikre kvaliteten i rapportene. Som en del av kvalitetsarbeidet hender det at det blir behov for rettelser i de mottatte meldingene. For giverkomplikasjoner er det svært sjeldent at vi må endre konklusjonen til melderen om hvilken komplikasjon giveren opplevde, men for 2021 så vi svært ofte at melder valgte hendelsestype «2.10.1.2 Tapping av blod» i stedet for «2.10.1.3 Bivirkning av blodgivning». Som nevnt innledningsvis ble det i år innført nytt digitalt meldesystem. Det er nærliggende å anta at dette er bidragsytende til at denne feilklassifiseringen inntreffer. Da hendelsestype dikterer hvilke valg man får senere i meldingen er det imidlertid svært viktig at man velger rett her.

Totalt viser tallene for 2021 at blodgivning i Norge fortsatt er trygt, og at risikoen for å oppleve en alvorlig blodgiverkomplikasjon er lav.

Sist faglig oppdatert: 31. august 2022