Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

7. Definisjoner

Alvorlig uønsket hendelse kan være:

  1. Transfusjon eller bruk av blodprodukt som ikke oppfyller sikkerhets- eller kvalitetskravene.

    ”Feil blod transfundert” definert som enten ”gitt blod tiltenkt annen pasient” eller ”gitt blod som ikke oppfylte spesifiserte krav”
     
  2. Et nesten uhell: Distribusjon av blodprodukt som ikke oppfyller sikkerhets- eller kvalitetskravene på det tidspunktet det blir distribuert (men blodproduktet blir ikke transfundert eller brukt)

    For eksempel blod som ikke oppfyller sikkerhets- eller kvalitetskravene selges til annen blodbank eller til plasmafraksjoneringspartner eller distribueres til lager annet sted enn i blodbanken.
     
  3. Blodkomponent frigis fra karantene uten av den oppfyller krav til frigivelse, men den blir ikke distribuert, transfundert eller brukt.

    Dette kan f. eks. skyldes et prosedyreproblem. Blodkomponenten er tatt ut av karantene og satt klar til bruk.
     
  4. En hendelse som kunne ha satt en blodgivers liv i fare eller ført til alvorlig helseskade.

    Hvis en alvorlig hendelse har klinisk effekt på giver eller pasient, skal den meldes som Blodgiverkomplikasjon eller Transfusjonsreaksjon. For Uønskede hendelser er vi ute etter hendelser som kunne ha ført til alvorlige effekter, men som ikke gjorde det (”near misses”).

Norsk kodeverk for uønskede pasienthendelser Kapitel 2.10 gjelder i blodbank og ved transfusjon av blod på sykehuspost/-avdeling og i logistikkprosesser med blodbank. Blod brukes her som fellesbetegnelse for blodkomponenter fra blodbank. Octaplasma meldes her. Andre blodprodukter fra legemiddelprodusent klassifiseres som legemidler.

Hovedprosess med Hendelsestyper

Hovedprosess med Hendelsestyper

Hovedprosess

 

 

2.10.1.1 Blodgiverutvelgelse

 

 

 

2.10.1.1.1 Ny informasjon om tidligere tappinger

Ved intervju fremkommer det informasjon som hadde påvirket avgjørelsen om forrige og ev. tidligere tappinger

2.10.1.1.2 Giveren fyller ikke kravene, men blir likevel tappet

 

2.10.1.1.3 Giveren gir ny informasjon etter tapping

Giveren informerer kort tid etter tapping om noe som gjør at blodet ikke skal brukes.

2.10.1.1.4 Smittetester ekte positiv ved registrering av ny giver

 

2.10.1.1.5 Smittetester ekte positiv ved tapping av giver

 

2.10.1.1.6 Mangelfull testing av blodgivere

 

2.10.1.1.99 Annet-blodgiverutvelgelse

 

2.10.1.2 Fullblodtapping

 

 

2.10.1.2.1 Fullblodtapping

 

2.10.1.2.2 Aferesetapping

 

2.10.1.2.3 Feilmerking av blodkomponent

 

2.10.1.2.99 Annet- tapping av blod

 

2.10.1.3

Bivirkninger av blodgivning

Blodgiverkomplikasjoner

2.10.1.4 Komponentfremstilling

2.10.1.4.1 Sentrifugering

 

2.10.1.4.2 Filtrering

 

2.10.1.4.3 Lagring

 

2.10.1.4.4 Feilmerking av blodkomponent

 

2.10.1.4.99 Annet- komponentfremstilling

 

2.10.1.5 Ordinasjon/anamnese

 

 

 

Ordinasjon, anamneseopptak, bestilling, rekvirering av blod. Hvis feil blod ble transfundert, brukes 2.10.1.9 Transfusjon

2.10.1.5.1 Feil pasient

Ordinasjon/ bestilling av blodkomponent til feil pasient.

2.10.1.5.2 Feil blodkomponent

Ordinasjon/ bestilling av feil type blodkomponent, f.eks. erytrocyttkonsentrat istedenfor trombocyttkonsentrat, ubestrålt blodkomponent istedenfor bestrålt komponent

2.10.1.5.3 Blod ikke ordinert

 

2.10.1.5.4 Dokumentasjon

 

2.10.1.5.99 Annet-ordinasjon

 

2.10.1.6 Tilgjengelighet/Kvalitet på blodproduktet

 

 

 

Blod ikke tilgjengelig eller mangel/feil ved blod (utfellinger, manglende swirling eller lignende), eller feil ved for eksempel lagring/transport. Hvis feil blod ble transfundert, brukes 2.10.1.9 Transfusjon.

2.10.1.6.1 Nødvendig blodkomponent ikke tilgjengelig i blodbanken

 

2.10.1.6.2 Forsinket levering av blodkomponent til pasient

 

2.10.1.6.3 Utfellinger, koagler eller manglende swirling i blodkomponenten

 

2.10.1.6.4 Oppvekst av mikroorganismer i blodkomponenten

 

2.10.1.6.5 Look-back initiert av andre ( når look-back ikke er positv)

F.eks. når plasmafraksjonerer ber blodbanken gjøre look-back. Er look-back positiv meldes det som f.eks. smitte.

2.10.1.6.99 Annet tilgjengelighet

 

2.10.1.7 Tilberedning/istandgjøring av blod

 

I blodbanken. Hvis feil blod ble transfundert, brukes 2.10.1.9 Transfusjon.

2.10.1.7.1 Klargjøring av blodkomponent (tining, bestråling, vasking etc.)

 

2.10.1.7.2 Blodtyping

 

2.10.1.7.3 Forlikelighetstesting (inkludert antistoffscreening)

 

2.10.1.7.4 Valg av blodkomponent (av blodbanken)

 

2.10.1.7.5 Feilmerking

 

2.10.1.7.99 Annet-tilberedning

 

2.10.1.8 Utdeling (Distribusjon)

 

Gjelder bl.a. henting/utlevering av blod og lagring utenfor blodbanken, før transfusjon. Hvis feil blod blir transfundert, skal 2.10.1.9 Transfusjon brukes

2.10.1.8.1 Klargjøring av blodkomponent (tining, bestråling, vasking etc)

Valg av blodprodukt/komponent (ved henting) (ikke blodbankpersonell).

2.10.1.8.2 Blodtyping

Distribusjon (til andre sykehus/blodbanker/industri etc.) (inkludert transport).

2.10.1.8.3 Forlikelighetstesting (inkludert antistoffscreening)

Utlevering (til pasient i eget sykehus).

2.10.1.8.4 Valg av blodkomponent (av blodbanken)

Lagring utenfor blodbanken.

2.10.1.8.5 Feilmerking

 

2.10.1.8.99 Annet-utdeling

 

2.10.1.9 Transfusjon

2.10.1.9.1 Feil blod transfundert uten bivirkninger

 

2.10.1.9.2 Feil blod transfundert med bivirkninger

Transfusjonskomplikasjoner

2.10.1.9.99 Annet - transfusjon

 

2.10.1.10 Oppfølging/Observasjon etter transfusjon

 

Utilstrekkelig eller mangel ved observasjon under eller etter transfusjon

2.10.1.10.1 Mangelfull observasjon av pasienten

 

2.10.1.10.2 Mangelfull dokumentasjon av transfusjon

 

2.10.1.10.999 Annet oppfølging

 

2.10.1.11 Bivirkninger av transfusjon av blod

Bivirkning registrert hos pasienten. Dersom pasienten får bivirkning etter transfusjon av feil blod, brukes 2.10.1.9.2 Feil blod transfundert med bivirkning

Transfusjonskomplikasjoner

2.10.1.12 Prøvetaking

2.10.1.12.1 Prøve tatt fra feil person

 

2.10.1.12.2 Prøve ikke merket iht.krav

 

2.10.1.12.99 Annet- prøvetaking

 

2.10.1.13 Nyoppdaget anti-D hos kvinner

 

 

2.10.1.99 Annet-relatert til blod

 

Velges bare hvis ikke noe annet passer

Medvirkende faktorer/årsaker

Omstendigheter, påvirkning eller handlinger som har spilt en rolle i opphavet til/utvikling av en hendelse eller har gitt større risiko for at en hendelse skulle inntreffe. Det er her seks kategorier med tilhørende underkategorier/nivåer:

Prosedyre

Gjelder alle typer styrende dokumenter for gjennomføring av klinisk arbeid (retningslinjer, prosedyrer, veiledere). Prosedyreavvik kan også klassifiseres som egen hendelsestype (Gjennomføring av behandling/prosedyre); avhengig av om hendelsen var et prosedyreavvik i seg selv eller om prosedyreavviket medvirket til hendelsen.

Kommunikasjon/samhandling

Svikt i samhandling eller problemer ved eller mangel på kommunikasjon/informasjon bidro til hendelsen.

Utsyr/produkter

Gjelder forhold der utstyr som for eksempel senger, kjøretøy, engangsutstyr, unntatt IKT-utstyr og -systemer har bidratt til hendelsen. Inkluderer medisinsk utstyr og annet teknisk utstyr

IKT-utstyr og -systemer

Gjelder alle former for utstyr og systemer som anvendes til elektronisk samhandling. Inkluderer å sikre konfidensialitet og pasienters integritet samt å sikre tilgang til nødvendige systemer. Utstyr som faller innenfor denne kategorien kan være: databaser, servere, stasjonære pc-er, mobile enheter og kommunikasjonsløsninger.

Organisering/kompetanse/ressurser

Organisatorisk tilrettelegging, inklusive tilgang på adekvat kompetanse og personellmessige ressurser.

Annet medvirkende faktorer/årsaker

Andre faktorer som ikke er dekket av andre kategorier som medvirket til en uønsket hendelse eller pasientutfall.

Videre klassifikasjon

Forebyggbarhet

Basert på tilgjengelig informasjon, kan hendelser som denne forebygges?

Faktisk konsekvens for pasient

Basert på din kunnskap/kjennskap, hvilken konsekvens fikk hendelsen for pasienten? Skjønnsmessig vurdering av omfang, varighet og behandlingsimplikasjoner som skyldes en uønsket hendelse, ikke nødvendigvis det endelige utfallet for pasienten, men konsekvensen denne hendelsen isolert sett hadde for pasientens helse/prognose.

Mulig konsekvens ved gjentagelse

Basert på din erfaring, hvor alvorlig mener du en tilsvarende hendelse kan bli hvis den skjer på nytt ved din enhet? Skjønnsmessig vurdering av mulig konsekvens for pasient dersom tilsvarende hendelser skjer i samme kontekst, med en pasient som har tilsvarende sykdomsbilde og basert på det man visste på det tidspunktet da hendelsen skjedde

Hyppighet av uønsket hendelse

Basert på din erfaring, omtrent hvor ofte forekommer hendelser som denne i din enhet? Enhet kan for eksempel være sengepost, poliklinikk, operasjonsavdeling, portørtjenesten. Her skal angis på antatt hyppighet på laveste organisatoriske nivå

For nærmere beskrivelse av klassifiseringen og eksempler henvises til Norsk kodeverk for uønskede hendelser (5).

Sist faglig oppdatert: 11. juli 2022