5. Resultater

Fordelingen av meldte årsaker til transfusjonskomplikasjoner vises i tabell 2. Det var flest milde allergisk transfusjonskomplikasjoner i 2020 og disse utgjorde 30,3 % av alle rapporterte komplikasjoner. Alvorlige FNHTR var den nest største gruppen. Denne gruppen ville trolig vært klart største dersom også milde FNHTR ble tatt med. Fra 2010 ønsket vi imidlertid ikke flere meldinger av milde FNHTR.

Anafylaksi utgjorde den fjerde største meldepliktige transfusjonskomplikasjonstypen, etterfulgt av TACO og hypotensiv transfusjonskomplikasjon.

Komplikasjoner som ikke kunne klassifiseres, utgjorde i 2020 10,1 % og dette var en lett økning fra 2019. For øvrig var det ikke store forskjeller på prosentvis fordeling av antatte årsaker mellom 2019 og 2020. Det ble ikke rapportert TRALI, transfusjonsoverført infeksjon, post-transfusjonspurpura, eller transfusjonsassosiert transplantat-mot-vert reaksjon.

Tabell 2: Tabellen viser den absolutte og prosentvise fordeling av ulike transfusjonskomplikasjoner i Norge i 2020 og 2019. Forkortelser og noen begrep er forklart bakerst i rapporten.

I 2020 omhandlet 44,5 % av rapporterte transfusjonskomplikasjoner kvinner (Tabell 3). Dette i motsetning til i 2019, da denne andelen var ca. 53 % (Side 7 i 2019 årsrapporten, referanse 5). I 2019 rapporten var kun TACO gruppen dominert av mannlige pasienter, mens de andre hadde en overvekt av kvinner. I 2020 rapporten er det flest menn i store meldingskategorier som alvorlig FNHTR, mild allergisk- og anafylaktisk transfusjonskomplikasjon. TACO på den andre sider, er dette året dominert av flest kvinner (Tabell 3). Det transfunderes omtrent samme antall blodprodukter til kvinner og menn i Norge (7, 8).

Tabell 3: Tabellen viser kjønnsfordelingen ved ulike typer transfusjonskomplikasjoner i Norge i 2020. Hver komplikasjon er eksemplifisert med en eller flere typiske eksempel bak i rapporten.

Antall meldinger om transfusjonskomplikasjoner basert på pasientens alder, viser at det er flere transfusjonskomplikasjoner i aldersgruppen 1-9 år og mellom 60-89 år. Dette følger mønsteret til transfusjonsepisoder fordelt på alder i Norge, som også har flere transfusjoner i disse aldersklasser (7).

Tabell 4: Tabellen viser aldersfordeling og kjønnsfordeling på transfusjonskomplikasjonene i Norge i 2020.

73,9 % av transfusjonskomplikasjonene var av alvorlighetsgrad «Mindre alvorlig –moderat/ubetydelig». Dette vil si at komplikasjonene enten var forbigående og ikke krevde omfattende behandling eller at det ble gitt medisinsk behandling, men at mangel på slik behandling ikke ville ha medført varig skade eller redusert funksjon. I den andre enden av skalaen var 5,9 % av transfusjonskomplikasjonene livstruende (eksempel 1, 8 og 17) og en førte muligens til et dødsfall (eksempel 7).

Tabell 5: Tabellen viser den absolutte og prosentvise fordelingen i alvorlighetsgraden til transfusjonskomplikasjonene i Norge i 2020

Mild allergisk transfusjonskomplikasjon- og alvorlig FNHTR kategoriene utgjorde 49,6 % av alle meldte hendelser i 2020. Kun 3,4 % av disse var imidlertid av alvorlighetsgrad «Alvorlige». De resterende 96,6 % var «Mindre alvorlig – moderat/ubetydelig». Også i hypotensiv- og transfusjonsassosiert dyspné kategoriene var majoriteten av hendelsene av alvorlighetsgrad «Mindre alvorlig –moderat/ubetydelig» (henholdsvis 60 % og 66,7 %). Uklassifiserbar transfusjonskomplikasjon- og «Kan ikke konkludere» kategoriene domineres også av alvorlighetsgrad «Mindre alvorlig –moderat/ubetydelig» (henholdsvis 100 % og 75 %), men i den siste ble det registrert både en hendelse med alvorlighetsgrad «Livstruende» og to hendelser som var «Alvorlige». Alle de andre kategoriene hadde hovedsakelig alvorlighetsgrad mellom «Alvorlig» og «Dødsfall».

Tabell 6: Tabellen viser alvorlighetsgraden til de antatte årsakene til transfusjonskomplikasjonene i Norge i 2020.
¹ Det ble meldt om et dødsfall etter TACO. Årsakssammenhengen er kategorisert som mulig (eksempel 7)
² Det er meldt om syv livstruende komplikasjoner, en akutt hemolytisk transfusjonskomplikasjon (ABO; eksempel 1), en TACO, to anafylaktiske reaksjoner (eksempel 8), en TAD (eksempel 17), en hypotensiv transfusjonskomplikasjon og en uklassifiserbar hendelse.

Sekvele er en varig skade etter en transfusjonskomplikasjon. Vi har bedt om klassifikasjon av dette da det viser noe om sykdomsbyrden som komplikasjonene medfører. I 2020 var det ett dødsfall pga. en mulig TACO. Også en annen melding med sannsynlig TACO ble meldt med mindre alvorlig sekvele, men det er ukjent hva denne skaden bestod i. For ni meldinger vet vi ikke det kliniske resultatet. Disse var: en mild allergisk reaksjon, en FNHTR, en hypotensiv komplikasjon, tre stykker «kan ikke konkludere» komplikasjoner, en akutt hemolytisk transfusjonskomplikasjon - andre alloantistoff, en transfusjonsassosiert dyspné komplikasjon og en hyperkalemi komplikasjon.

Tabell 7 Meldt sekvele

Tabell 7: Tabellen viser den absolutte fordelingen av meldt skader etter transfusjonskomplikasjonene i Norge i 2020. ¹ Det er melde et dødsfall som hadde mulig årsakssammenheng med TACO (Eksempel 7).

45 meldinger har mulig årsakssammenheng, mens usannsynlig, sannsynlig, sikker årsakssammenheng er rapportert henholdsvis to-, sekstifire- og åtte ganger. De to med usannsynlig årsakssammenheng er klassifisert som «uklassifiserbar transfusjonskomplikasjon» og FNHTR og har henholdsvis alvorlighetsgrad Mindre alvorlig - ubetydelig og Mindre alvorlig -moderat. 

I alvorlig FNHTR kategorien er 65,2 % av tilfellene rapporter med mulig eller usannsynlig årsakssammenheng. I kategorien mild allergisk komplikasjon angir melder kun at 36,1 % av meldingene har en mulig årsakssammenheng. Gjennomsnittlig er meldere også mer sikre på årsakssammenheng i de alvorlige kategoriene TACO, anafylaksi, AHTR og forsinket hemolytisk transfusjonskomplikasjon.

Tabell 8: Hendelser som er meldt med årsakssammenheng utelukket er avvist og ikke inkludert i denne rapporten.

Det rapporters mest transfusjonskomplikasjoner fra medisinsk avdeling (49,6 %), etterfulgt av kirurgisk avdeling (21 %) og pediatrisk avdeling (15,1 %). Vi har ikke mottatt meldinger om transfusjonskomplikasjoner fra ortopediske avdelinger i år, men trolig er det pasienter på denne type avdeling som er meldt fra kirurgiske avdelinger eller i kategorien «Annet» (Eksempel 13).

Tabell 9: Tabellen viser hva slags avdelinger transfusjonskomplikasjonene ble meldt fra.

EU vil ha meldinger der årsakssammenhengen er sannsynlig eller sikker og som minst er av «Alvorlig» alvorlighetsgrad. Dette danner grunnlag for en årlig rapport om alvorlige transfusjonskomplikasjoner i mange EU- og EØS land (9, 10).

Tabell 10: EU skal bare ha meldinger om transfusjonskomplikasjoner der årsakssammenheng er sannsynlig eller sikker og der alvorlighetsgraden er alvorlig, livstruende eller død (ref. 10).

Tabell 11: I 11 av tilfellene der årsakssammenheng er sannsynlig eller sikker og med alvorlighetsgrad alvorlig, livstruende eller død ble det gitt erytrocyttkonsentrat, i tre av tilfellene ble det gitt trombocyttkonsentrat og i ett tilfelle ble det kun gitt Octaplasma. I ni tilfelle fikk pasientene flere typer blodprodukter.

Det ble påvist tre AHTR og en forsinket hemolytisk transfusjonskomplikasjon i 2020 (Tabell 12). Kun to av AHTR hendelsene var meldepliktige da den siste var en medikamentelt utløst hemolytisk reaksjon (Eksempel 4). Vi har imidlertid også denne med blant eksemplene våre, da dette er et eksempel på en hendelse der det kan være vanskelig å skille AHTR fra denne type hendelse. Det var behov for spesialutredning i et referanselaboratorium i Bristol for å få definitive svar i dette eksempelet.

Antall transfusjonskomplikasjoner pga. ABO uforlikelig transfusjon har vært relativt stabilt de siste tre årene, med null til en hendelse hvert år. Tidligere har det imidlertid vært rapporter noe flere hendelser.

Figur 1

I de siste åtte årene har det vært et relativt stabilt antall meldte transfusjonsreaksjoner per 100 000 transfusjoner. I 2020 ble det rapportert om 119 transfusjonsreaksjoner (Figur 2) og dette er 17,4 % lavere antall rapporter enn i 2019. Erytrocyttkonsentrat er den hyppigst transfunderte blodkomponenten i Norge (6).

Figur 2

Ved en videre gjennomgang av månedlig fordelingen av transfusjonskomplikasjoner i 2017-19 sammenlignet med 2020, kan det synes som at det også var en nedgang av meldinger i mars til juni i 2020. I januar og februar 2020, ble det meldt flere meldinger enn gjennomsnittet i 2017-2019, mens fra juli til desember 2020 fulgte prosentvis andel meldinger stort sett sammen mønster som i foregående år (Figur 3).

Figur 3

Helse Sør-Øst rapporterte både absolutt og prosentvis, flest transfusjonskomplikasjoner i 2020 (Figur 4 og figur 5). Både denne regionen og Helse-Midt, hadde en økning av rapporterte hendelser i 2020 i forhold til 2019. Dette var i motsetning til Helse-Vest og Helse-Nord som hadde en absolutt- og en prosentvis nedgang sammenlignet med foregående år. 

Figur 4

Figur 5