Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 1Sammendrag

Hemovigilanssystemet har registrert transfusjonskomplikasjoner i Norge siden 2004. I 2020 ble det rapportert 119 transfusjonskomplikasjoner i Norge, 57 per 100 000 transfunderte enheter. Den regionale fordelingen av transfusjonskomplikasjoner ligner kvantitativt den regionale fordelingen av blodtransfusjoner. 44,5 % av rapporterte transfusjonskomplikasjoner hendte i kvinner.

Transfusjonskomplikasjoner ble rapportert med følgende fordeling i 2020:

  • 36 (30,3 %) milde allergiske reaksjoner
  • 23 (19,3 %), alvorlige febrile non-hemolytiske transfusjonskomplikasjoner (FNHTR)
  • 13 (10,9 %) anafylaktiske transfusjonskomplikasjoner
  • 12 (10,1 %) «kan ikke konkludere» transfusjonskomplikasjoner
  • 11 (9,2 %) transfusjonsassosiert overbelastning av kretsløpet reaksjoner (TACO)
  • 10 (8,4 %) hypotensiv transfusjonskomplikasjoner
  • 6 (5,0 %) uklassifiserbare transfusjonskomplikasjoner
  • 3 (2,5 %), transfusjonsassosiert dyspné
  • 5 (4 %) andre reaksjoner.

Det var en akutt hemolytisk transfusjonskomplikasjon (AHTR) på grunn av ABO uforlikelighet, men ingen meldinger om smitteoverføring, transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI), post-transfusjonspurpura (PTP) eller transfusjonsassosiert transplantat-mot-vert reaksjon (TA-GVHD).

Det rapporters mest transfusjonskomplikasjoner fra medisinske avdelinger (49,6 %), etterfulgt av kirurgiske avdelinger (21 %) og barneavdelinger (15,1 %). 19,3 % av transfusjonskomplikasjoner hadde alvorlighetsgrad «Alvorlig», 5,9 % var «Livstruende» og det ble rapportert ett dødsfall med mulig relasjon til transfusjon.

Det er rapportert noen flere anafylaktisk reaksjoner i år sammenlignet med meldeåret 2019. Dette er potensielt svært alvorlige transfusjonskomplikasjoner og to av de syv meldingene som ble kategorisert som livstruende, var av denne typen. Dette understreker viktigheten av å diagnostisere alvorlige transfusjonskomplikasjonene tidlig, da man med optimal behandling ofte kan forhindre livstruende og dødelig forløp. Å finne årsaken til den anafylaktiske reaksjonen er imidlertid ofte vanskelig og komplisert. Et godt samarbeid mellom flere avdelinger er ofte en forutsetning for å klare det.

Sist faglig oppdatert: 01. september 2021