6. Diskusjon

Det er meldt færre TACO og færre hemolytiske transfusjonskomplikasjoner i 2020 enn i 2019 (Tabell 2). Årsaken til dette er ukjent, men det ble meldt flere TACO med årsakssammenheng «mulig» i 2019 (57,9 % mot 18,2 % i 2020). Da årsakssammenhengen er ganske usikker i disse tilfellene, er det reelle antallet TACO i 2019 trolig noe lavere enn det rapporterte. Den norske hemovigilansgruppen innførte nye nasjonale kriterier for TACO i januar 2020, basert på kriteriene International Society of Blood Transfusion (ISBT) innførte i 2018. Hensikten med revisjonen var at man skulle inkluderer flere av TACO tilfellene klinikken diagnostiserte, som strengt tatt ikke falt inn under hemovigilanssystemets gamle TACO kriterier (13). På tross av dette ser vi altså færre rapportert TACO tilfelle i 2020 enn i 2019. Noe av forklaringen på dette kan være at det tar tid å innføre de nye TACO kriterier og eventuelle mørketall vil forhåpentligvis bli mindre i 2021. En alternativ forklaring kan være at innføringen av nye TACO kriterier har økt oppmerksomhet om komplikasjonen, og at helsevesenet er blitt bedre til å forebygge TACO.

Det er i 2020 rapportert inn noe flere tilfelle som ikke kan konkluderes, sammenlignet med 2019 (henholdsvis 10,1% mot 6,9%) (Tabell 2). Dette kan representere tilfeldig variasjon, men kan også være på grunn av at meldinger ikke passer nøyaktig inn i våre definisjoner. Det er viktig at hemovigilansarbeidet har fokus på denne gruppen reaksjoner, da nye type reaksjoner av og til skilles ut fra denne kategorien.     

Det er også rapportert noe flere anafylaktisk reaksjoner i 2020 til tross for at milde allergiske transfusjonsreaksjoner er like hyppig i dette meldeåret som i 2019. I og med at det er færre meldinger totalt i 2020 enn i 2019, så er den relative økningen større i forhold til 2019. Eksempel 8 i denne rapporten viser hvor vanskelig en anafylaksivurdering kan være. I dette tilfellet har melder konkludert med at Octaplasma transfusjonen var mulig årsak til transfusjonskomplikasjonen og at selve hendelsen sannsynligvis var en anafylaktisk reaksjon. Forutsetninger for å få gode konklusjoner i disse situasjonene er grundig gjennomgang av sykehistoriene, inkludert eventuelle samtale med klinisk personell som oppdaget reaksjonene. Diagnosen anafylaksi stilles på bakgrunn av klinikken basert på gitte kriterier. En forbigående økning av serum tryptase relatert til hendelsen, styrker sannsynligheten for denne diagnosen. Anafylaktisk reaksjon etter blodtransfusjon kan skyldes overføring av et allergen, noe som vanligvis sees i forbindelse med plasmaproteinmangel, men som også kan skyldes passiv overføring av spesifikke IgE antistoff fra blodgiver og/eller blodkomponent. Laboratorieutredning av mistenkt allergisk transfusjonsreaksjon kan, i tillegg til måling av s-tryptase, inkludere måling av plasmaproteiner og spesifikke IgE mot medikamenter/allergener, samt undersøkelse av basofil reaktivitet for potensielle utløsende allergener. Man bør også vurdere å melde hendelsen til Anafylaksiregisteret (11).   

Alvorlig FNHTR er en eksklusjonsdiagnose (se definisjoner bakerst i rapporten). Hovedsymptomet her er temperaturøkning eller frysninger. I denne kategorien er det 65,2 % av tilfellene som er rapporter med mulig eller usannsynlig årsakssammenheng. Alvorlig FNHTR og transfusjonsassosiert dypsnè (sistnevnte med 66,7 % mulig årsakssammenheng) er de kategoriene der melderne synes mest usikre på årsakssammenhengen. Noe av grunnen til at meldere er usikre på alvorlig FNHTR, er at denne transfusjonskomplikasjonen i mange tilfelle er vanskelig å skille fra pasientens grunnsykdom.

I likhet med 2019 har vi heller ikke i år fått melding om smitteoverføring, TRALI, post-transfusjonspurpura eller transfusjonsassosiert transplantat-mot-vert reaksjon. 

26,1 % av meldingene i år var av alvorlighetsgrad «Alvorlig», »Livstruende» eller «Dødsfall» (Tabell 5). I 2019 var kun 18,1 % av meldingene tilsvarende alvorlige. Spesiell forskjell var det i «Livstruende» kategorien, som år inneholdt sju tilfeller og utgjorde 5,9 % av alle meldingene. I 2019 var det kun to tilfelle i denne kategorien. De syv tilfellene fordelte seg på to anafylaktiske reaksjoner, en TACO, en hypotensiv transfusjonsreaksjon, en transfusjonsassosiert dyspné, en AHTR og en «Kan ikke konkludere» transfusjonskomplikasjon (Tabell 6). Det er vanskelig å se noe mønster i meldingene, men det er to meldinger som er relatert til anafylaksi. Dette understreker viktigheten av å diagnostisere disse transfusjonskomplikasjonene tidlig, da man med optimal behandling ofte kan forhindre livstruende og dødelig forløp.  

I 2020 ble det rapportert 119 transfusjonskomplikasjoner i Norge, 57 per 100 000 transfunderte enheter. Dette er et relativt stabilt nivå sammenlignet med foregående år.

Nedgangen i rapporterte transfusjonskomplikasjoner på våren i 2020 (Figur 5) kan trolig delvis forklares av redusert blodforbruk. Det er imidlertid ikke samme nedgang i antall meldinger på høsten og vi spekulerer på om dette skyldes at det var mer ordinær drift på sykehusene da. En annen faktor som kan ha medført færre meldinger i mars til juni er at pandemien medførte mindre fokus på transfusjonsreaksjoner, og da spesielt de mindre alvorlige. Vi ser for eksempel at det er en betydelig nedgang i absolutt antall og prosentvis andel meldinger av FNHTR (Tabell 2). Hvorvidt det også er andre faktorer som bidrar til redusert antall meldte transfusjonskomplikasjoner i 2020 er uvisst.  I den nye æraen med SARS-CoV-2 pandemien, så opplever helsevesenet stor økonomisk- og aktivitetsbasert belastning. Det er nå viktig at vi klarer å holde mørketallet for transfusjonskomplikasjoner lavt. Dette vil være en forutsetning for å lære av komplikasjonene som oppstår i den travle hverdagen i tiden som kommer (12). 

I 2019 årsrapporten om transfusjonskomplikasjoner kunne det synes som at Helse-Vest rapporterte mange flere transfusjonskomplikasjoner enn de øvrige regionene i Norge. Spesielt stor var forskjellen mellom denne regionen og Helse Midt-Norge, når man sammenlignet rapporterte tilfeller per 100 000 transfusjoner (5). Årets rapport mangler mulighet til å rapportere antall meldinger per 100 000 transfusjoner, men dataene synes å støtte at forskjellen i meldinger er mindre. (Figur 4 og 5). Både absolutte tall og prosentvise tall viser en nedgang av meldinger fra Helse-Vest, mens Helse-Midt har rapportert flere meldinger i 2020. For øvrig kan det synes som at Helse-Øst rapporterer noe flere transfusjonskomplikasjoner i 2020, mens Helse-Nord rapporterer færre tilfelle. Dette passer bedre med hvor mange transfusjoner av blodprodukt som utføres i de ulike helseregionene, enn det gjorde i 2019. Andel meldte transfusjonskomplikasjoner burde korrelere ganske godt til en regions forbruk av blodforbruk dersom meldekulturen i Norge er lik. Det er derfor bra å se at den regionale fordeling av meldte transfusjonskomplikasjoner i 2020 korrelerer bedre med blodforbruket i Norge, enn den gjorde i 2019 (Figur 4 og 5, samt referanse 6).