Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

4. Resultater

Det kom inn 173 meldinger om bivirkninger ved tapping av blodgivere i 2020. Det var 125 systemiske reaksjoner og 52 lokale reaksjoner relatert til venepunksjonen. I fire av de 173 tilfellene fikk giveren både en lokal og en systemisk reaksjon (eksempel 8-9).  I 33 % av alle meldingene oppstod reaksjonen hos førstegangsgivere. Reaksjonen kom ved blodprøvetaking i elleve tilfeller, angivelig alle ved nyregistrering hos førstegangsgivere. I fire tilfeller ble komplikasjonen definert som alvorlig i henhold til definisjoner i blodforskriften (4) (tabell 2). Ut fra hemovigilanssystemets definisjoner (2) var 70 hendelser definert som alvorlige (tabell 3). 

Tolv givere måtte legges inn på sykehus, i alle tilfellene kun til observasjon. I ett tilfelle lå giveren til observasjon over natt (eksempel 14). Det er meldt om tre tilfeller hvor blodgiveren ble sykemeldt (eksempel 7) (tabell 2 og 5). Antall avregistreringer pga. bivirkninger var 59 (tabell 5).

Demografisk data

Det ble meldt 57 komplikasjoner hos menn og 116 hos kvinner. Aldersfordeling og kjønn for blodgivere som opplevde en komplikasjon vises i figur 1 og figur 2. Yngre kvinner har høyest forekomst av komplikasjoner, vanligvis vasovagal reaksjoner med eller uten synkope. Det var kun meldt om én reaksjon hos en giver over 70 år. Dette var et tilfelle av synkope uten traume hos en kvinnelig giver (eksempel 14).

Figur 1 Oversikt over giverkomplikasjoner per alder og kjønn.

Blodgivning tabell 1.JPG

Figur 2 Oversikt over synkoper og nerveirritasjoner per aldersgruppe

Figur 2 Oversikt over synkoper og nerveirritasjoner per.JPG

Systemiske bivirkninger

Det ble meldt om 125 systemiske reaksjoner. Det var 101 tilfeller av synkope uten traume, fem synkoper med traume og 15 alvorlige vasovagale reaksjoner (VVR).  I tillegg ble det meldt om fire tilfeller av annen systemisk bivirkning. Disse var tre tilfeller av påfallende slapphet (eksempel 18) og ett tilfelle med påfallende hjertebank og høy puls på natten etter blodgivning. De fleste reaksjoner oppstår før giveren har forlatt blodbanken, men i 27 tilfeller oppstod reaksjonen utenfor blodbanken.

Det ble meldt om 101 tilfeller av synkope uten traume. Det var 35 tilfeller hos menn og 66 hos kvinner. I 55 tilfeller oppstod synkopen uten traume hos etablerte givere og i 46 tilfeller hos førstegangsgivere. I ti tilfeller opplevde giveren synkopen ved aferesegivning, 83 ved fullblodgiving og 8 ved prøvetaking. I 33 tilfeller ble giveren avregistrert etter synkopen (tabell 6). I 17 tilfeller av synkope uten traume oppstod synkopen utenfor blodbanken. Det ble meldt om fem tilfeller av synkope med traume, alle hos kvinnelige givere (eksempel 15-17). I tre tilfeller oppstod synkopen med traume utenfor blodbanken (eksempel 16-17). I et tilfelle oppstod synkope med traume ved prøvetaking. Kun en av de fem givere som fikk synkope med traume ble avregistrert etter hendelsen.  I to tilfeller av synkope med traume skjedde synkopen hos førstegangsgivere.

Lokale reaksjoner relatert til venepunksjonen

Det ble meldt om 52 lokale reaksjoner. Det ble meldt om 27 tilfeller av nerveirritasjon, ti tilfeller hos menn og 17 hos kvinner. I fem tilfeller skjedde komplikasjonen hos en førstegangsgiver. I 23 tilfeller varte smertene over ei uke (tabell 4). I tolv tilfeller ble blodgiveren henvist til nevrolog. I tillegg ble det meldt om tre tilfeller av hematom uten smerter, sju tilfeller av hematom med smerter, en arteriell punksjon (eksempel 3), tre tilfeller av tromboflebitt (eksempel 7) og åtte tilfeller av smerter i armen.  I 33 tilfeller, bl a tjue tilfeller av nerveirritasjon oppstod komplikasjonen på blodbanken, mens i nitten tilfeller oppstod komplikasjonen utenfor blodbanken.

Lokale og systemiske bivirkninger relatert til type tapping

Aferesetapping førte hovedsakelig til lokale komplikasjoner, spesielt hematom med eller uten smerter. Aferesetappinger ser ikke ut til å være assosiert til større risiko for nerveirritasjon enn fullblodstapping. Risikoen for å oppleve en synkope derimot ser ut til å være noe høyere ved aferese enn ved fullblodstapping (fig 3).

Figur 3 Forekomst av risikoen av de hyppigste giverkomplikasjoner per type tapping, beregnet per 100 000 fullblods- eller aferesetappinger i 2020.

Figur 3 Forekomst av risikoen av de hyppigste giverkomplikasjoner per type tapping, beregnet per 100 000 fullblods- eller aferesetappinger i 2020..JPG

Komplikasjoner ved prøvetaking

Det ble meldt om elleve tilfeller hvor giveren opplevde en komplikasjon ved prøvetaking. Det var to nerveirritasjoner, åtte synkoper uten traume og én synkope med traume (eksempel 15).

Lokale og systemiske komplikasjoner hos førstegangsgivere

Det ble meldt 58 komplikasjoner hos førstegangsgivere, tilsvarende 33 % av de meldte komplikasjoner. Det var 54 systemiske, fire lokale og et tilfelle med både systemisk og lokal komplikasjoner. Den hyppigste komplikasjon hos førstegangsgivere var synkope uten traume. Kvinner i aldersgruppen 20-30 år hadde høyest antall komplikasjoner. For de lokale komplikasjonene var det to hos menn og to hos kvinner. Ca. halvparten av de førstegangsgivere som opplevde en komplikasjoner blir avregistrert, mot 27 % hos etablerte givere. Førstegangsgivere har over seks ganger høyere risiko for synkope enn etablerte givere (fig 4) basert på at ca. 7 % av blodgivninger kommer fra førstegangsgivere (1).

Figur 4 Oversikt over de hyppigste systemiske og lokale giverkomplikasjoner hos etablerte og førstegangsgivere.

Figur 4 Oversikt over de hyppigste systemiske og lokale giverkomplikasjoner hos etablerte og førstegangsgivere..JPG

Langtidsmorbiditet

Det ble meldt 39 tilfeller av langtidsmorbiditet, dvs. at skadene eller symptomene varte i over ei uke. Som ved tidligere år er nerveirritasjoner den hyppigste årsaken til langtidsmorbiditet (59 % av alle tilfeller med langtidsmorbiditet). Tabell 4 viser årsakene til langtidsmorbiditeten.

Tabell 4 Årsaker til langtidsmorbiditet

Tabell 4 Årsaker til langtidsmorbiditet.JPG

Oppfølging av blodgivere

I de fleste tilfeller er det ikke behov for oppfølging av givere som opplever en komplikasjon.

Tabell 5 Oppfølging av blodgivere

Oppfølging Antall
Henvist annen spesialist 13
Oppsøkt egen lege 1
Sykemelding 3
Innleggelse på sykehus 0
Observasjon i akuttmottak 12
Avregistrering 59

Oversikt over meldinger hvor giveren hadde behov for videre behandling. Det kan være flere tiltak per giver.  I tre tilfeller måtte giveren få sykemelding (varighet hhv. én dag, 8-14 dager, og 15 dager til 4 uker), etter ett tilfelle av hematom med smerter, en nerveirritasjon og ett tilfelle av tromboflebitt.

Avregistrering av blodgivere

Tabell 6 viser årsaken til avregistreringene. Femtini blodgivere (31 etablerte givere og 28 førstegangsgivere) ble avregistrert pga. komplikasjonen. I 36 tilfeller ble giveren avregistrert etter blodbankens ønske, og i åtte tilfeller etter giverens ønske (i de resterende 14 tilfeller ble dette ikke angitt på skjemaet). Synkoper er, som i tidligere år, den hyppigste årsaken til at giveren blir avregistrert. Ingen av de fem givere som opplevde en synkope med traume ble avregistrert.

Tabell 6 Årsak til avregistrering av blodgivere

Oppfølging Antall
Synkope uten traume 33
Synkope med traume 1
Alvorlig VVR uten synkope 6
Annen systemisk reaksjon* 4
Tromboflebitt 1
Nerveirritasjon 12
Hematom med smerter 1
Smerter i armen 1
Total 59

 

Tall til EU

Tabell 8 Tall meldt til EU i 2020

Type komplikasjon Fullblod Aferese
Nerveirritasjon 24 1
Alvorlig VVR 15 0
Alvorlig hjertekar komplikasjon/dødsfall innen 24 timer etter blodgivning 0 0
Andre komplikasjoner 108* 17**
Citratreaksjon 0

*4 andre systemiske reaksjoner, 87 synkoper, 7 smerter i armen, 5 hematomer, 3 tromboflebitt, 1 forsinket blødning og 1 arteriepunksjon.

**10 synkoper, 1 infiltrasjon av blod/væske, 1 smerter i armen og 5 hematomer.

Sist faglig oppdatert: 22. juni 2021