5. Diskusjon

I 2020 mottok vi ca. 20 % færre meldinger enn året før. Dette kan skyldes færre transfusjoner og derved mindre behov for blodgivninger under koronasituasjonen, grunnet lavere operasjonsaktivitet på sykehusene. Man kan ellers ikke utelukke at det å melde giverkomplikasjoner ikke har blitt prioritert i en ekstra travel periode. Fordeling mellom de ulike typer giverkomplikasjoner er imidlertid stort sett uendret fra tidligere år. 

Tall for Blodbankstatistikk for 2020 (5) ble tilgjengelige etter at analysering av data ble utført og vi har derfor valgt ikke å inkludere antall komplikasjoner per 100 000 givninger i år. Tallene fra blodbankstatistikken for 2020 viser at det ikke har vært en markant reduksjon i antall tappinger i 2020 men at antall nye givere har vært redusert, som det var forventet. Dette kan medføre en forskjell i våre beregninger, siden det er basert på antall nye givere fra tidligere år.

Som tidligere år er synkoper uten traume den hyppigste komplikasjon hos blodgivere og også den hyppigste grunnen til avregistrering. Det ble meldt om fem synkoper med traume, alle hos kvinnelige givere, hvor tre av dem oppstod utenfor blodbanken. Det var heldigvis ikke alvorlige skader hos disse givere. Synkoper utenfor blodbanken kan ha alvorlige konsekvenser og givere som besvimer utenfor blodbanken bør oppfordres til å slutte som givere.

Førstegangsgivere har over seks ganger høyere risiko for å oppleve en synkope enn etablererte givere. Dette er et estimat basert på antall nye givere i 2020 (5). Tallet stemmer ellers godt overens med funn i 10-års rapport publisert i 2013 (1). Risikoen for alvorlige VVR ser ut til kun å være litt høyere hos førstegangsgivere. Dette kan skyldes at førstegangsgivere vanligvis opplever lette VVR, som ikke krever melding til hemovigilans. Ca. halvparten av alle førstegangsgivere som opplevde en reaksjon ble avregistrert, i de aller fleste tilfeller etter blodbankens ønske.

I 2020 mottok vi kun én giverkomplikasjon hos en giver over 70 år. Internasjonal hemovigilans data viser at alvorlige VVR avtar med alder og at givere over 70 år ikke har høyere risiko for å oppleve en komplikasjon (6). Vi har derimot ikke nasjonale bakgrunnstall for å kunne tolke om dette stemmer for Norge.

Antall alvorlige meldinger er stabilt siden 2019. De aller fleste alvorlige meldinger skyldes langtidsmorbiditet ved nerveirritasjoner. Denne type komplikasjoner er vanskelig å unngå, men god kunnskap over anatomien i armen og gode innstikksrutiner kan bidra til å redusere risikoen for nerveirritasjoner. Det er også viktig å unngå å justere nålen etter innstikket, da dette kan oppleves som veldig ubehagelig for giveren og kan i noen tilfeller føre til en vasovagal reaksjon, med eller uten smerter i armen eller nerveirritasjon i tillegg.

I 2020 var det flere givere som ble henvist til annen lege enn blodbanklegen for videre oppfølging enn i 2019. Det er viktig at givere som opplever en komplikasjoner føler seg godt ivaretatt ved f.eks. at de henvises til spesialist ved vedvarende plager.

I 2020 ble det ikke mottatt noen melding om citratreaksjon. Denne type reaksjon kan forveksles med en vasovagal reaksjon. Hemovigilansgruppen ønsker å minne om at det er viktig å oppdage og melde citratreaksjoner. Det ble meldt om to tilfeller med blodkoagel i tappenålen. Man bør være oppmerksom på denne komplikasjon ved blodgivninger når "flow" blir lav.

Vi mottar også meldinger om komplikasjoner ved prøvetaking hos potensielle givere som ikke enda er godkjent. De aller fleste komplikasjoner er synkoper, men det ble også meldt om to nerveirritasjoner. Det å komme til blodbanken kan være stressende for mange og det er ikke uvanlig å oppleve en vasovagal reaksjon, med eller uten synkope. De fleste blodbanker tillater giveren «prøve én gang til» etter at de opplever en vasovagal reaksjon dersom giveren er motivert for det. 

Det er alltid vanskelig å vurdere om givere som opplever en komplikasjon bør avregistreres eller ikke. Ofte er givere som opplever en komplikasjon innstilt til å «prøve igjen» og avregistrering kan oppleves skuffende for dem. Det kan derfor være vanskelig for blodbanken å avregistrere disse givere, men det kan samtidig være det riktige å gjøre. Generelt kan man gi førstegangsgivere en ny sjanse dersom det kun får en lett VVR ved første givning. Givere som har opplevd mer enn en alvorlig VVR, givere som besvimer utenfor blodbanken og givere som opplever en synkope med traume bør derimot slutte som givere (7).

Hemovigilansgruppen går gjennom alle mottatte meldinger for å sikre kvaliteten i rapportene. Som en del av kvalitetsarbeidet er det ofte nødvendig med en del rettelser av de mottatte meldingene. For giverkomplikasjoner er det sjeldent at vi må endre konklusjonen til melderen om hvilken komplikasjon giveren opplevde, men det meldes fortsatt om lette VVR som ikke oppfyller krav, ut fra definisjonene. Vi ønsker derfor å minne om at kun alvorlige VVR skal meldes til hemovigilans. Det er viktig at våre kontaktpersoner passer på at de som melder giverkomplikasjoner har tilgang til definisjonene. I tillegg må vi av og til endre konklusjonen når det gjelder alvorlighetsgrad.  Selv milde komplikasjoner kan være langvarige og medføre nedsatt livskvalitet for giveren. Disse skal derfor vurderes som moderate eller alvorlige, avhengig av symptomvarigheten. Som et hjelpeverktøy har vi lagt ved en tabell med eksempler over vurdering av alvorlighetsgraden ut fra type komplikasjon og varighet av skaden (tabell 7 PDF). Vi håper tabellen kan være nyttige for meldere.

En viktig del av hemovigilansarbeidet er å lære av data slik at vi kan forebygge komplikasjoner hos givere. VVR er i høy grad forebyggbare. Det er viktig å passe på at blodbanklokalene er egnede (8) og at givere har tilgang til både drikke og snaks før blodgivning.  Som i tidligere år opplever vi at noen lokale reaksjoner fører til VVR med eller uten synkope. Det er viktig å huske på at lokalt ubehag ves innstikksted kan utvikle seg til systemiske komplikasjoner. I disse situasjonene er det bra om blodbankpersonalet beroliger for å hindre en slik utvikling.

Tallene for 2020 viser fortsatt at blodgivning er trygg og at risikoen for å oppleve en alvorlig komplikasjon er veldig liten. Kun et fåtall komplikasjoner er alvorlig, de aller fleste pga langtidsmorbiditet.