Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 10.1Metodikk for fremskaffelse av datagrunnlag

I dette kapittelet beskriver vi nærmere metodene vi har benyttet i prosessene med å fremskaffe data (vedlegg E, F, G, H).

Data samlet inn fra pasienter som er behandlet av MDO-tannleger, fra tannleger som har henvist pasienter til MDO-tannlege og fra MDO-tannleger selv tillegges særlig vekt fordi de kommer fra pasientene selv eller fra de behandlere som kjenner pasientene og deres behov. Antall respondenter i alle kategorier er begrenset siden utdanningen har vært utprøvd for kun tre små studentkull. Helsedirektoratet sine vurdering baserer seg derfor på et bredere datagrunnlag (vedlegg D1,H).

Helsedirektoratet har også hatt løpende kontakt med styringsgruppen for utdanningen ved UiT (vedlegg C1).

Intervjuer med involverte i utdanningen

Det ble utført individuelle intervjuer med til sammen 12 personer (vedlegg D1). Bakgrunnen for at intervju ble valgt for å fremskaffe data var en antakelse om at ikke alle praksiser er nedskrevet, det er fine linjer mellom formell og uformell praksis, samtidig som man har hatt et ønske om å kartlegge faktisk praksis. Helsedirektoratet har fått bistand fra utdanningen i Tromsø i vurderingen av hvem som var relevante for å inngå i et intervjuutvalg.

Utdanningsvirksomhetene har også lagt til rette for praktisk gjennomføring av intervjuene. Intervjuene er utført av Helsedirektoratets interne arbeidsgruppe, brorparten er gjennomført i Tromsø i mai 2019. Ett av intervjuene ble utført digitalt i juni 2019.

Informantene ble kategorisert etter funksjon i utdanningen (tidligere kandidat, pågående kandidat, klinisk veileder, ledelse). Det ble utarbeidet egne intervjuguider til de ulike kategoriene. Intervjuene har vært halvstrukturerte ved at de har kretset rundt en gruppe temaer, samtidig som formen har vært samtalepreget med åpne spørsmål uten svaralternativer og med oppfølgingsspørsmål basert på tidligere svar. Hvert intervju ble innledet med informasjon om oppdraget og intervjuobjektene ble invitert til å stille spørsmål. Det har vært rom for at informantene har fått snakke fritt og kunne vektlegge det de selv opplever som viktig å formidle.

Informantene utgjør et selektivt utvalg. Intervjuene er ikke egnet for kvantifisering, men gir informasjon om både tidligere praksis og dagens praksis.

Workshop med involverte i utdanningen

En workshop ble gjennomført i Tromsø i mai 2019. Fire «arbeidsgrupper» satt sammen av ledere for utdanningen, veiledere, ferdige kandidater og kandidater under utdanning ble etablert. Arbeidsgruppene hadde god kjennskap til utdanningen og pasienter som får tilbud som en følge av utdanningen. Sammensetningen av gruppene var laget med tanke på å ha noenlunde felles ståsted.

Alle fikk utlevert et knippe påstander (vedlegg M1) som de skulle ta stilling til, ved hjelp av en skala for hvor enig eller uenig de var i påstanden (1 var helt uenig og 10 var helt enig). Først skulle de vurdere dette individuelt og så diskutere i grupper. På samme måte skulle de først individuelt og så i grupper vurdere hvorfor de ga påstanden dette skåret heller enn to poeng lavere skår. Til slutt skulle de også beskrive hva som skulle til for å kunne gi to poeng høyere skår. Felles konklusjoner for gruppene ble lagt frem i plenum. Innspill fra de øvrige gruppene ble lagt til. Konklusjonene fra workshopen er diskutert i denne rapporten.

Intervjuer og møter med relevante odontologiske fagmiljøer

Helsedirektoratet har intervjuet fagpersoner i de odontologiske fagmiljøene (vedlegg D1).

De fleste intervjuene ble gjort med enkeltpersoner. Noen av intervjuene ble gjort i grupper på to eller flere, da etter intervjupersonenes ønske. Intervjusamtalene tok utgangspunkt i påstand 1 jf. workshop med UiT og TkNN. Første del av undersøkelsen tok deretter utgangspunkt i spørsmålene i utredningsinstruksen (pkt. 1.3), etterfulgt av noen konkrete spørsmål om MDO-kompetansen:

  • Er det behov for kompetanse i MDO, slik du ser det?
  • Hvilke arbeidssteder/roller ser du for denne kompetansen?
  • Bør fagområdet bli en odontologisk spesialitet? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Bør utdanningen bli nasjonal?

Spørreundersøkelse NTF/spesialistforeningene

Helsedirektoratet hadde et møte med NTF og representanter for spesialistforeningene i februar 2020. Helsedirektoratet informerte om utprøvingen og to av MDO-tannlegene holdt et innlegg om fagområdet. Spesialistforeningene ble bedt om å besvare en skriftlig spørreundersøkelse i etterkant av møtet og NTF sin ledelse koordinerte et felles svar fra foreningen.

Første del av undersøkelsen tok utgangspunkt i spørsmålene i utredningsinstruksen, etterfulgt av noen konkrete spørsmål om MDO-kompetansen:

  • Er det behov for kompetanse i MDO, slik du ser det?
  • Hvilke arbeidssteder/roller ser du for denne kompetansen?
  • Bør fagområdet bli en odontologisk spesialitet? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Bør utdanningen bli nasjonal?

Spørreundersøkelse ledere i den offentlige tannhelsetjenesten

Spørreundersøkelse hos ledere i den offentlige tannhelsetjenesten ble gjennomført under et møte i Nasjonal ledergruppe for den offentlige tannhelsetjenesten 27. november 2019 (tidl. fylkestannlegemøtet). Helsedirektoratet informerte om utprøvingen og en av MDO-tannlegene holdt et innlegg om fagområdet. Deretter ble ledergruppen bedt om å fylle ut og returnere spørreundersøkelsen i fritekst (vedlegg H1).

Ledere som ikke var tilstede i møtet fikk anledning til å besvare undersøkelsen etterskuddsvis. Til sammen ble undersøkelsen besvart av 17 regionale ledere for den offentlige tannhelsetjenesten (tidl. fylkestannleger) samt to ledere for tannhelsetjenestens kompetansesentre.[37]

Det ble utført en supplerende undersøkelse april 2021, da flere av ledere i den offentlige tannhelsetjenesten var skiftet ut etter at tidligere ledere hadde gått av med alderspensjon (tabell 3.1).

Spørreundersøkelse ferdigutdannete MDO-tannleger

August 2020 ble det gjennomført en undersøkelse på e-post hvor fem tannleger som hadde gjennomført MDO-utdanningen ble invitert til å svare. Fire tannleger som alle jobbet eller hadde jobbet i offentlig tannhelsetjeneste besvarte undersøkelsen.

Tannlegene ble bedt om å fylle ut et skjema som kretset rundt:

  1. Type behandlinger
  2. Type arbeidsoppgaver
  3. Andel henvisninger
  4. Finansiering av behandlingen

Spørreundersøkelse tannleger som henviser til MDO-tannlege

Det ble sendt ut en digital spørreundersøkelse til den offentlige tannhelsetjenesten i Agder, Trøndelag og Troms våren 2020. Det ble spurt om tannhelsepersonell hadde henvist til MDO-tannlege i 2019.[38] Personell som hadde henvist til MDO-tannlege fikk noen spørsmål som omhandlet problemformuleringen i denne rapporten og samarbeid med MDO-tannlege (kalenderåret 2019).

Brukerundersøkelse

Det har blitt utført en brukerundersøkelse blant pasienter hos fire MDO-tannleger ansatt i offentlig tannhelsetjeneste. Brukerundersøkelsen ble gjennomført i en periode på åtte uker (høsten 2020). Alle pasienter som hadde time hos en MDO-tannlege skulle få tilbud om å svare på spørsmål via en adresse til en digital spørreundersøkelse.

Enkelte pasienter ble vurdert at tannhelsepersonellet at ikke skulle inviteres til å delta i undersøkelsen, pasienter som:

  • kun hadde sin første konsultasjon i undersøkelsesperioden
  • har vanskelig for å håndtere elektroniske hjelpemidler
  • ikke har tilgang til smarttelefon eller internett
  • pasienter som har mental retardasjon

Én tannlege meldte om særlige kapasitetsproblemer som gjorde at hans klinikk kun fikk invitert et fåtall pasienter til å delta i undersøkelsen. Undersøkelsen fikk til sammen 48 respondenter av 210 unike pasienter som hadde time hos MDO-tannlegene i det aktuelle tidsrommet.[39] Antall pasienter som faktisk fikk tilbud om å delta i brukerundersøkelsen kan estimeres til 127. Undersøkelsen gir usikre data da svarprosenten er lav.

Informasjon om brukerundersøkelsen ble gitt pasientene i et notat som ble delt ut etter behandlingstimen der det kom frem at det var frivillig å delta i undersøkelsen og at den ikke skulle brukes til evaluering av den enkelte MDO-tannlege. Pasientene svarte på spørsmål om:

  1. Pasientenes tilbud før oppstart av behandling hos MDO-tannlege (vedlegg G1)
  2. hva som har vært viktig ved behandling hos en MDO-tannlege (vedlegg G2)
  3. Påstander om MDO-kompetansen (vedlegg G3)

 

Fotnoter

[37] To av fem kompetansesentre hadde ikke fungerende leder per november 2019, ett kompetansesenter var under avvikling (TkS). Den offentlige tannhelsetjenesten Hedmark og Oppland var under samme leder selv om sammenslåingen ikke skulle iverksettes før 2020.

[38] Svakheter ved denne undersøkelsen var at den kun genererte besvarelser fra tannhelsepersonell som hadde henvist til MDO-tannlege i 2019. Dessuten hadde MDO-tannlegen i Trøndelag få pasienter i 2019 grunnet parallelt arbeid med ph.d. (50 prosent).

[39] Én tannlege hadde 60 prosent klinisk stilling i perioden. Kursing, permisjon og annet fravær utgjorde omlag halvparten av tiden undersøkelsen pågikk. Én tannlege meldte om særlige kapasitetsproblemer i perioden, som gjorde at hans klinikk kun fikk invitert et fåtall pasienter til å delta i undersøkelsen.

Siste faglige endring: 18. mai 2022