Kapittel 1.4Metode og datagrunnlag

Oppdraget er gjennomført i tidsrommet juni 2024 til mars 2025. For å kunne gjøre en grundig vurdering av tilskuddsordningens måloppnåelse og effekter, er det innhentet data gjennom en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. De ulike metodene som er benyttet, er nærmere beskrevet under.

1.4.1 Dokumentanalyse

Det har blitt gjennomført en dokumentanalyse av sentrale dokumenter for å få en dypere forståelse av feltet, tilskuddsordningen og prosjektene i hver enkelt kommune. I den innledende dokumentanalysen gjennomgikk vi sentrale overordnede dokumenter på feltet, slik som stortingsmeldinger, strategier, kompetanseplaner mv.

Videre har Deloitte gjennomgått dokumenter knyttet til selve tilskuddsordningen, slik som utlysning og regelverk, samt omtaler i budsjettproposisjoner. Vi har også fått tilgang til materiell fra erfaringssamlinger arrangert av Helsedirektoratet, som presentasjoner av de ulike prosjektene. Søknader, tilskuddsbrev og rapportering fra tilskuddsmottakere har blitt gjennomgått for å få nærmere innsikt i modellutviklingen/prosjektet i hver enkelt kommune.

1.4.2 ​​Intervju og observasjon

For å få dybdekunnskap om erfaringer med tilskuddsordningen, og modellutviklingen i den enkelte kommune, er det gjennomført intervjuer med sentrale ledere, kliniske ernæringsfysiologer og/eller andre nøkkelpersoner i de ti kommunene som inngår i evalueringen [5]. Videre har Deloitte gjennomført intervjuer med helse-, pleie- og/eller kjøkkenpersonell i tre av kommunene. Dette for å få mer dybdekunnskap om ulike rollers/yrkesgruppers opplevelse av ernæringsarbeidet og erfaringer fra prosjektet. De tre kommunen ble valgt på bakgrunn av at de hadde jobbet med tre ganske ulike modeller.

Intervjuene har blitt gjennomført som enten individuelle intervju eller gruppeintervjuer. Mange av intervjuene er gjennomført fysisk i forbindelse med en erfaringssamling høsten 2024, mens øvrige intervjuer er gjennomført digitalt ved bruk av Teams. Deloitte deltok som observatør på erfaringssamlingen for tilskuddsordningen i november 2024, for å få ytterligere informasjon om kommunenes erfaringer med tilskuddsordningen. På erfaringssamlingen gjennomførte Deloitte intervjuer med representanter fra åtte av de ti søkerkommunene. Deloitte har totalt gjennomført 11 intervjuer med til sammen 24 personer i forbindelse med evalueringen.

Det ble tatt kontakt med flere av kommunene med spørsmål om eventuelle bruker- eller pårørenderepresentanter som kunne kontaktes med forespørsel om intervju. I flere tilfeller var imidlertid tilbakemeldingen at det ikke var noen bruker- eller pårørenderepresentanter som hadde innsikt i prosjektet og som det ble ansett som relevant å kontakte. I de tilfellene evaluator fikk kontaktinformasjon til bruker- eller pårørenderepresentanter i kommunen, ble disse kontaktet med forespørsel om å stille til et intervju. Det var imidlertid ingen av disse som responderte positivt på forespørselen.

1.4.3 Spørreundersøkelse

I forbindelse med evalueringen er det utviklet og gjennomført en digital spørreundersøkelse rettet mot de ti kommunene som er omfattet av evalueringen [6]. Formålet med spørreundersøkelsen var blant annet å få innsikt i ulike rollers erfaringer med modellen som er utviklet, og hvorvidt klinisk ernæringsfysiolog for eksempel har bidratt til økt kompetanse om ernæring i helse- og omsorgstjenesten, og om det systematiske arbeidet på området er utviklet som følge av modellutviklingen.

Spørreundersøkelsen har blitt sendt til kommunale ledere med ansvar for helse- og omsorgstjenester, virksomhets- og avdelingsledere, ansatte i helse- og omsorgstjenesten, kliniske ernæringsfysiologer og kjøkkenpersonell i kommunene. Det er imidlertid stor forskjell mellom de ulike kommunene når det gjelder hvem som er invitert til å svare på spørreundersøkelsen, avhengig av den enkelte modell og hvilke tjenester i de ulike kommunene som har vært involvert i/er kjent med modellutviklingen. Deloitte hadde dialog med kontaktperson for modellutviklingen i hver av kommunene for å vurdere aktuelle respondenter. I utgangspunktet var det ønskelig å sende spørreundersøkelsen til fire utvalgte avdelinger/tjenester i hver av kommunene, med tilknyttet personell, for å få en relativt bred informasjonsinnhenting i alle modellkommunene. Flere av kommunene valgte imidlertid å kun inkludere personell med særskilte funksjoner som ernæringskontakt, fagsykepleier mv. i oversikten over aktuelle respondenter som ble sendt til evaluator, i tillegg til utvalgte ledere i kommunen og klinisk ernæringsfysiolog.

I tillegg ga kontaktpersonene i flere kommuner tilbakemelding om at klinisk ernæringsfysiolog kun hadde jobbet inn mot en relativt liten del av organisasjonen, og at det ikke ble vurdert som relevant å sende spørreundersøkelsen så bredt ut som intensjonen opprinnelig var. Dette har medført at ulikheter når det gjelder modellene, gjenspeiles i ulikheter mellom kommunene når det gjelder både antallet respondenter, og hvilke roller som har vært aktuelle som respondenter. Noen eksempler:

• I Ringsaker kommune har klinisk ernæringsfysiolog vært tilknyttet et legesenter, og har i tillegg arbeidet ut mot en ressursgruppe for boliger til utviklingshemmede. Fra kommunen ble det opplyst at det ut over disse ikke hadde vært noe regelmessig samarbeid med andre i kommunen som det var relevant å sende spørreundersøkelsen til.  
• I prosjektet i Oslo kommune (Sagene bydel) har klinisk ernæringsfysiolog i prosjektperioden kun vært tilknyttet et legesenter. Evaluator fikk tilbakemelding fra kommunen om at det ikke var aktuelle respondenter til spørreundersøkelsen utenfor legesenteret og bydelsdirektør.
• Prosjektet i Nordhordland, som ledes av Masfjorden kommune, omfatter syv kommuner i regionen. Prosjektet ble høsten 2024 satt på vent grunnet sykdom, og spørreundersøkelsen ble derfor kun distribuert til medlemmene av styringsgruppen for prosjektet (kommunalsjef eller tilsvarende fra hver av kommunene) [7].

Til sammen ble spørreundersøkelsen sendt ut til 227 personer, og ble besvart av 104 personer. Det gir en svarprosent på 46 prosent. En oversikt over respondenter og svarprosent per kommune fremgår av tabellen under.

Variasjonene i hvem som har mottatt og besvart spørreundersøkelsen i de ulike kommunene, medfører at det i enkelte kommuner kun er respondenter som er godt kjent med prosjektet/modellutviklingen, mens det i andre kommuner også er en del respondenter som ikke har vært direkte involvert i prosjektet/modellutviklingen og som i varierende grad har kjennskap til prosjektet. Dette kan påvirke svarene på en del av spørsmålene, og gjør at svar på tvers av ulike prosjekter og modeller ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare.