3.4. Samarbeid

Samarbeid med Fylkesmannen

Utviklingssentralene har i perioden 2014–2018 samarbeidet med Fylkesmannen om fagdager og nettverksarbeid (figur 3). Utviklingssentralene har mest samarbeid med Fylkesmannen i eget fylke, men har også samarbeid med Fylkesmannen i de andre fylkene i egen region (figur 4). I 2016 har alle utviklingssentralene rapportert om samarbeid/dialog og nettverksarbeid med fylkesmenn i andre fylker i regionen.

Figur 3: Samarbeid med Fylkesmannen i eget fylke. Prosentandel utviklingssentraler som har svart i de ulike kategoriene, 2014-2018
Figur 3: Samarbeid med Fylkesmannen i eget fylke. Prosentandel utviklingssentraler som har svart i de ulike kategoriene, 2014-2018

 

Figur 4: Samarbeid med fylkesmenn i andre fylker i regionen. Prosentandel utviklingssentraler som har svart i de ulike kategoriene, 2014-2018
Figur 4: Samarbeid med fylkesmenn i andre fylker i regionen. Prosentandel utviklingssentraler som har svart i de ulike kategoriene, 2014-2018

Samarbeid med fylkeskommunen

Om lag 2/3 av utviklingssentralene samarbeider med fylkeskommunen i eget fylke om fagdager og nettverksarbeid (figur 5). Enkelte samarbeider også om FoU-arbeid og prosjekter, blant annet i videregående skole.

Halvparten av utviklingssentralene samarbeider også med de øvrige fylkeskommunene i regionen gjennom sporadisk dialog, nettverksarbeid og fagdager (figur 6).

I 2014–2016 er det bare spurt om faste møter med fylkeskommunen i eget fylke, og ikke typer samarbeid (figur 5).

Figur 5: Samarbeid med fylkeskommunen i eget fylke. Prosentandel utviklingssentraler som har oppgitt ulike dialog/samarbeidsformer i 2017 og 2018.  * I 2014-2016 er kun kategorien " faste møter" med. De andre alternativene er ikke nevnt. **Annet er prosjektarbeid, samarbeid om "dropouts" i videregående skoler, undervisning ved helse- og sosialfagliglinje i vgs, og arbeid med tjenesteavtale vedrørende forebygging.
Figur 5: Samarbeid med fylkeskommunen i eget fylke. Prosentandel utviklingssentraler som har oppgitt ulike dialog/samarbeidsformer i 2017 og 2018.
* I 2014-2016 er kun kategorien «faste møter» med. De andre alternativene er ikke nevnt.
**Annet er prosjektarbeid, samarbeid om «dropouts» i videregående skoler, undervisning ved helse- og sosialfagliglinje i vgs, og arbeid med tjenesteavtale vedrørende forebygging.

 

Figur 6: Samarbeidsformer med fylkeskommuner i øvrige fylker i regionen. Prosentandel utviklingssentraler 2017 og 2018
Figur 6: Samarbeidsformer med fylkeskommuner i øvrige fylker i regionen. Prosentandel utviklingssentraler 2017 og 2018

Kommentar – samarbeid med Fylkesmannen og fylkeskommunen

Fylkesmennene organiserer nettverk og arrangerer fagdager for å sikre kvalitet og utviklingsarbeid i regionene. Utviklingssentralene ser ut til å være en viktig ressurs for fylkesmennene i dette arbeidet. Utviklingssentralene har også vært en samarbeidspartner for Fylkeskommunen og bidratt til å styrke samhandlingen på tvers av kommunegrenser i regionen. Gjennom tett samarbeid med fylkesmann og fylkeskommune, bidrar utviklingssentralene til å implementere anbefalinger for kommunale frisklivssentraler basert på Veileder for kommunale frisklivssentraler.

Samarbeid med andre utviklingssentraler

Helsedirektoratet inviterer til nettverkssamlinger for utviklingssentralene én gang i året. De årlige samlingene danner grunnlag for kontakt resten av året. Utviklingssentralene bruker hverandres kompetanse og henviser til andre utviklingssentraler når det er forespørsler de vet andre har mer erfaring med. Utviklingssentralene samarbeider også om å fordele, eller koordinere oppdrag, eksempelvis innlegg på konferanser eller gjennomføring av fagdager.

Sist faglig oppdatert: 01. april 2020