1. Bakgrunn

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester pålegger kommunene å etablere forebyggende helse- og omsorgstjenester (jf. § 3-2). Frisklivssentraler beskrives i Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 som et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Helsedirektoratet utga i 2011 Veileder for kommunale frisklivssentraler. Veilederen ble sist oppdatert i 2019.

Helse- og omsorgstjenester må være kunnskapsbaserte og innovative (Nasjonal helse- og omsorgsplan). Kvalitets- og utviklingsarbeid er en forutsetning for kunnskapsbasert praksis og nødvendig for implementering av nasjonale føringer og kompetente fagmiljøer. Det må satses systematisk og målrettet på kompetansebygging, kvalitets- og utviklingsarbeid når det gjelder forebyggende helsetjenester.

Som ett av tiltakene i kvalitets- og utviklingsarbeidet etablerte Helsedirektoratet i 2014 en ordning med regionale utviklingssentraler. Dette er frisklivssentraler som er godt forankret i egen kommune og har lang erfaring. De er samarbeidspartnere for Helsedirektoratet, fylkesmennene og fylkeskommunene og en viktig ressurs for kommuner som er i ferd med å etablere frisklivssentraler.

Utviklingssentralene har i felleskap ansvar for driften av Idébank for frisklivssentraler. De mottar en årlig godtgjøring på kr 50 000 for en avtaleperiode på tre år av gangen.

Utviklingssentralenes oppgaver:

Utviklingssentralene skal bidra til å implementere anbefalinger og kvalitetskrav gitt i Veileder for kommunale frisklivssentraler, med vekt på forankring og etablering av basistilbudet:

  1. Ta imot henvendelser fra kommuner og frisklivssentraler.
  2. Tilby hospitering.
  3. Bidra aktivt til at Idébanken for frisklivssentraler blir et nyttig verktøy i etablering, kvalitets- og utviklingsarbeidet. Nettverk for utviklingssentraler er ansvarlig for drift av idébanken etter avtale.
  4. Bidra til å spre aktuell informasjon fra Helsedirektoratet.
  5. Jobbe systematisk med kommunikasjonsarbeid.
  6. Ha en egen, oppdatert hjemmeside og bruke sosiale medier aktivt i informasjonsarbeidet.
  7. Være en støttespiller og samarbeidspartner for fylkesmennene og fylkeskommunene i egen region og bidra til nettverksbygging. Utviklingssentralene kan være en bidragsyter på regionale nettverkssamlinger.
  8. Delta i forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid i samarbeid med universitet/høgskoler og andre forskningsmiljø.
  9. Samarbeide med de andre utviklingssentralene.

Utviklingssentralene utgjør nasjonalt nettverk for utviklingssentraler og deltar på én felles samling per år som Helsedirektoratet arrangerer. I tillegg til oppgavene 1–9 ovenfor, bistår de Helsedirektoratet i ulike oppdrag og utviklingsprosjekter. Blant annet bidrar de med innspill til utredninger og til testing av Helsedirektoratets verktøy og materiell til befolkningen og helsepersonell.

Følgende frisklivssentraler har vært utviklingssentraler i perioden 2014–2019: 

  • Fra 2014: Aktiv Eiker, Alstadhaug, Modum, Stavanger, Verdal.
  • Fra 2017 også: Bergen, Drammen (overtok for Aktiv Eiker), Lenvik, Kristiansand, Kristiansund, Sør-Varanger.

Denne rapporten oppsummerer den årlige rapportering utviklingssentralene har gjort i perioden 2014–2018 via spørreskjema i Questback. Spørsmålene gjenspeiler oppgavene 1–9 i rammen over (Boks 1). Spørreskjemaet som lå til grunn ble forenklet og mer spisset ved inngåelse av nye avtaler for 2017–2019.

Spørreskjemaene kan leses i vedlegg 1 og vedlegg 2.

Sist faglig oppdatert: 01. april 2020