Kapittel 2Årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

2.1 Årsverksutvikling basert på registerdata

Basert på registerdata økte antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 4 457 årsverk i 2015 til 6 044 årsverk i 2020, se tabell 1. Det tilsvarer en økning på 35,6 prosent. Økningen fra 2019 til 2020 var på 3,2 prosent.

Veksten i antall årsverk gjelder også når det korrigeres for endringer i antall innbyggere i primærmålgruppen (0-20 år). I 2015 var det 33,6 årsverk per 10 000 innbygger i alderen 0-20 år. I 2020 var det økt til 46,3 årsverk.

* Avtalte årsverk er regnet ut ved å måle avtalt arbeidstid i uka i forhold til vanlig heltid. 
Kilde: Tabell 11994 i statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå.

Figur 1 viser at Nordland hadde fleste avtalte årsverk i 2020,  med 55,8 årsverk per 10 000 innbyggere (0-20 år). Viken hatt færrest, med 41,2 per 10 000 innbyggere.

Det er større forskjeller i årsverk per 10 000 innbygger mellom kommuner innad i hvert fylke enn det er mellom fylkene. Dette kan henge sammen med at det er mange små kommuner og små tall, noe som kan gjøre store utslag dersom det er unøyaktigheter i tallmaterialet. F. eks. hvis en kommune kjøper 0,5 jordmorårsverk av spesialisthelsetjenesten vil dette ikke inngå i årsverkstallet for kommunen, jf. omtale under datagrunnlaget punkt 1.3. Figur 2 viser antall årsverk per innbygger for kommunene fordelt på fylker. Viken og Nordland hadde størst forskjell mellom kommunene med høyeste og laveste antall årsverk per 1 000 innbyggere. Rogaland hadde laveste forskjeller mellom kommunene i sitt fylke.

2.2 Årsverksutvikling for ulike utdanningsgrupper

I perioden 2015-2020 økte antall årsverk årlig for alle utdanningsgruppene, med unntak av for fysioterapeuter. Antall årsverk for fysioterapeuter sank fra 274 i 2019 til 259 i 2020. Fordelingen i andelen hver av utdanningene utgjør av totalt antall årsverk, har imidlertid endret seg. Tabell 2 viser antall og andel årsverk for de ulike utdanningsgruppene.

Andelen uten helsefaglig utdanning sank fra 7,3 prosent i 2015 til 5,5 prosent i 2020. I samme periode ble det lavere andel helsesykepleiere, fra 54,9 prosent til 50,3. Antall helsesykepleiere har derimot økt med 589 årsverk i samme periode.

Andelen legeårsverk ble også redusert i perioden. «Andre sykepleiere» er den utdanningsgruppen som, målt i andel årsverk, har økt mest. I 2015 utgjorde «Andre sykepleiere» 11,2 prosent av årsverkene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, mens i 2020 hadde andel økte til 15,6 prosent.

I 2019 ble det øremerket 40 millioner kroner av tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten til jordmorstillinger. Antallet jordmorstillinger økte fra 511 årsverk i 2019 til 546 i 2020. Det er en økning på 6,8 prosent.

Kilde: Tabell 11994 i statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå.

Målt i avtalte årsverk per 10 000 innbygger i alderen 0-20 år har det i hele perioden 2015-2020 vært en årlig økning i antall årsverk per innbygger for alle utdanningsgruppene, med unntak av fysioterapeuter, med en svak nedgang siste år, og personell uten helsefaglig utdanning, med en stabil andel hele perioden.

Kilde: Tabell 11994 i statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå.

2.3 Årsverk splittet på deltjenester

I 2020 var 31,6 prosent av alle årsverkene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten knyttet til helsestasjon 0-5 år, se tabell 3.  Videre var 26,6 prosent av alle årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten på barnetrinnet, mens ungdomstrinnet innehadde 11,2 prosent. Færrest årsverk var det i helsestasjon for ungdom, med 2,6 prosent.

Kilde: KOSTRA-skjema 1, Statistisk sentralbyrå.