Vedlegg 1: Innspill til RHF om hvordan samarbeidsområder kan organiseres i praksis

For at avtalespesialistene kan tilgjengeliggjøre journaldokumenter må de være del av et samarbeidsområde. Vi har anbefalt at det er de regionale helseforetakene som organiserer samarbeidsområdene. I dette vedlegget drøfter vi ulike måter dette kan gjøres på, som innspill til de regionale helseforetakene.

Hva er samarbeidsområder?

Et samarbeidsområde er en administrativ struktur der virksomheter inngår avtale om felles infrastruktur, felles regler og prosesser for å tilgjengeliggjøre journaldokumenter.  Figuren under gir en oversikt over hva et samarbeidsområde består av.

Regionale helseforetak som organisator

Dokumentdeling med felleskomponenter

I dette alternativet sørger RHF-ene for felleskomponenter i eksisterende samarbeidsområde, som avtalespesialistene kan benytte for å tilgjengeliggjøre journaldokumenter.

RHF-ene kan i dette alternativet også tilby et felles dokumentlager. Dokumentlageret vil være logisk adskilt for den enkelte virksomhet.

Dokumentlager kan leveres av tjenesteleverandør som kan være RHF-ets IKT-leverandør, en kommersiell aktør eller Norsk helsenett som leverandør. Et annet alternativ er at dokumentlageret besørges av den enkelte virksomhet.

Skissen viser hvordan dokumentdeling med felleskomponenter kan gjøres på to ulike måter:

• Regionale helseforetak sørger for logisk adskilt dokumentlager (kopier) som felleskomponent i det regionale samarbeidsområde
• Den enkelte avtalespesialist sørger selv for eget dokumentlager  

Dokumentdeling i EPJ-samarbeid

I dette alternativet legger RHF-ene til rette for at avtalespesialistene i sin avtalepraksis, benytter helseforetakenes EPJ-system. Dette EPJ-samarbeidet innebærer at det tilbys komplett EPJ-funksjonalitet, inkludert dokumentdelingstjeneste.

Dokumentdeling ved å forplikte avtalespesialister gjennom avtale

I dette alternativet forpliktes avtalespesialistene til selv å organisere samarbeidsområder for dokumentdeling, gjennom avtale med de regionale helseforetakene. Dette kan for eksempel gjøres ved at avtalespesialistene bestiller fra EPJ-leverandørene.

Avtalespesialistene er mange små, selvstendige aktører. Vi vurderer at det vil være utfordrende for avtalespesialistene å koordinere seg og organisere slike samarbeidsområder.  Helsedirektoratet mener derfor at dette alternativet ikke er realistisk, og vurderer det derfor ikke videre.

Øvrige aktører vi har vurdert som ikke aktuelle

I hovedrapporten vurderer vi også hvorvidt enten Norsk helsenett som nasjonal tjenesteleverandør eller avtalespesialistene selv kan ta ansvaret for å organisere samarbeidsområde for avtalespesialister som kilde. Vår vurdering er at disse aktørene ikke er like godt egnet som de regionale helseforetakene til å ta dette ansvaret.

Selv om vi ikke anbefaler at disse aktørene organiserer samarbeidsområder for avtalespesialister, beskriver vi likevel noen alternative måter dette kunne vært gjort på. Hensikten er å synliggjøre for de regionale helseforetakene at alternativene som er aktuelle for dem, er vurdert å være like gode eller bedre enn de forkastede alternativene.

Avtalespesialister går sammen om felleskomponenter

I dette alternativet koordinerer avtalespesialistene seg og bestiller samarbeidsområde og felleskomponenter fra EPJ-leverandørene, slik at de kan tilgjengeliggjøre journaldokumenter.

Avtalespesialistene kan i dette alternativet også be EPJ-leverandørene levere et felles dokumentlager. Dokumentlageret vil være logisk adskilt for den enkelte virksomhet.

Over har vi vurdert at det vil være utfordrende for avtalespesialistene å koordinere seg og organisere slike samarbeidsområder, selv dersom de er forpliktet gjennom avtale med de regionale helseforetakene.  På samme måte mener vi derfor at et alternativ hvor avtalespesialister selv organiserer et samarbeidsområde med felleskomponenter, uten å være forpliktet gjennom avtale med RHF-ene, er urealistisk. Vi vurderer det derfor ikke dette videre.

Nasjonal tjenesteleverandør leverer felleskomponenter

I dette alternativet tar vi utgangspunkt i at Norsk helsenett, som nasjonal tjenesteleverandør videreutvikler det nasjonale samarbeidsområdet slik at avtalespesialistene kan bli del av det, som kilde.

Nasjonal tjenesteleverandør kan i dette alternativet også levere et felles dokumentlager. Dokumentlageret vil være logisk adskilt for den enkelte virksomhet.

Skissen viser hvordan dokumentdeling med felleskomponenter kan gjøres på to ulike måter:

• Nasjonal tjenesteleverandør sørger for logisk adskilt dokumentlager (kopier) som felleskomponent i det nasjonale samarbeidsområdet, der dokumentregistret i nasjonalt samarbeidsområde er regulert av kjernejournalforskriften
• Den enkelte avtalespesialist sørger selv for eget dokumentlager 

Selv om vi ikke anbefaler Norsk helsenett som organisator, har vi likevel inkludert mulige tilnærminger for denne aktøren i våre vurderinger. Bakgrunnen for dette er å synliggjøre forskjellen på at RHF-ene eventuelt benytter Norsk helsenett som leverandør til sitt eget samarbeidsområde, opp mot at Norsk helsenett opptrer som nasjonal tjenesteleverandør og leverer nasjonale felleskomponenter for dokumentdeling i det nasjonale samarbeidsområdet.

Vurderinger

I dette kapitlet gjør vi kvalitative vurderinger av fordeler og ulemper ved de ulike måtene å organisere samarbeidsområder på. Vurderingene tar utgangspunkt i null-alternativet og vurderingskriteriene, som begge er beskrevet under.

Vurderingskriterier

• Kostnader: Kriteriene omfatter organisatoriske og tekniske kostnader knyttet til investering og drift- og forvaltning, både lokalt og nasjonalt. Eksempler på organisatoriske kostnader er særlig etablering og oppfølging av prosesser, mens eksempler på tekniske kostnader kan være maskin- og programvare
• Innføringstid (organisatorisk): Tiden det tar å sette opp avtaler og prosesser og gjennomføre opplærin
• Innføringstid (teknisk): Tiden det tar å sette opp og ta i bruk infrastrukturen for dokumentdeling
• Innlåsing: Hvor løs kobling er det mellom fagsystem og dokumentdelingstjenesten. I hvilken grad kan de ulike komponentene byttes uavhengig av hverandre
• Fleksibilitet: Kan bruksområdet utvides til andre formål, utover dokumentdeling gjennom kjernejournal
• Skalerbarhet: I hvilken grad kan antallet kilder økes, uten at kompleksiteten øker
• Robusthet: I hvilken grad kan alternativet håndtere feilsituasjoner, uten at det går utover brukeropplevelse og nytte
• Bruk av markedet: I hvilken grad legger alternativet til rette for et velfungerende marked

Beskrivelse av null-alternativet

Samlet vurdering

*Kursiv tekst markerer alternativer som er forkastet 

Regionale helseforetak som organisator - felles, logisk adskilt kopilager

Regionale helseforetak som organisator – eget dokumentlager

Regionale helseforetak som organisator – EPJ-samarbeid

Nasjonal tjenesteleverandør som organisator - nasjonalt, logisk adskilt kopilager (forkastet)

Nasjonal tjenesteleverandør som organisator - eget dokumentlager (forkastet)