Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

10. Om forløpet

Målsetning

Målsetningen med nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus er:

  • økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
  • sammenhengende og koordinerte pasientforløp
  • unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging
  • likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
  • bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet.

Alle nasjonale pasientforløp inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet og brukermedvirkning / systematisk feedback ser ut til å gi mer effektiv behandling. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. I tråd med prinsippene i pasientens helsetjeneste skal pasientene være aktive deltakere i helsehjelpen de mottar. Brukermedvirkning forutsetter at det legges til rette for samvalg, og at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at både pasients og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning og bruken av samvalg.

Helsehjelpen skal være forsvarlig, og behandlingen som ønskes må være innenfor det som tilbys av helsetjenesten. Samvalg betyr ikke at pasienten alltid skal få etterkommet sitt ønske. Samvalgsprosessen skal imidlertid gi helsepersonell kunnskap om hva som er viktig for pasienten, og bidra til behandling som tar hensyn til pasientens livssituasjon  (NHSP 2020- 2023).

Pasientens og/eller foreldres eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det skal fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.

Pårørende

Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no).

Foreldre, andre pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, være samarbeidspartnere og være en støtte for pasienten gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pasient og pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også Pårørendeveileder som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.

Kunnskapsgrunnlag

Nasjonalt pasientforløp for tvangslidelse (OCD) er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet.

Forløpet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø.

Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2010 et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide en implementeringsplan for å sikre et kunnskapsbasert behandlingstilbud til pasienter med tvangslidelse (OCD). Norsk Forening for Kognitiv Terapi utarbeidet et forslag til hvordan det er mulig å implementere dokumentert virksom behandling for pasienter med tvangslidelse (OCD).

I forbindelse med utvikling av nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus var en av føringene at det skulle utarbeides et nasjonalt pasientforløp ved tvangslidelse (OCD) for å sikre denne pasientgruppen får et likeverdig og kunnskapsbasert behandlingstilbud.

Arbeidsgruppen har vurdert og drøftet behandlingsbehovet og ulike behandlingsmetoder for denne lidelsen. Erfaringer fra det nasjonale implementeringsprosjektet for å sikre et kunnskapsbasert og virksomt behandlingstilbud til pasientgruppen ble også lagt til grunn.
Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert kunnskap om hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet. Det er to behandlingstilnærminger som har god forskningsevidens for å behandle tvangslidelse (OCD). Det er imidlertid for lite forskning av høy kvalitet til å vite effekten av disse behandlingsmetodene med sikkerhet, så det er behov for mer forskning på området.

Arbeidsgruppen vurderte at kunnskapsgrunnlaget om effekten av disse behandlingsmetodene var godt nok til å anbefale dem. Anbefalingene om behandlingsmetoder i dette nasjonale pasientforløpet bygger derfor både på forskning, erfaringer fra brukere og klinikere, samt enighet i arbeidsgruppen om å anbefale disse behandlingsmetodene.

Forslaget til forløpet har vært på høring, og alle innspillene er gjennomgått på en grundig og systematisk måte. 

På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er forløpet basert på enighet i arbeidsgruppen, samt høringsinnspillene.

Noen sentrale publikasjoner som ligger til grunn for arbeidet:

Andre referanser:

Torp, N. C., Dahl, K., Skarhedinsson, G., Thomsen, P. H., Valderhaug, R., Weidle, B., Melin, K. H., Hybel, K. A., Nissen, J. B., Lenhard, F., Wetzel-Larsen, T., Franklin, M. E., & Ivarsson, T. (2014). Effectiveness of cognitive behavior treatment for pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Acute outcomes from The Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS). Behaviour Research and Therapy, DOI: 10.1016/j.brat.2014.11.005.

Öst, L. G., Riise, E.N., Wergelande, G.J., Hansen B. & Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of Anxiety Disorders, 43, 58-69).

Öst, L. G., Havnen, A., Hansen, B. & Kvale, G. (2015). Cognitive behavioral treatments of obsessive–compulsive disorder. A systematic review and meta-analysis of studies published 1993–2014. Clinical Psychology Review, 40, 156-169).

Arbeidsgruppe

Ekstern fagansvarlig: Bjarne Hansen, psykologspesialist, Helse Bergen

Arbeidsgruppeleder: Jin Marte Øvreeide, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet

Deltakere:

  • Anne Grethe Svennevik, psykiatrisk sykepleier, Sandnes kommune
  • Arne Strand, brukerrepresentant, Norsk OCD-forening, Ananke
  • Aud Mork Bredesen, brukerrepresentant, Norsk Touretteforening. Ansatt i Statped.
  • Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri/overlege, St. Olavs hospital
  • Gerd Kvale, psykologspesialist/professor, Helse Bergen
  • Gunvor Launes, psykiater/overlege, Sørlandet sykehus HF
  • Ingrid Eriksen, klinisk barnevernspedagog, Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Kjell-Olav B. Svendsen, spesialist i allmennmedisin/fastlege, Frogner helsesenter, Oslo
  • Ole Anders Bakk, psykiatrisk sykepleier, Sykehuset Telemark HF
  • Per Kaupang, psykiatrisk sykepleier, Sola kommune
  • Stian Solem, psykologspesialist/Ph.D., NTNU

Siste faglige endring: 30. september 2022