Grunnlag for henvisning
Når henvisningen blir vurdert i spesialisthelsetjenesten, vil det bli tatt stilling til hvilket pakkeforløp pasienten bør følge.
Pasienten kan henvises til Pakkeforløp for utredning og behandling av tvangslidelse (OCD) når det er en begrunnet mistanke om tvangslidelse (Obsessive Compulsive Disorder, OCD). Pakkeforløpet handler om både barn, unge og voksne.
Pakkeforløpet gjelder for pasienter i alle aldre. Derfor benyttes pasient og/eller foreldre for å sikre ivaretakelse av barn og unge som pasienter. For voksne pasienter benyttes pasient og ev. pårørende.
Fastlege eller andre kan henvise pasienter med tegn på tvangslidelse (OCD) til lokal BUP/DPS. Lokal BUP/DPS eller annen enhet vurderer om pasienten skal direkte til pakkeforløp for tvangslidelse (OCD) eller om det er behov for utredning av mulige andre tilstander, før overføring / intern henvisning. Det er etablert 30 spesialiserte OCD-team i hele landet for å sikre kunnskapsbasert og likeverdig tilgang til utredning og behandling av tvangslidelse (OCD) fra fagmiljø som innehar nødvendig spisskompetanse.
Dersom fastlege ikke er henviser, bør han/hun bli orientert om henvisningen og sikre at det blir gjennomført en somatisk undersøkelse.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tiltak ved psykisk helsevern.
Ved mistanke om psykoseutvikling eller psykoselidelse eller barn og unge med alvorlig spiseforstyrrelse, skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse eller spiseforstyrrelser.
Henviser skal sikre en tidlig kartlegging og vurdering av tegn og symptomer hos pasienten.
Følgende tegn kan gi mistanke om tvangslidelse (OCD):
- tilbakevendende påtrengende og ubehagelige eller urovekkende tanker, impulser eller bilder. Disse vil man ofte forsøke å ignorere, undertrykke eller nøytralisere med andre tanker eller handlinger
- gjentatt unngåelse, handlinger (f.eks. håndvask, sortering, sjekking) eller mentale ritualer (f.eks. bønn, telling, stille gjentagelse av ord) som man føler seg tvunget til å gjøre for å dempe ubehaget eller forhindre fryktede hendelser forbundet med tvangstanker
- tvangstankene eller tvangshandlingene er tidkrevende (f.eks. tar mer enn én time per dag), eller forårsaker en betydelig lidelse eller svekket evne til å fungere sosialt, i barnehage/skole/jobb
Dersom symptomene bedre kan forklares ved følgende, er det ikke aktuelt med pakkeforløp for tvangslidelse (OCD):
- fysiologisk reaksjon på et stoff (f.eks. et rusmiddel eller en medisin)
- vanskeligheter med å kaste eller kvitte seg med eiendeler, som i samlemani
- hårnapping, som i trikotillomani
- hudplukking, som i dermatillomani
- ritualisert spiseatferd, som i spiseforstyrrelser
- overopptatthet av rusmidler eller gambling, som ved rus- og avhengighetslidelser
- impulser, som ved impulskontrollforstyrrelse og atferdsforstyrrelse.
I enkelte tilfeller er det vanskelig å avklare om symptomene bedre kan forklares ved andre tilstander. Ved tvil anbefales det derfor å henvise til pakkeforløp for tvangslidelse (OCD), slik at et OCD-team kan bistå med avklaring.
Se Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne.
Ved behov for å drøfte om pasienten bør henvises kan henviser kontakte spesialisthelsetjenesten for å få veiledning. For mer informasjon og eksempler på hvordan veiledning i praksis kan gjøres, se rundskriv (PDF, regjeringen.no).
Helsedirektoratet (2019). Grunnlag for henvisning [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 22. mars 2019, lest 12. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/tvangslidelse-ocd/henvisning-og-start-tvangslidelse-pakkeforlop/grunnlag-for-henvisning