Informasjonsdeling i øyeblikkelig hjelp-situasjon
Som utgangspunkt vil øyeblikkelig hjelp-plikten gjelde i situasjoner der det oppstår et akutt behov for undersøkelse og behandling, blant annet for å gjenopprette og/eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade og sykdom eller for å gi akutt smertelindring. Hjelpen skal være påtrengende nødvendig. I vurderingen må det legges vekt på om det er fare for liv eller fare for alvorlig forverring av en helsetilstand. Hjelpeplikten gjelder på alle stadier i hendelsesforløpet såfremt det fortsatt foreligger en fare og hjelpen anses påtrengende nødvendig, jf. helsepersonelloven §7 med kommentarer.
Helsepersonell er pålagt å gi hjelp også dersom pasienten ikke er i stand til å samtykke eller motsetter seg helsehjelpen.
Helsepersonell kan utlevere opplysninger til samarbeidende helsepersonell i øyeblikkelig hjelp-situasjoner. Dette kan gjøres selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, eller motsetter seg helsehjelpen og/eller informasjonsutvekslingen. Retten til å gi opplysningene videre uten samtykke gjelder for oppfølgning i tidsrommet pasienten trenger øyeblikkelig hjelp.
Dersom helsepersonell med behandlingsansvar mener det er påkrevende nødvendig med akutt behandling og oppfølging i TSB for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse, skal de ta kontakt med lege i TSB uten at samtykke innhentes. I praksis forutsetter dette at det finnes et TSB-tilbud som pasienten kan ha nytte av i akuttsituasjonen.
Sist faglig oppdatert: 31. august 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Informasjonsdeling i øyeblikkelig hjelp-situasjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. august 2021, lest 25. januar 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/rusbehandling-tsb/akuttbehandling-og-oppfolging-etter-rusmiddeloverdose/taushetsplikt-og-samtykke/informasjonsdeling-i-oyeblikkelig-hjelp-situasjon