KAPITTEL 1
Introduksjon til pakkeforløp for lymfomer

Generelt

I dette dokumentet brukes diagnosen lymfomer synonymt med diagnosen maligne lymfomer. Lymfomer utgjør rundt fire prosent av alle nye krefttilfeller. Insidensen er økende. Sykdomsgruppen består av mange undergrupper med forskjellig behandling og prognose. Det er naturlig å dele inn i hovedgrupper:

  • Lite aggressive non-Hodgkin lymfomer
  • Aggressive non-Hodgkin lymfomer
  • Hodgkin lymfomer

I 2012 ble 141 personer diagnostisert med Hodgkin lymfom. 979 personer fikk diagnosen non-Hodgkin lymfom.

Prevalensen ved non-Hodgkin lymfomer var i 2012 rundt 7900 og ved Hodgkin lymfomer rundt 2400. 5-års overlevelse for pasienter med Hodgkin lymfom er 85-90 prosent og for non-Hodgkin lymfom 70-75 prosent.

Nasjonalt handlingsprogram for maligne lymfomer

Norsk lymfomgruppe har i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeidet retningslinjer for behandling av maligne lymfomer i Norge som oppdateres regelmessig.

Forløpskoordinering

Koordinering av pasientforløpet skal sikre et effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, uten unødvendig forsinkelse og med tett samarbeid mellom alle involverte avdelinger og spesialister. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer som har tett og løpende kontakt med pasienten og involverte instanser.

Multidisiplinært/tverrfaglig team (MDT)

Det multidisiplinære team (MDT) ved lymfom består primært av onkolog, hematolog, hematopatolog, radiolog, nukleærmedisiner, stråleterapeut, kirurg, sykepleier, fysioterapeut, psykolog og andre etter behov. Møter i MDT for å diskutere diagnose og behandling kan være aktuelt for utvalgte pasienter og anbefales gjennomført regelmessig. Særlig vil tett samarbeide mellom hematopatolog, radiolog og lymfomonkolog være hensiktsmessig. Drøfting i MDT-møte er ikke nødvendig for pasienter med avklart forløp.

Informasjon og dialog med pasienten

Målet er at pasient og pårørende opplever god informasjon, involvering, medvirkning og dialog gjennom hele forløpet. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om det videre forløpet. Hvis pasienten ikke er i stand til å medvirke, involveres pårørende eller utpekt verge.

Kommunikasjonen med pasient og pårørende skal i alle sammenhenger baseres på respekt og empati. Informasjon og dialog skal skje på en hensynsfull måte og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som for eksempel alder, sosiale situasjon, språk, uttrykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pårørende.

I den utstrekning pasienten ønsker det skal pårørende involveres gjennom hele pasientforløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pårørende også kan ha selvstendige behov som skal ivaretas og tas hensyn til.

Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen skal pasient og pårørende løpende involveres og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet. Tolketjeneste benyttes ved behov.

Sykehusene skal, i samarbeid med aktuelle pasientforeninger, legge til rette for samtaler med godkjente likepersoner dersom kreftpasienter og/eller deres pårørende ønsker dette.

Flytskjema

pakkeforlop_lymfomer

Først publisert: 31. august 2015 Sist faglig oppdatert: 20. juli 2016