Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

5. Bakgrunn, prosess og metode

Ekstern høring:

Se mer informasjon om høringen. Høringsfrist 10. september 2022.

Bakgrunn og oppdrag

Helsedirektoratet fikk i 2018 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide pasientforløp for pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander. Oppdraget var avgrenset til pasienter med symptomer som påvirker livskvaliteten, men der forholdet mellom symptomer og en eventuell grunnlidelse er uavklart.  

Gjennom et forprosjekt ble det avdekket at mange pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander opplever et lite koordinert tjenestetilbud, med mange konsultasjoner og lange forløp. Manglende eller for få tilbud om rehabilitering i tillegg til varierende kompetanse hos helsepersonell ble avdekket som bidrag til lange, ukoordinerte forløp.

Dette pasientforløpet omhandler pasienter som over tid har hatt en sammensatt smertetilstand og samtidig liten nytte av forsøkte tiltak i kommunale helse- og omsorgstjenester. Pasienter med smertetilstander som ikke inkluderes i pasientforløpet, vil fortsatt vurderes for rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten i tråd med prioriteringsveilederen for smertetilstander.

Målsetning

Den overordnede målsetningen for pasientforløpet er å bidra til økt fokus på livskvalitet og mestring for pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander.

Målene for pasientforløpet er å bidra til:

  1. Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
  2. Et likeverdig utredningstilbud uavhengig av bosted
  3. Unngå unødvendig ventetid – at pasienter i pasientforløp kommer raskere i gang med målrettede tiltak 
  4. Koordinerte tjenester og bedre støtte/veiledning til fastleger og annet personell som følger opp pasientene

Avgrensning

Pasientforløpet er avgrenset til å beskrive organisering av en tverrfaglig utredning i spesialisthelsetjenesten, i tillegg til samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og fastlege/oppfølgende instans. Anbefalinger om behandling ligger utenfor mandatet til pasientforløp og er ikke inkludert.

    Målgruppe

    Tjenesteytere og ledere innenfor spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjenester som har ansvar for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander.

    Pasientmålgruppen er primært pasienter med en sammensatt smertetilstand uten kjent årsak som har vart over tid.

    Rettslig grunnlag og grad av normering

    Forløpstider i pasientforløpet er ikke rettslig bindende. Pasientrettighetsloven og forskrift om prioritering i helsetjenester er førende for det lovmessige grunnlaget. Individuelle vurderinger er nødvendig for å ivareta forsvarlighetskravet. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker forløpet skal dette dokumenteres (jamfør journalforskriften § 6, bokstav g - lovdata.no).

    Styrken på anbefalingene kan leses ut fra ordlyden i anbefalingsteksten. Begrepene «… bør» og «det anbefales» benyttes ved en sterk anbefaling, og vil i de fleste situasjoner være svarende faglig god praksis. Begrepet «… skal» og «… må» benyttes dersom anbefalingen er forankret i lov/forskrift eller det anses som faglig uforsvarlig å gjøre noe annet.

    Begrepene «… kan» og «det foreslås» benyttes ved svake anbefalinger. Ulike tiltak kan være riktig for ulike pasienter, og helse- og omsorgspersonell må bidra til å vurdere hva som er riktig i den enkelte situasjon.

    Koding og monitorering

    Målepunkter er innført for å følge med på om pasientforløpene etterleves. Dette gir mulighet til å følge med på om forløpstidene overholdes, og om utredningen har det tverrfaglige fokuset som pasientforløpet legger til opp til. Data rapportert fra spesialisthelsetjenesten til Norsk pasientregister brukes i monitoreringen. Det benyttes allerede etablerte koder i vanlig rapportering, samt noen koder særskilt for dette pasientforløpet.

    Pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander er et utredningsforløp, og målepunktene gir ikke informasjon om behandling eller utfall av behandling.  

    Tilstøtende normerende publikasjoner

    Følgende publiserte produkter fra Helsedirektoratet er referert til i pakkeforløpet:

    Prioriteringsveilederen for smertetilstander

    Veileder om rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator

    Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov

    Veileder for drift og organisering av tverrfaglige smerteklinikker (under revisjon)

    Aktivitetshåndboken (under revisjon)

    Veileder for kommunale frisklivssentraler

    Arbeidsprosess

    Pasientforløpet er utarbeidet med en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskning, klinisk erfaring og brukererfaring er lagt til grunn i utviklingsarbeidet.

    Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en bredt sammensatt ekstern arbeidsgruppe med representanter fra brukerorganisasjoner og relevante fagmiljø.

    Deltakere:

    • Nina Lang, Psykolog, Diakonhjemmet sykehus/Norsk psykologforening
    • Astrid Torgersen Lunestad, Fagkoordinator i Landsforeningen for kvinner med bekkenleddsmerter
    • Astrid Woodhouse, Norsk fysioterapeutforbund
    • Holger Skjeie, spesialist i allmennmedisin, Bystranda legesenter/Norsk forening for allmennmedisin
    • Rune-Armand Strømberg, leder i foreningen for Kroniske smertepasienter
    • Karen Walseth Hara, rådgivende overlege, NAV Trøndelag, Arbeids- og velferdsdirektoratet
    • Borrik Schjødt, Psykologspesialist, Helse Vest
    • Tone Elise Westgaard, avdelingsleder UNN, Helse Nord
    • Audun Stubhaug, leder, avdeling for smertebehandling, Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst
    • Astrid Brautaset, Overlege, St.Olavs hospital, Helse Midt-Norge
    • Ståle Mathiassen, spesialist i fys.med, Helse Stavanger
    • Harald Sundby, spesialist i allmennmedisin, Kalveskinnet legesenter til 01.02.21

    Intern prosjektgruppe:

    • Prosjektleder: Eva Margrethe Bjerkmann, avd. prosjekt og tjenestedesign, Helsedirektoratet
    • Petter Borchgrevink, leder av smerteklinikk, St.Olavs hospital, Helse Midt-Norge, faglig rådgiver i prosjektet (01.10.2020-30.09.2021)
    • Magne Jebe Rekvig, seniorrådgiver, avd. kommunale helse- og omsorgstjenester
    • Turid Nygaard Dager, seniorrådgiver, avd. psykisk helse og rus
    • Cathrine Hannevig Welle-Watne, seniorrådgiver, avd. retningslinjer og fagutvikling
    • Cesilie Aasen, seniorrådgiver, avd. retningslinjer og fagutvikling
    • Terje Totland, seniorrådgiver, avd. velferdsteknologi og rehabilitering
    • Ingunn Løvstad Sørensen, seniorrådgiver, avd. spesialisthelsetjenester
    • Bente Urfjell, seniorrådgiver, avd. helseregistre
    • Mona Svanteson, seniorrådgiver, avd. retningslinjer og fagutvikling

    Habilitet

    Alle eksterne arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Mulige interessekonflikter er kartlagt, og habiliteten vurdert. Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å tvile på medlemmenes habilitet.

     

     

    Sist faglig oppdatert: 10. juni 2022