ForsidenHjerneslagOppfølging og rehabilitering ved hjerneslagRehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet

Målepunkt 16

Tidspunkt for poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten i tråd med sjekkliste

Tidspunkt

Tidspunktet registreres som dato for gjennomført poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten

Forløpstid

Målepunktet benyttes for å beregne tid (måneder) fra pasienten er innlagt i slagenhet til det er gjennomført poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten ifølge sjekkliste

Mål:

Poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten ifølge sjekkliste er utført innen 3 måneder (+/- to uker) for 80 % av pasientene

  • Teller: Antall pasienter med hjerneslag som har vært til poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten etter hjerneslaget.
  • Nevner: Alle pasienter med hjerneslag som ikke er utskrevet til sykehjem, men er utskrevet fra slagenheten med diagnosen hjerneslag

Informasjon

For pasienter med lavt funksjonsnivå og stort omsorgsnivå (sykehjemsbehov) er nytten av en poliklinisk etterkontroll usikker, og ofte vil en rådgivning og samarbeid mellom tilsynslege og spesialisthelsetjenesten være mer hensiktsmessig for slike pasienter.

Der det foreligger lange avstander til sykehuset, kan man benytte telemedisinsk oppfølging/kontakt sammen med kommunal aktør/fastlege som alternativ til konsultasjon ved spesialistklinikk. Telemedisinsk oppfølging skal dokumenteres og begrunnes.

Se anbefaling om anbefaling om kontroll etter gjennomgått hjerneslag i nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, 

Kontrollen bør omfatte:

  1. årsaker til og alvorlighetsgraden av hjerneslaget
  2. forebyggende behandling
    • vurdering av indikasjon for platehemmere/antikoagulasjon
    • Legemidler og behandlingsmål vedrørende blodtrykk, lipidprofil og diabetes
    • Eventuelle bivirkninger og kontroll av Hb, kreatinin, leverprøver, CK, INR og elektrolytter
    • Sunne levevaner med regelmessig fysisk aktivitet, røykekutt, vektkontroll, alkoholmoderasjon og sunn kost
    • Etterlevelse av forebyggende behandling og plan for videre oppfølging av denne
  3. Rehabilitering. Det skal vurderes om det er det behov for tiltak vedrørende:
    • ADL-funksjo
    • mobilitet/gangfunksjon
    • spastisitet
    • smerter
    • inkontinens
    • seksualitet og samliv
    • kommunikasjon/språk
    • synsfunksjon
    • angst/depresjon
    • kognisjon
    • fatigue
    • aktiviteter og deltakelse, for eksempel arbeid, bilkjøring, fritid/hobby
    • sosiale relasjoner, familierelasjoner eller mestringsstrategier
  4. Plan videre
    • Plan for videre evaluering og oppfølging av sekundærprofylakse
    • Plan for videre rehabilitering, inkl. behov for individuell plan

Ettersom kontrollen i spesialisthelsetjenesten omfatter mange forhold vedrørende pasientens situasjon inkludert sekundærprofylakse og rehabilitering, bør dette for de fleste pasienter være en tverrfaglig vurdering.


Sist faglig oppdatert: 26. november 2019

Helsedirektoratet (2019). Poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 26. november 2019, lest 26. januar 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/hjerneslag/oppfolging-og-rehabilitering-ved-hjerneslag/rehabilitering-i-spesialisthelsetjenesten/poliklinisk-kontroll-i-spesialisthelsetjenesten

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no
Kontakt oss

Helsedirektoratet
Vitaminveien 4
Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo
0483 Oslo

Nyheter
Presse
Abonnere på innhold
Ledige stillinger
Konferanser og kurs
Høringer
Personvernerklæring
Facebook
Twitter