Poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten
Målepunkt 16
Tidspunkt for poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten i tråd med sjekkliste.
Tidspunkt
Tidspunktet registreres som dato for gjennomført poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten.
Forløpstid
Målepunktet benyttes for å beregne tid (måneder) fra pasienten er innlagt i slagenhet til det er gjennomført poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten ifølge sjekkliste.
Mål
Poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten ifølge sjekkliste er utført innen 3 måneder (+/- to uker) for 80 % av pasientene.
Andel beregnes ut fra følgende
- Teller: Antall pasienter med hjerneslag som har vært til poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten etter hjerneslaget.
- Nevner: Alle pasienter med hjerneslag som ikke er utskrevet til sykehjem, men er utskrevet fra slagenheten med diagnosen hjerneslag
Informasjon
For pasienter med lavt funksjonsnivå og stort omsorgsnivå (sykehjemsbehov) er nytten av en poliklinisk etterkontroll usikker, og ofte vil en rådgivning og samarbeid mellom tilsynslege og spesialisthelsetjenesten være mer hensiktsmessig for slike pasienter.
Der det foreligger lange avstander til sykehuset, kan man benytte telemedisinsk oppfølging/kontakt sammen med kommunal aktør/fastlege som alternativ til konsultasjon ved spesialistklinikk. Telemedisinsk oppfølging skal dokumenteres og begrunnes.
Se anbefaling om anbefaling om kontroll etter gjennomgått hjerneslag inasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag,
For pasienter uten funksjonssvikt - mRS 0-1
Kontrollen bør omfatte en vurdering med Barthel ADL index, mRs og NIHSS:
- årsaker til og alvorlighetsgraden av hjerneslaget
- forebyggende behandling
- vurdering av indikasjon for platehemmere/antikoagulasjon
- Legemidler og behandlingsmål vedrørende blodtrykk, lipidprofil og diabetes
- Eventuelle bivirkninger og kontroll av Hb, kreatinin, leverprøver, CK, INR og elektrolytter
- Sunne levevaner med regelmessig fysisk aktivitet, røykekutt, vektkontroll, alkoholmoderasjon og sunn kost
- Etterlevelse av forebyggende behandling og plan for videre oppfølging av denne
- Andre forhold som bør vurderes:
- er det vansker som tilsier videre tiltak, utredning eller rehabilitering?
- Plan videre
- Plan for videre evaluering og oppfølging av sekundærprofylakse
For pasienter uten funksjonssvikt - mRS 2-4
Kontrollen bør omfatte en vurdering med Barthel ADL index, mRs og NIHSS:
- Rehabilitering. Det skal vurderes om det er det behov for tiltak vedrørende:
- ADL-funksjon: en vurdering med Barthel ADL index, mRs og NIHSS
- mobilitet/gangfunksjon
- spastisitet
- smerter
- inkontinens
- seksualitet og samliv
- kommunikasjon/språk
- synsfunksjon
- angst/depresjon
- kognisjon
- fatigue
- aktiviteter og deltakelse, for eksempel arbeid, bilkjøring, fritid/hobby
- sosiale relasjoner, familierelasjoner eller mestringsstrategier
- Plan videre
- Plan for videre evaluering og oppfølging av sekundærprofylakse
- Plan for videre rehabilitering, inkl. behov for individuell plan
Ettersom kontrollen i spesialisthelsetjenesten omfatter mange forhold vedrørende pasientens situasjon inkludert sekundærprofylakse og rehabilitering, bør dette for de fleste pasienter være en tverrfaglig vurdering.
Sist faglig oppdatert: 17. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 17. mars 2022, lest 27. september 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/hjerneslag/oppfolging-og-rehabilitering-ved-hjerneslag/rehabilitering-i-spesialisthelsetjenesten/poliklinisk-kontroll-i-spesialisthelsetjenesten