Hopp til hovedinnholdet

KAPITTEL 1
Introduksjon til diagnostisk pakkeforløp

Generelt om uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom

Alvorlig, ikke-akutt sykdom starter ofte med uspesifikke symptomer. Tretthet, vekttap, smerter og anemi er hyppige symptomer/funn i befolkningen. I de fleste tilfeller er dette ikke uttrykk for alvorlig sykdom. For fastlegen er det en stor faglig utfordring å vurdere om slike symptomer skal lede til omfattende utredning. Fravær av spesifikke symptomer og funn nødvendiggjør en bred utredning av flere organsystemer. Fastlegens rolle er primært å identifisere alvorlig syke pasienter, men også å ivareta filterfunksjonen og å hindre overdiagnostisering og overbehandling.

Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever ofte forlenget utredningstid. Dette kan gi dårligere prognose, og er også en stor belastning for pasienten og dennes pårørende.

Erfaringer fra Danmark og Universitetssykehuset i Nord-Norge tilsier at det per 100 000 innbyggere kan forventes henvist to til fire personer til Diagnostisk pakkeforløp per uke. Andelen med kreft blant disse er fra 10 til 30 prosent. Det avdekkes også mange tilfeller av annen alvorlig behandlingskrevende sykdom.

Kliniske retningslinjer

Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft er basert på:

  • Den Danske Sundhetsstyrelsens «Diagnostisk pakkeforløb for patienter med uspecifikke symptomerpå alvorlig sygdom, der kunne være kræft» av 2012
  • Erfaringer fra pilotprosjekt ved Diagnostisk Enhet UNNTromsø, nedfelt i rapport til Helse-Nord, mai 2014

Lokale og regionale diagnostiske sentre

Innledende utredning starter vanligvis hos fastlegen, og i noen tilfeller hos annet helsepersonell. I mange tilfeller vil mistanke om alvorlig sykdom vokse frem gradvis. Omfanget av utredning som gjøres før henvisning til spesialisthelsetjenesten vil variere. Noen ganger er indikasjon for henvisning åpenbar allerede ved første konsultasjon hos fastlegen. Også leger i spesialisthelsetjenesten eller andre med henvisingsrett kan henvise til Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft.

Utredning i Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft gjøres fortrinnsvis i Diagnostisk senter der det er opprettet. Alle helseregioner skal opprette minst ett Diagnostisk senter. Helseregionene kan velge å opprette lokale diagnostiske sentra innenfor rammene av lokalsykehusenes medisinske avdelinger. Hvis regionen velger en modell med flere diagnostiske sentra, skal Diagnostisk senter ved universitetssykehuset i regionen ha en regional funksjon og ta i mot pasienter fra lokale diagnostiske sentra ved behov.

Potensielle henvisere skal ha god mulighet for dialog med Diagnostisk senter.

Forløpskoordinering

Koordinering av pasientforløpet skal sikre et effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, uten unødvendig forsinkelse og med tett samarbeid mellom alle involverte avdelinger og spesialister. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer som har tett og løpende kontakt med pasient og involverte instanser.

Det tverrfaglige/multidisiplinære team (MDT)

Diagnostisk senter har ansvar for gjennomføring av nødvendige tverrfaglige drøftelser om enkeltpasienter. Pasientene i diagnostiske pakkeforløp er svært forskjellige. Permanente tverrfaglige team er derfor ofte ikke hensiktsmessig. Tverrfaglige drøftelser vil vanligvis skje ad hoc med de deltagere som er relevante. Det er imidlertid hensiktsmessig å etablere nettverk av fagfolk som kjenner aktiviteten i et regionalt Diagnostisk senter. Erfaringsmessig vil det hyppig være behov for deltagelse fra revmatolog, gastroenterolog, radiolog, hematolog, gastrokirurg, gynekolog og urolog. Ved opprettelsen av et regionalt Diagnostisk senter anbefales det å etablere tidlig kontakt med ressurspersoner innenfor disse fagfeltene.

Informasjon og dialog med pasienten

Målet er at pasient og pårørende opplever god informasjon, involvering, innflytelse, medvirkning og dialog gjennom hele forløpet. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om det videre forløpet. Hvis pasienten ikke er i stand til å medvirke, involveres pårørende eller utpekt verge.

Kommunikasjonen med pasient og pårørende skal i alle sammenhenger baseres på respekt og empati. Informasjon og dialog skal skje på en hensynsfull måte og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som f.eks. alder, sosiale situasjon, språk, uttrykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pårørende.

I den utstrekning pasienten ønsker det skal pårørende involveres gjennom hele pasientforløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pårørende også kan ha selvstendige behov som skal ivaretas og tas hensyn til.Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen skal pasient og pårørende løpende involveres og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet.Tolketjeneste benyttes ved behov.

Sykehusene skal - i samarbeid med aktuelle pasientforeninger - legge til rette for samtaler med godkjente likepersoner dersom kreftpasienter og/eller deres pårørende ønsker dette.

Flytskjema

Først publisert: 22. desember 2015 Sist faglig oppdatert: 19. august 2016