5. Oppfølging og kontroll av bukspyttkjertelkreft

Oppfølging av opererte pasienter

Etterkontroll på kirurgisk poliklinikk fire til seks uker etter operasjonsdato, for å få informasjon om endelig histologi og for å avklare om pasienten har komplikasjoner som ikke er ivaretatt. Dette kan være ernæringssvikt, forsinket ventrikkeltømning og funksjonssvikt generelt.

Etterkontroll ved kirurgisk poliklinikk utover denne ene kontrollen vurderes individuelt. Det er ikke vist at fast oppfølging ved sykehuspoliklinikk med regelmessig bildediagnostikk gir bedre overlevelse.

Pasienter som starter med adjuvant kjemoterapi følges ved kreftavdelingen i de seks månedene behandlingen varer. Bildediagnostikk gjøres ved avsluttet behandling.

Det er i hovedsak fastlegen som følger pasientene videre. Vurdering av allmenn- og ernæringstilstand og oppmerksomhet på endokrin og eksokrin pancreassvikt er viktig. Behov for ensymsubstitusjon ved eksokrin svikt må vurderes. Ved mistanke om tilbakefall av kreftsykdommen, henvises pasienten til nytt pakkeforløp.

Oppfølging av ikke-opererte pasienter

Pasienten vurderes for eventuell tumorrettet kjemoterapi ved kreftavdeling, og følges ved denne avdelingen mens behandlingen pågår. Det er viktig med god støtte fra og lett tilgang til fastlegen, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. God dialog mellom involverte leger og behandlingsenheter er en forutsetning.

Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den lege/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt.

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva han/hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor pasienten kan henvende seg med problemer.

Pasient og pårørende informeres om

• kontrollopplegg
• hensikt
• hvilke undersøkelser som gjøres
• tidsforløp
• vanlige fysiske eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling.

Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Ved mistanke om tilbakefall hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning planlegges.

Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den lege/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt.

Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere bukspyttkjertelkreft, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt.

Tilbud om informasjon fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner vurderes individuelt.

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter.

Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.