6. Om pakkeforløpet

Arbeidsprosess

Pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus for barn og unge i barnevernet er kunnskapsbasert. Det innebærer at forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn. En arbeidsgruppe med representanter fra brukerorganisasjoner, fagmiljøer og relevante tjenester utarbeidet et forslag til samhandlingsforløp.

Eggs Design fasiliterte arbeidet i arbeidsgruppen. De hadde et eget møte med Forandringsfabrikken som følge av behov for avklaringer. Forandringsfabrikken var ikke enige i arbeidsgruppens utkast til samhandlingsforløp og deltok ikke videre i arbeidsgruppen. Basert på arbeidsgruppens forslag har Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utarbeidet samhandlingsforløpet etter modell av Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Fra våren 2019 ble betegnelsen på samhandlingsforløpet Pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus for barn og unge i barnevernet.

Begge direktorater har hatt pakkeforløpet på intern høring før den felles eksterne høringen som hadde høringsfrist 5. juli 2019. Direktoratene mottok 34 høringssvar. Det var en overvekt av innspill fra helsesektoren, men også kommunale barnevernstjenester, interesseorganisasjoner, brukerorganisasjoner, Bufetat og kompetansentre har gitt høringssvar. Alle medlemmer i arbeidsgruppen har også gitt høringssvar.

Høringsinstansene stilte seg i hovedsak positive til at det utarbeides et pakkeforløp. De fleste stilte seg også positive til det konkrete forslaget til pakkeforløp. De trakk spesielt frem at barnas stemme kommer tydelig frem gjennomgående i forløpet, og at pakkeforløpet gir en konkret operasjonalisering av samhandlingsaktiviteter. Eksempler på forbedringsinnspill fra høringsinstansene var behov for tydeliggjøring av de ulike tjenestenes ansvar, kompetanse i tjenestene, økt fokus på implementering og bevisstgjøring på at undersøkelsesfasen ofte er familiens/barnas første møte med barnevernet.

Direktoratene har gjennomgått alle høringssvar og dokumentert med begrunnelse hvilke høringssvar som er/ikke er tatt til følge.

Arbeidsgruppe 

Ekstern fagansvarlig: Mette Bengtson, avdelingsdirektør, Bufetat region øst 

Deltagere:

  • Ane Bekkestad Fjose, Sykehuset Innlandet, (Helse Sør-Øst RHF) 
  • Espen Johnsen, psykologspesialist, Sykehuset Levanger (Helse Midt RHF) 
  • Leoul Mekononen, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) øst og sør 
  • Anika, Forandringsfabrikken 
  • Gloria, Forandringsfabrikken 
  • Ruzzel Solberg, Landsforeningen for barnevernsbarn 
  • Martine Antonsen, Mental Helse Ungdom 
  • Kristine Berbom, Bærum kommune, barnevernstjenesten 
  • Kjersti Hillestad Hoff, Oslo kommune, Barne- og familieetaten 
  • Mette Barth Andersen, Drammen kommune, barnevernstjenesten 
  • Jørgen Tronstad, Marker kommune, barnevernstjenesten 
  • Atle Grønstøl, Fylkesmannen i Østfold 
  • Hans Terland, Bufetat, region sør 
  • Renate Horgheim, Lørenskog kommune; 50 % Forebyggende psykisk helsetjeneste og 50 % Barnevernstjeneste 
  • Wenche Øiestad, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet 
  • Nina Wiggen, Norsk forening for allmennmedisin 
  • Anne-Margrethe Sletbak, psykologspesialist, Nic Waals Institutt, Lovisenberg diakonale sykehus 

Sekretariat 

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 

Begrepsavklaring

  • Barn omfatter alle barn og unge under 18 år, og unge som mottar ettervern fra barnevernet inntil fylte 23 år. Ettervernstiltak er frivillig, bortsett fra der vedtak etter barnevernloven § 4-24 er fattet før barnet fyller 18 år. Barnevernloven § 1-3 andre ledd: Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Jf. likevel § 4-24 tredje ledd. Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. § 4-1.
  • Foreldre: Den eller de med foreldreansvar og/eller omsorg for barnet. 
  • Helsetjenester: Omfatter både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten ved psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne
  • Kartlegging: Systematisk innhenting av informasjon for å forstå barnets situasjon og behov. 
  • Utredning: Brukes om å gå i dybden på et avgrenset område. I samhandlingsforløpet brukes begrepet om utredning i psykisk helsevern
  • Undersøkelse: Brukes om barnevernstjenestens undersøkelse, regulert i barnevernloven § 4-3. Som ledd i undersøkelsen gjør barnevernstjenesten ulike kartlegginger.
  • Bekymring for barnets psykiske helse: En skjønnsmessig vurdering basert på kjente risikofaktorer og bekymringstegn hos barnet som den ansatte i helsetjenesten eller barnevernstjenesten er kjent med  
  • Psykiske plager/vansker: Tilstander som oppleves som belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som psykiske lidelser (diagnoser). 
  • Psykiske lidelser: Bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt, og medfører ofte nedsatt funksjonsevne i dagliglivet. 
  • Rusmiddelproblemer: Avhengighet, skadelig bruk og misbruk av rusmidler

Målsetting

Målet med pakkeforløpet er at barn og unge i barnevernet blir kartlagt og utredet for eventuelle psykiske vansker og rusmiddelproblemer i helsetjenesten, slik at de kan få nødvendig helsehjelp ved behov.

Pakkeforløpet beskriver ansvar, oppgaver og samarbeid mellom den kommunale barnevernstjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten for barn og unge. Pakkeforløpet gir også råd til hvordan samarbeidet kan innrettes, slik at tjenestene sammen sikrer tidlig kartlegging og utredning av barn i barnevernet.


Bufdir

Pakkeforløpet er utarbeidet av Helsedirektoratet og Bufdir

Sist faglig oppdatert: 26. juni 2020